– Det er vanskelig for oss å gå inn i detaljer i saken siden den ikke er avsluttet i rettsapparatet. Men jeg opplever at saken har flere nyanser enn man kan få inntrykk av i mediene, sier prorektor utdanning, Stine Grønvold ved Høgskolen i Innlandet (HINN).
Brudd på forskrift
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet sier at det å «sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger» kan kvalifisere som fusk. Det er på dette punktet det er avdekket brudd på regelverket i den aktuelle saken som nå debatteres i media.
En rekke andre utdanningsinstitusjoner har lignende formuleringer i sine eksamensreglementer.
Det er flere grunner til at slike regler er satt:
- En eksamensbesvarelse skal være et selvstendig og originalt produkt, skrevet av studenten i den aktuelle eksamenssituasjonen.
- Studentene skal prøves på like vilkår og man kan derfor ikke skrive av tekst man har brukt i tidligere besvarelser uten at dette framkommer av besvarelsen.
- Unnlater man å henvise til egne tidligere arbeider, fratar man høgskolen muligheten til å kontrollere om dette er en besvarelse som er skapt i den aktuelle eksamenssituasjonen.
– Formålet med reglementet er å sikre en forsvarlig gjennomføring av eksamen slik at man i størst mulig grad kan stole på resultatene som er ført på vitnemålet, sier Stine Grønvold.
Behandlet i flere organer
Eksamen er en kontrollsituasjon, og studentene er underlagt en streng aktsomhetsplikt som innebærer at de er forventet å sette seg inn i reglene som gjelder for eksamen.
Når høgskolen avdekker mulige brudd på regelverket, får studenten først se sakens dokumenter og får mulighet til å uttale seg. Dersom en sak sendes til videre behandling, er det høgskolens nemnd for studentsaker som er delegert fullmakt til å treffe vedtak i saken. Nemnda er, etter lov om universiteter og høyskoler, et uavhengig organ med representanter oppnevnt av høgskolestyret. Leder i høgskolens nemnd er Cathrine Fossen, dommer i Eidsivating lagmannsrett.
Vedtak fra nemnda kan påklages til den nasjonale Felles klagenemnd. Studenter som ønsker å bruke advokat får dekket kostnadene for dette fra det tidspunktet saken er oversendt til høgskolens nemnd.
Den aktuelle saken, som endte med utestengelse av en student, er behandlet i begge instanser.
Studenten valgte i ettertid å saksøke staten ved Kunnskapsdepartementet, men vant ikke fram i tingretten. Studentens advokat har i media varslet at saken ankes til lagmannsretten. Prorektor utdanning presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag ettersom dommen ikke er rettskraftig.
– Det er legitimt at mange har meninger om hva reglement og reaksjon bør være. Samtidig må høgskolen vurdere saken etter regelverket slik det er. At reaksjonen i saken kan oppleves som streng kan jeg forstå, men den følger rettspraksis på området, sier Grønvold.
Hun viser til at lov om universiteter og høyskoler har bestemmelser om sanksjoner dersom en student fusker ved gjennomføringen av en eksamen. Eksamensforskriften for Høgskolen i Innlandet definerer fusk som blant annet brudd på retningslinjene for eksamen og eksamensavvikling. Både definisjonen av hva som innebærer fusk, og sanksjonene som fusk medfører, følger av den retts- og forvaltningspraksis som har utviklet seg på området. HINN er forpliktet til følge denne praksisen.
Ikke et vitenskapelig arbeid
I debatten har mange kommentert at gjenbruk av materiale er akseptert blant vitenskapelig tilsatte, og at det ikke bør gjelde andre regler for studenter.
– Premissene for debatten blir feil når man likestiller en eksamen med et vitenskapelig produkt. Studenten som er oppe til eksamen er verken forsker eller forfatter, og produktet er ikke et vitenskapelig arbeid eller en publikasjon. Eksamen er en sluttkontroll av oppnådd læringsutbytte, med et reglement man må forholde seg til, sier Stine Grønvold.
Enkelte har også ment at det burde åpnes for å gjøre individuelle vurderinger etter hvor mye tekst som er gjenbrukt i en besvarelse, eller at kun studenter som beviselig har fått en fordel av å gjenbruke tekst får en reaksjon.
– Dette ville gjøre det vanskelig å lage dekkende regler, og ikke minst forklare studentene hvor grensen går. Uten henvisninger til egne tidligere arbeider, blir det ikke mulig å gjøre en reell vurdering av gjenbruket, med mindre skjult gjenbruk avsløres av verktøyene for plagiatkontroll, sier Grønvold.
Felles klagenemnd utarbeider jevnlig årsmeldinger som i praksis fungerer som en veileder på området.
I forbindelse med revidering av universitets- og høyskoleloven, har forhold omkring fusk blitt diskutert. Det har vært snakk om å utarbeide en nasjonal veileder, men uten at det er avklart om det er Kunnskapsdepartementet (KD), Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) eller Universitets- og høgskolerådet (UHR) som eventuelt bør utarbeide dette.
Kontakt
- E-post
- stine.gronvold@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 00 73