Hvilke dilemma stod regjeringen overfor da Russland gikk til krig mot Ukraina og skapte kaos i norsk økonomi? Hvilke valg tok regjeringen? Og hva betyr det for din lommebok?
Dette var spørsmålene finansministeren både stilte og svarte på i løpet av et foredrag for studenter og andre interesserte på studiested Lillehammer mandag. I tillegg dro han flere tråder tilbake til "innlendingen" Bjørnstjerne Bjørnson, og verdiene kretsen rundt ham i sin tid stod for.
Omveltningen vinteren 2022
Statsråden startet med å fortelle om stemningen i regjeringens sikkerhetsutvalg høsten og vinteren for to år siden.
– Da vi fikk rapporter fra etterretningstjenesten om at «Nå kjøres det inn store mengder blod», da gikk det fra å være en teoretisk øvelse vi ikke helt klarte å forholde oss til, til en erkjennelse av at nå har vi en statsleder i Europa som er villig til å sende sine gutter og menn inn i alvorlige kamper, erindret finansministeren.
På pedagogisk vis gikk han igjennom hvilke konkrete knep regjeringen har tatt for norsk økonomi i kaoset som oppstod.
Flere dilemma
Han slo fast at spørsmålet om hvorvidt det er riktig av Norge å stille opp for Ukraina ikke eksisterte.
– Det etiske aspektet er det ene, det andre er at vi som selv er et naboland til Russland, kan ha alt å tape på å ikke stille opp.
Dermed sprakk statens utgifter med 100 milliarder kroner fra mars til august 2022 – og regjeringen stod overfor tre hoveddilemma: Kutte i velferdstjenestene? Øke oljepengebruken? Øke skattene for (vanlige) folk?
– I en tid med stor innvandring, tilsvarende befolkningen i hele Gudbrandsdalen, ville kutt i velferdstjenester skape farlige motsetninger. Vi måtte derfor øke dem. Det er blant annet derfor dere får økt studietstøtte for andre år på rad i år, sier statsråden henvendt til studentene.
Den norske ideen
Blant tiltakene regjeringen derimot gjennomførte, var å innføre varige skattegrep fra vind, laks og vannkraft.
– Det er den norske ideen som stammer fra Bjørnson og hans krets. Høye inntekter fra naturressurser skal fellesskapet dele på. Sånn blir det støy av, men politikk er en interessekamp det er om å stå i, sa Vedum.
Han avsluttet foredraget med å bedyre en forsiktig optimisme for norske lommebøker.
– Som samfunn har Norge sterke muskler å møte prisvekstbølgen med, og vi kommer ikke til å oppleve samme krise som på 90-tallet. Men det er likevel tøffe tak for mange, understreket statsråden, som tok seg tid til å svare på spørsmål fra både studenter og andre, før han var invitert til et møte med ledelsen ved Høgskolen i Innlandet.
Vil lære mer om Bjørnson
– Hva håper finansministeren er det viktigste studentene har fått med seg fra foredraget i dag?
– Jeg håper det vekker en interesse for politikk og at de skjønner at det til sjuende og sist handler om de nære ting. Og så synes jeg det er spennende å se de verdiene Bjørnstjerne Bjørnson stod for, og dra de perspektivene til vår tid, sier finansministeren på vei ut.
Det er en tanke også noen av studentene deler.
– Jeg syntes det var kjempeinteressant at han trakk tråder til Innlandet og de historiske temaene rundt Bjørnson og kretsen rundt ham. Jeg synes vi som studerer ved Høgskolen i Innlandet burde få en innføring i kulturen og den intellektuelle innflytelsen som kommer fra dette miljøet. For dette var nytt for meg, sier Marie Carlsen (27), som studerer master i miljøpsykologi.
Foredraget ble både streamet og sendt direkte på TV2.