Studenter, ansatte og tilreisende møtte opp i stort monn da utenriksminister Anniken Huitfeldt deltok på et åpent møte på Høgskolen i Innlandet i Lillehammer fredag.
Nøyaktig ett år etter at krigen i Ukraina startet holdt hun innlegget «Ett år med krig i Ukraina – et tidsskille for norsk utenrikspolitikk».
Etter innlegget ble det åpnet for spørsmål fra salen.
Farfar i krigen
Huitfeldt startet innlegget sitt med å fortelle om farfaren sin, Otte.
Kort tid etter Tysklands overfall på Norge i april 1940 deltok nemlig han i harde kamper ved Segalstad bru i Gausdal. Mange steder i Norge kjempet norske styrker tappert mot den tyske invasjonsmakten.
Men til slutt måtte de gi tapt.
Målet med Norges støtte til det ukrainske folk er at det ikke skal skje med dem.
– Vi vet hva som står på spill i Ukraina. Det er avgjørende for vår sikkerhet at Russlands erobringskrig mislykkes, og at Ukraina skal klare å fortsette å stå imot den russiske aggresjonen, fortalte en engasjert utenriksminister til en lydhør forsamling.
– Så selv om det koster, står vi stødig i vår støtte til Ukraina og det ukrainske folk, fortsatt hun.
Huitfeldt viet mye tid til å prate om alle enkeltskjebnene hun selv hadde møtt og hørt om, og at det hadde gjort inntrykk.
– Vi må aldri glemme at også denne krigen handler om enkeltmennesker, var hennes klare formaning.
Ikke tid for samtaler - ennå
Vi har levd med krig i Europa i ett år. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk endret og Norge er en sentral del av det som nå skjer.
Huitfeldt var i innlegget sitt innom vurderingene regjeringen og Norge måtte ta da invasjonen var et faktum på denne datoen i fjor. Fire dager etter invasjonen bestemte regjeringen at Norge skulle donere våpen til Ukraina.
– I seksti år hadde vi avstått fra å sende militært materiell til land i krig. Det var gode grunner til det, fortalte Huitfeldt.
Utenriksministeren så også fremover.
– Dette er ikke tiden for fredsforhandlinger i Ukraina, men vi vet at selv om grunnlaget for en fredsløsning ofte avgjøres på slagmarken, ender mange væpnede konflikter opp ved et forhandlingsbord, sa Huitfeldt.
Og hun fortsatte:
– Vår erfaring tilsier at det aldri er for tidlig å begynne å forberede mulige samtaler. Det viktigste er at Ukraina er godt forberedt til eventuelle fremtidige prosesser. Vi ønsker å bidra til dette.
Et stort lyspunkt
Da innlegget var unnagjort, var det klart for spørsmål fra salen.
Og det var mange som ønsket å utnytte at de hadde utenriksministeren på «tomannshånd» for å få hennes vurderinger rundt situasjonen vi og verden står midt oppe i nå.
Hva er målet til Putin? Har Norge blitt mer sårbare eller har vi blitt styrket av at vi som energinasjon har blitt mye viktigere for verden? Hvor går grensa for hva Norge kan hjelpe Ukraina med? Hva skjer med Kina og rollen deres i verden? Kan vi vente angrep på norske gass- og oljeinstallasjoner?
Dette var noe av det engasjerte studenter og faglig godt skodde forskere lurte på.
Og utenriksministeren svarte villig vekk på de spørsmålene hun fikk.
Men - selv om Norge og verden har stått overfor store utfordringer og vanskelige veivalg det siste året, og at demokratiet i Europa er under angrep, mente Anniken Huitfeldt det var viktig å huske på en ting.
– Jeg var mer bekymret for demokratiet før krigen enn nå! Det er et lyspunkt at demokratiet har klart seg, og det er viktig at dere som er studenter står opp for demokratiet i årene som kommer, avsluttet utenriksministeren.