– Denne tildelingen betyr mye for fagmiljøet vårt innen bioingeniør. Vårt første kull startet nå i høst og veldig mange søkte seg til oss våren 2020, noe som viser at studiet allerede er attraktivt. Tildelingen gjør at bioingeniørutdanningen blir enda mer interessant både for studentene som allerede har startet på studiene hos oss, men også våre samarbeidspartnere og fremtidige studenter, sier dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, Maria Hörnell Willebrand.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har totalt vedtatt å tildele 83 millioner kroner fordelt på 19 prosjekter fra 12 ulike institusjoner. At 4,9 millioner blir tildelt dette prosjektet gjør at fagmiljøet vårt får muligheten til å jobbe tettere med de andre utdanningene i Norge og sammen med praksisfeltet. Prosjektet er forankret i UHR-HS sitt fagorgan for utdanning og forskning innen bioingeniørfag, og det er sju utdanningsinstitusjoner og ni helseforetak som samarbeider.
Stolt over tildelingen
Leder i Nasjonalt fagorgan for utdanning og forskning innen bioingeniørfag (NFO), Heidi Andersen, gleder seg over tildelingen.
– Jeg føler på en vanvittig stolthetsfølelse overfor forskningsgruppa som har skrevet en så god søknad, og har fått tildelt så mange midler til et så utrolig spennende og ikke minst viktig prosjekt. For fagmiljøet ved HINN vil nok dette resultere i økt motivasjon, inspirasjon og glede, sier Andersen.
Det unike med akkurat dette samarbeidsprosjektet og forskningsgruppa EduMedLab er at det er representanter fra alle de sju bioingeniørutdanningene i Norge. Andersen sier NFO lenge og av flere grunner har ønsket å skape mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene.
– Det handler om å skape en delingskultur hvor man deler av egne erfaringer, digitale og analoge læringsverk og laboratorieøvelser, men fra vår side handler det også om at vi har et ønske og et mål om å ha en viss kvalitetssikring av de sju bioingeniørutdanningene, sier Andersen.
– Utdanningene innen bioingeniørfag ser et behov for økt erfaringsdeling, samskaping og samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og med arbeidslivet, nettopp for å sikre oppdatert arbeidslivsrelevans. Her får vi en gyllen anledning til å jobbe i team og samskape med aktører fra arbeidslivet og de andre bioingeniørutdanningene, sier førsteamanuensis ved fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, Elisabeth Ersvær.
Fellesprosjekt med tre delprosjekt
Prosjektet består av tre delprosjekt, der det første grovt sett handler om at studenter, praksisveiledere og lærere samskaper profesjonsrelevante caser. Dette vil foregå både digitalt og på årlige fysiske workshops. I delprosjekt 2 vil prosjektet ved hjelp av design-thinking prosess identifisere utfordringer og mulige løsninger for tre viktige målsetninger, mens delprosjekt 3 omhandler kommunikasjons- og spredningsaktiviteter, som inkluderer nettside, nyhetsbrev og webinarer.
På kort sikt så vil også studentene våre merke effekten av tildelingen til prosjektet, da de blir involvert. Studentrepresentanter er med i prosjektets styringsgruppe, og studenter er også en aktiv part i case-innsamling og case-utvikling gjennom arbeidskrav i ekstern praksis. I del 2 av prosjektet vil studentene inngå som en naturlig del i trepartssamarbeidet (student-praksisveileder-UH-lærer).
Effekt på kort og lang sikt
– På lengre sikt vil studentene merke effekten ved at vi har en oppdatert og relevant utdanning, som har jevnlige og gode kontaktpunkter med praksisfeltet – ikke bare når studentene er i praksis. Studentaktiv undervisning er også et nøkkelord for prosjektet, sier Ersvær.
Tildelingen kommer som følge av en søknad som ble sendt inn til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i høst. Søknaden er nå innvilget, med et tilsagn på 4,9 millioner kroner. I begrunnelsen får søknaden karakteren 6,3 på en skala fra 1-7, der 6 beskrives som svært godt og 7 beskrives som fremragende. I begrunnelsen står det at prosjektet møter utlysningens mål på en fremragende måte.
– Denne tilbakemeldingen er vi veldig fornøyd med. Søknaden har vært på innspillsrunder blant alle samarbeidspartnerne våre flere ganger, og jeg tror den prosessen har vært svært nyttig for kvaliteten på søknaden, sier Ersvær.
Det siste året med covid-19 pandemien har bevist at bioingeniørutdanningene i Norge utdanner helsepersonell det er stort behov for. Prosjektet i seg selv er derfor svært dagsaktuelt og viktig.
– Bioingeniørene er en av helsevesenets viktigste ressurser. De medisinske laboratoriene og bioingeniøryrket har utviklet seg dramatisk de siste tiårene, for eksempel med stadig mer avansert teknologi, automatisering og persontilpasset medisin. Evnen til å holde seg kontinuerlig faglig oppdatert blir stadig viktigere, mener Ersvær.