Et fullsatt auditorium med representanter fra store deler av beredskaps-Norge ble torsdag presentert for et komplekst utfordingsbilde som vil kreve mye av oss og våre naboer i Norden i årene som kommer.
Føre var
Tidligere forsvarssjef og nå leder av Totalberedskapskommisjonen, Harald Sunde, kunne engasjert fortelle forsamlingen at vi står ovenfor et systemskifte med bakgrunn i et komplisert utfordingsbilde.
Krigen i Ukraina brakte med seg usikkerhet og et trusselbilde i Europa som hadde vært fraværende i flere tiår. Nå i 2023 må Norge ikke bare forholde seg til teknologisk utvikling, klimaendringer og demografiske endringer – men også en fornyet stormaktsrivalisering som følge av den pågående krigen.
- Totalberedskapskommisjonen mener at Norge nå trenger en nasjonal sikkerhets- og beredskapsstrategi, og aller helst også en ny langtidsplan for sivil beredskap, slik vi har for forsvaret vårt, sa Sunde. Han la til at vi nå står foran et skille der vi må gå fra å være «just in time» til «føre var».
Totalberedskapskommisjonen leverte sin rapport på over 400 sider i juni i år. Den har så langt mottatt over 220 høringsuttalelser, noe som er et svært høyt antall. Harald Sunde kunne fortelle at det er et bevisst valg at rapporten har fått navnet «Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid».
Mobilisering av folket
Til stede på konferansen var også Statsforvalteren i Innlandet, Knut Storberget. Han er leder for Forsvarskommisjonen av 2021.
- Vi må ha en ny diskusjon om beredskap, ulik alle andre vi har hatt tidligere. Det er alvor nå, innledet Storberget. Han påpekte at det vil bli viktig å mobilisere folk og å bygge kapasiteter de neste 10-20 årene. Dette vil kreve mye av politikerne og den politiske debatten – mer enn tidligere.
Storberget var også opptatt av hvordan de siste årenes utfordringsbilde med klimautfordringer, pandemi og krig i Europa vil prege de veldig unge som vokser opp i dag. Hvordan blir fremtiden deres? Det er den vi må forsøke å trygge med å ruste oss for en usikker fremtid.
Rapporten til Forsvarskommisjonen ligger ute på Spotify, og har så langt rundt 35.000 nedlastinger. Den er med andre ord lett tilgjengelig for de som måtte ønske å høre mer.
Norge – en del av Norden
Både Per Lund, kommandørkaptein ved Forsvarshøgskolen i Sverige, og generalmajor Lars Sivert Lervik, sjef Hæren, var i sine innlegg opptatt av hvordan NATOs grenser vil endre seg når og hvis Finland og Sverige blir en del av forsvarsalliansen. NATO vil blant annet få en betydelig lengre grense mot den fremste trusselen for vår sikkerhet, Russland.
Lund kunne fortelle at Sverige i 2022 fikk et nytt beredskapssystem, og at landet ser sin sivile beredskapsplanlegging opp mot vertslandsstøtteavtalen Sverige allerede har med NATO. Han var opptatt av at Sverige trenger et sterkt nordisk samarbeid om sivil beredskap og å styrke sitt transatlantiske samarbeid.
Sjef Hæren la frem Forsvarssjefens fagmilitære råd, som i svært korte trekk går ut på at Norge må være forberedt på å ta et større ansvar for egen sikkerhet i fremtiden. Det vil kreve en styrking av Forsvaret som må skje raskt.
Styrkingen vil kreve åtte milliarder mer i året til Forsvaret i tidsrommet 2025-2031, og det skisseres en gradvis utvikling der man først utbedrer svakheter, for deretter å investere i maritim overflatestruktur, langtrekkende presisjonsvåpen og luftvern. I tillegg trenger Forsvaret flere mannskaper.
Utfordringer også innenlands
Behovet for økt grunnutdanning og flere mannskaper, påpekte også stabssjef Lars Aune i Politidirektoratet (POD). Han kunne fortelle at politiet i dag har et utstrakt samarbeid med svensk politi, og at det også for politiet nå eksisterer et krevende utfordringsbilde med både digital, organisert og arbeidslivskriminalitet.
- Vi må bygge samvirke og egen beredskapsevne, sa Aune til forsamlingen.
Selv om enigheten var stor mellom torsdagens foredragsholdere om hvilke vei Norge bør gå for å trygge samfunnet, avhenger den videre utviklingen av politiske beslutninger og bevilgninger.
Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Per Martin Sandtrøen, Hilde Bøhn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, regionsdirektør Jon Kristiansen i NHO Innlandet, fylkesberedskapssjef hos Statsforvalteren i Innlandet, Asbjørn Lund og Odin Johannessen, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd medvirket også i løpet av konferansen. Kari Toft var konferansier.
Beredskapskonferansen i Innlandet arrangeres årlig, og er et samarbeid mellom Statsforvalteren i Innlandet, Innlandet fylkeskommune, Politiet, Midt-Hedmark brann og redning, Terningen Arena og Høgskolen i Innlandet.