Etter halvannet år med reisestopp, er mange av oss igjen i gang med å planlegge ferietur til utlandet.
Noen vil ha en fiks, ferdig ferieopplevelse i form av en pakketur, mens andre vil planlegge alt selv og reise på egenhånd.
Professor Christer Thrane på Høgskolen i Innlandet har nylig publisert en artikkel der han har sett på hva som gjør at folk velger en pakketur foran det å planlegge sin egen individuelle reise.
– Det er veldig vanskelig å si noe som helst om hvem som er den typiske charterturisten. Den ene studien slår den andre i hjel, sier Thrane.
- Les også: Slik blir reisevanene våre etter pandemien
- Les også: Reiselivet: Skap altoppslukende opplevelser!
Smått med tradisjonelle sammenhenger
Den første ordentlige charterturen tok av fra norsk jord helt på tampen av 50-tallet. De neste to-tre tiårene tok denne typen turisme av også blant folk flest.
Det året flest dro på charterferie var i 1987, ifølge en reisevaneundersøkelse fra Transportøkonomisk institutt. Etter dette har tallene dalt jevnt og trutt selv om mange fortsatt bestiller denne type ferietur.
Filmen «Selskapsreisen» fra 1980 ga oss et tidsbilde av hvem om ble regnet som den klassiske charterturisten. Det er gode grunner til at bildet filmen ga oss kan skrotes.
– Forskningen viser veldig tydelig at når det gjelder variabler som kjønn, alder, utdanning, inntekt og klasse, som ofte kan kobles til reiseatferd, så har pakketuren de seinere årene vært for alle typer mennesker, forteller Christer Thrane.
I forskningen Thrane har gjennomgått på dette feltet er det altså veldig svake sammenhenger mellom såkalte sosiodemografiske kjennetegn, og om du velger pakketur versus en helt uavhengig reise.
- Les også: Dropper du ferie, så øker dødsrisikoen
- Les også: Nå skal turismen være kortreist og køfri
Derfor velger du chartertur
Når det er sagt, så betyr jo ikke dette at valgene vi gjør er helt tilfeldige. Thrane kan ane noen tendenser som har betydning når vi velger det ene foran det andre.
– Det som faktisk betyr noe er for eksempel hvor lenge man skal være borte, hvor man skal og hvor du kommer fra.
Han utdyper.
– Skal du for eksempel til Azorene er det for flertallet et ukjent reisemål, og de fleste må reise veldig langt for å komme seg dit. Da tar man litt risiko når man skal på tur, og denne reduseres jo ved å velge pakketur. Det kan være med på å forklare at nesten 50 prosent av de reisende til nettopp Azorene velger pakker, forteller han.
Og motsatt - går turen til et kjent reisemål i Syden så har nordmenn reist dit i mange år og da er kanskje behovet for en pakke ganske liten.
– Nå synes vi ikke lenger det er noe risiko å reise dit, og det kan også være billigere å sette sammen sin egen pakke. Dette er nok det som ligger bak at pakketuren som sådan har sunket i popularitet, sier Thrane.
Oss for 40 år siden
I og med at vi bli mer og mer reisevante, så er det egentlig dårlig nytt for den klassiske pakketuren som har vært på vikende front i mange år.
I de første årene vi dro på chartertur var ikke nordmenn særlige reisevante. Vi valgte det trygge. Vi valgte bort risiko.
Selv om den arketypiske charterturisten kanskje ikke er så arketypisk som vi tror, så finnes typen fortsatt.
– Jeg har i nyere tid vært i Bulgaria på all-inclusive, og det er ikke noe tvil om at den charterturisten som Lasse Åberg portretterte i «Selskapsreisen» fantes der og lever i beste velgående, humrer Thrane.
Han mener grunnen er enkel, og at den er den samme som da vi nordmenn var ferske turister og valgte oss charter i tiårene etter 1960.
– Forklaringen er selvfølgelig at de russerne som var på tur i Bulgaria sammen med meg var folk som var nyrike og som var ferske til å reise. De var, satt på spissen, oss for 40 år siden!
