– På Evenstad venter vi ikke på framtidas energiløsninger, men bidrar til å skape dem i dag, sier dekan Maria Hörnell Willebrand ved fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi.
Forsker på energisystemet
Som dekan er hun ansvarlig for 245 studenter ved høgskolens minste studiested, rett ved Glomma i Stor-Elvdal kommune. Studiestedet utmerker seg med et energisystem som regnes som et av de mest avanserte mikronettene i landet.
De ti bygningene til høgskolen på Evenstad eies av Statsbygg som har vært en aktiv partner i å utvikle moderne og fleksible energiløsninger.
– Energisystemet som Statsbygg har skapt sammen med oss har vært gjenstand for forskning i flere år. Erfaringene er viktige og til inspirasjon langt utover Evenstad, sier Hörnell Willebrand.
- Se Statsbygg sine sider om studiested Evenstad (statsbygg.no)
Avansert mikronett
Et strømstyringssystem er hjernen i energianlegget. Dette henter strøm fra et såkalt CHP-anlegg som utvinner biogass fra treflis. I tillegg produseres det strøm og varme med solceller og et solvarmeanlegg.
Strømmen som produseres lagres i en batteripark som i perioder sender overskuddsstrøm ut på strømnettet. Om nødvendig henter styringssystemet lokalprodusert vannkraft fra det lokale kraftselskapet.
Et ladeanlegg kan både fylle strøm på batteriene til el-biler, eller hente energi fra el-bilene på tider av døgnet med høyt forbruk i mikronettet.
Energianlegget bidrar til at hovedhuset på studiestedet er Norges første nullutslippsbygg etter ZEB-COM-standarden.
Det innebærer at bygget gjennom levetiden sin skal ha null klimagassutslipp ved at lokal, fornybar energiproduksjon kompenserer for utslipp av klimagasser fra bygging og drift av bygget.
Statsbygg etablerte nylig Mikroforum som skal bidra til å spre erfaringer med mikronett og energiteknologi. Erfaringer fra Evenstad blir sentrale i forumet.
Høgskolens miljøstrategi
– Ambisjonen vår er å være en krevende og samarbeidsorientert leietaker knyttet til klima og miljø. Selv om Evenstad har kommet lengst, skal de andre studiestedene følge etter slik at alle bygg blir mer bærekraftige og fremtidsrettede, sier eiendomsdirektør Jan Aasen ved høgskolen.
Bygninger står for 40 prosent av verdens energibruk og en tredel av alle klimagassutslipp.
Samlet utgjør høgskolens bygningsmasse rundt 100 000 kvadratmeter. Derfor er potensialet for å redusere høgskolens klimafotavtrykk stort.
– Vi jobber for at alle studiesteder på sikt skal ha fjernvarme, jordvarme eller annen miljøvennlig energi som hovedkilde for oppvarming, sier Aasen.
Han forklarer at høgskolen vil stille strenge krav både til nye bygg og ved rehabilitering av gamle.
– For eksempel ønsker vi at det legges til rette for å produsere energi fra solceller og varmelagring, og at energien kan brukes på studiestedene, avslutter han.
Høgskolen i Innlandet har laget en egen plan for utvikling av studiestedene sine. Denne gir klare miljøambisjoner knyttet til studiestedene.