English version of this page

Utvikler bibliotekarenes digitale kompetanse

Høgskolebiblioteket ved HINN er det første biblioteket i historien som leder et Erasmus+-prosjekt. Nylig var universitetsbibliotekarer fra Zambia, Tanzania og Polen på besøk hos flere av våre campus.

Hele delegasjonen stilt opp foran trappa inne i foajeen på campus Elverum. Mange store smil.

Når kulturforskjellene er store, er det desto viktigere med fysiske møter for å bli kjent og legge rammer for prosjektet, erfarer prosjektleder Elin Opheim (helt til venstre). Foto: HINN  

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 28,8 milliarder euro for perioden 2021-2027. Per i dag er det kun tre Erasmus+-prosjekt med norsk prosjektledelse.

Tre personer jubler.
Så glad ble gjengen på høgskolebiblioteket da de fikk millionstøtten fra Erasmus+. F.v.: universitetsbibliotekar Elin Opheim, biblioteksdirektør Anna Løken og førstebibliotekar Mahmood Khosrowjerdi. Arkivfoto: Ole-André Lagmandokk/HINN

Tre millioner kroner fra EU

– Dette er en stor anerkjennelse av høgskolebiblioteket vårt, sier universitetsbibliotekar ved studiested Elverum, Elin Opheim.  Hun er leder for prosjektet som for halvannet år siden ble tilkjent tre millioner kroner av EU.

Prosjektet Navigating the digital landscape: Universities Partnering for change (NIAGARA), er nå halvveis i prosjektperioden.

– Hovedmålet er å bruke samarbeidet til å forbedre og utvide informasjonstjenester, gjennom å utvikle bibliotekenes teknologiske infrastruktur og bibliotekarenes digitale kompetanse, forteller Opheim.

Campus-runde

Delegasjonen, med representanter fra partnerne i Tanzania (University of Dar es Salaam og Sokoine Agricultural university), Zambia (University of Zambia og University of Barotseland) og Polen (Jagiellonski University), samt OsloMet, hadde torsdag en tur til Elverum, Rena og Evenstad, mens høgskolebiblioteket på Hamar var samlingssted på fredag.

– Å se hvordan bibliotekene møter studenter og ansatte har vært fascinerende. Bibliotekene er så åpne og inviterende, sier Francina Makonda fra University of Zambia. Å lære om hvordan høgskolebiblioteket jobber i team på tvers med støttetjenester, trekker hun også fram som interessant.

6 personer står i biblioteket på campus Rena.
Delegasjonen besøkte flere av våre campus, her fra høgskolebiblioteket på Rena. Foto: Dorota Rak/Jagiellonian University

Marek Deja fra Jagiellonski University peker også på åpenheten i bibliotekene, både det fysiske rommet, men også hvordan tjenester tilbys. 

– Vi har sett mange eksempler på god praksis, som vi vil ta i bruk ved våre bibliotek, sier han.

Prorektor for utdanning, Stine Grønvold, møtte delegasjonen på Hamar. 

– Ved HINN er biblioteket hjertet i institusjonen og en trygg havn for studenter, hvor de for eksempel ikke møtes med karakterkrav. Her kan de jobbe sammen og diskutere, uten det samme presset som de opplever i klasserommet, sa Grønvold.  

11 personer sitter rundt et møtebord, en prater og gestikulerer. På den ene sideveggen en storskjerm med en slide med HINN-logo.
Hvordan bibliotekansatte hjelper faglige ansatte med  systematisk søk og publisering, var blant temaene under besøket. Her fra høgskolebiblioteket på Hamar. Foto: Marte Veimo/HINN​

Utfordringer med infrastrukturen

– Vi har ulik kultur, men felles engasjement for digital kompetanse hos bibliotekarer, slår Opheim fast.

At verken infrastruktur eller bruksmønster er det samme verden over, er en utfordring også for selve prosjektet.

– Dårlig internettforbindelse påvirker møtene våre. Dessuten er vi vant med ulike verktøy. Universitetene i Tanzania og Zambia bruker e-post i mindre grad enn oss, og de bruker ikke Teams til daglig. Derimot bruker de WhatsApp. Det har derfor blitt vår kanal for uformell kommunikasjon, forteller Opheim.

Studentene har ikke brukt pc før

En del av midlene i prosjektet har gått til pc-utstyr til bibliotekene hos partnerne i Afrika, hvor en datamaskin ikke er allemannseie. 

– Kun fem prosent av husholdningene har pc. De fleste har ikke tatt i en før de starter i høyere utdanning. Pc-ene prosjektet har bidratt med, er derfor en utrolig viktig ressurs for studentene, som også trenger mer omfattende opplæring i bruk, sier Opheim.

Fysiske møter viktig for å forstå

Det er altså åpenbart kulturforskjeller i dette prosjektet.

– Men det er like viktig å finne ut av hva som er vår felles forståelse og hva som binder oss sammen faglig sett. Det er vanskelig å definere uten å møtes fysisk, mener Opheim. I mars i fjor var prosjektgruppen på besøk i Tanzania og Zambia. Årets besøk ble innledet med seminardager ved OsloMet, og etter noen dager i Innlandet fortsetter de til Kraków.

– Under det første besøket brukte vi tid på å finne ut av hvilke systemer vi bruker, hvordan vi samarbeider, forpliktelser og hva vi legger i de ulike arbeidspakkene.

10 personer står oppstilt langs en rød uthusvegg. De ser kalde ut.
Omvisning og elgburger stod på menyen på studiested Evenstad. Foto: Jamie Johnston/OsloMet

Utvikler kurs

Utfordringer til tross, prosjektet har kommet langt med flere av sine delmål. Gruppen har blant annet oppsummert hva som allerede finnes av kurs og forskning på bibliotekarers digitale kompetanse, og undersøkt hvilken plass dette har i studieplanene for bibliotekutdanningene i partnerlandene. 

– Vi undersøker hvilken kompetanse vi har til å gi digitale tjenester til studenter med særskilte utfordringer, og har skrevet en policy for det. Disse dagene har vi diskutert hvilke kurs vi skal utvikle knyttet til digital kompetanse og datahåndtering, sier prosjektlederen, og påpeker:

– For oss er prosjektet også en anledning til å lære og utvikle en forståelse for kompetanse og endrede behov hos fagansatte, både i undervisning og forskning. Å øke vår kompetanse, vil også gagne dem vi jobber for – både studenter og forskere. 

Les mer 

Kontakt

Bilde av Elin Opheim
Universitetsbibliotekar
E-post
elin.opheim@inn.no
Telefon
+47 62 43 02 11
Av Marte Veimo
Publisert 3. juni 2024 14:26 - Sist endret 4. juni 2024 13:32