– Dette synes vi er veldig stas!
Erik Hagaseth Haug er leder for institutt for sosialvitenskap og veiledning på Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Han er nesten like blid som de to han nettopp har ansatt.
– Jeg er kjempeglad for å få kontrakt, sier Hege Christin.
– Kjempegøy, sier Tom Remi.
– Vi trenger dem for å lage en god utdanning til de som skal bli vernepleiere, forteller Hagaseth Haug.
- Se videoportrett av de to her: Meningen med arbeid for mennesker med utviklingshemming
Stemmen fra brukerne
Avtalen ble signert uten voldsom pomp og prakt i lokalene til vernepleierutdanningen på Lillehammer mandag formiddag.
Men mangelen på pomp og prakt ble oppveiet av mye glede, feststemning og store smil på alle de involverte.
Avtalen Kongsmo og Nilsson har skrevet under er så vidt man vet den første i sitt slag på høgskolen. Det å ansette mennesker med utviklingshemming i slike stillinger er ikke dagligdags.
– Det viktigste i avtalen er å bringe inn stemmen fra brukerne. Vi vil at de to skal være brukerrepresentanter inn sammen med de andre lærerne på studiet, forteller Hagaseth Haug.
Og ikke minst skal de altså bidra inn mot studentene.
– Det å gå inn her og faktisk snakke med studentene og være synlig i studentgruppa blir en viktig del av jobben, forteller Hagaseth Haug.
Gleder seg
Tom Remi Kongsmo og Hege Christin Nilsson er ikke helt ukjent med høgskolen fra før. I tre år var de nemlig med i ei forskningsgruppe i et prosjekt ledet av førsteamanuensis Frank Jarle Bruun.
I starten av juli ga de ut boka "Vi er medforskere!". Der er en av konklusjonene nettopp at utviklingshemmede bør få mer ansvar i arbeidslivet.
Og dette har da høgskolen tatt på alvor.
– Det blir bra å kunne fortsette det gode arbeidet vi har gjort tidligere, sier Tom Remi.
– Det skal bli morsomt å jobbe her på høgskolen med studentene, følger Hege Christin opp.
– Tror du dere kan hjelpe studentene til å bli bedre vernepleiere når de er ferdige?
– Ja!
– Hvordan blir det å møte studentene?
– Det blir spennende! Jeg gleder meg til å fortelle om det vi har gjort i forskningen og være en slags lærer, sier Nilsson med kontrakten i hånd.
- Les mer om boka her: – Arbeidsgivere har for snevert syn på hva funksjonshemmede kan bidra med
Viktig for integreringen
Mannen som har stått i bresjen for å få dette til er altså Frank Jarle Bruun.
Mangeårig ansatt på vernepleierutdanningen og med et stort hjerte og engasjement for folk med utviklingshemming og integreringen av dem.
– Dette er en historisk hendelse. Det er første gang at mennesker med utviklingshemming blir inkludert som bidragsytere, lærere og forskningsassistenter på en formell måte på vernepleierutdanningen på høgskolen.
– Du har kjempet lenge for at dette skulle bli en realitet. Kan du fortelle hva som er viktig med denne kontraktsinngåelsen?
– For at det skal bli ordentlig inkludering i samfunnet av mennesker med utviklingshemming, så må alle oppfatte dem som likeverdige. De har mye viktig å bidra med, forteller Bruun.
– Dette er en helt annen måte å tenke på. Nå lar vi folk fra målgruppa sjøl bidra med sin ekspertise til studentene, og ikke omvendt som vanlig. Vi håper dette skal gi gjenklang hos studentene og hos de andre ansatte, avslutter førsteamanuensisen.
