Forskningsetikk i praksis ved HINN

I følge forskningsetikkloven skal forskere opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder også under forberedelser til forskning, rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter.

Loven pålegger forskningsinstitusjonene et ansvar for at forskningen skjer på etisk forsvarlig vis, presisert som plikt til å gi ansatte og studenter opplæring i forskningsetiske normer, samt gjøre normene kjent for alle som utfører eller deltar i forskning (§ 5. Krav til forskningsinstitusjoner). 
Grunnleggende forskningsetiske normer dreier seg om:

• beskyttelse av enkeltpersoner/grupper, dyr og natur.
• samfunnsansvar; relevans, ressursbruk o.a.
• uredelighet og diskutabel forskningspraksis. 

Forskningsetikkens betydning

Forskningsetikk er verdier og normer for forsvarlig utøvelse av forskergjerningen. Verdiene og normene er utviklet av forskersamfunnet selv, basert på gode og dårligere erfaringer opp i gjennom historien.

Forskningsetiske normer bevisstgjør forskere og samfunnet generelt om etiske problemstillinger som oppstår i moderne forskning og normene gir retning til hvordan problemene kan løses på forsvarlig vis. Gode forskningsetiske vurderinger vil også fremme forskningens kvalitet og kan forebygge uredelig eller uforsvarlig forskningspraksis.

Forskningsetikk består av moralske verdier og normer og ikke rettsregler. Forskningsetikkloven forplikter forskere til å kjenne normene og å opptre ansvarlig, men rettsregler beskriver ikke selve utøvelsen av pliktene. Ved hjelp av normene må du som forsker selv utrede hva forskningen din potensielt kan påføre av skade, ulemper og ressurstap for forskningsdeltakeren /samfunnet /naturen, og bestrebe deg på minst mulig inngrep. Skal et forskningsprosjekt være forsvarlig, kan  samlet risiko kan aldri overstige prosjektets samfunnsnytte.

Forskningsetikk dreier seg i stor grad om å beskytte forskningsdeltakerne. De skal vite at deres rettigheter, integritet og helsemessige trygghet ivaretas i prosjektet de inkluderes i. Forskningsetikken fordrer, for å si det som filosof Immanuel Kant, at deltakerne ikke brukes bare som et middel, men også behandles som et «formål i seg selv». Et enkelt grep du kan ta for å vurdere om prosjektet er du planlegger ivaretar deltakerne godt no, er å spørre deg spørsmål som:

- Ville jeg ha likt å bli forsket på, på den måten? Ville jeg ha synes det vært greit om noen gikk systematisk til verks og analyserte profilene mine på sosiale medier uten mitt samtykke? Ville jeg orket å bruke så mye tid på og utsette meg for testene og utspørringene som prosjektet legger opp til? Ville jeg ha likt å vite hvor personopplysninger mine havner? Ville informasjon- og samtykkeskrivet gitt meg nok innsikt i prosjektet til å gi et informert samtykke? 

Brudd på forskningsetiske normer

Et viktig formål med forskningsetikk er å sikre forsvarlig forskningspraksis. Brudd på anerkjente forskningsetiske normer for god vitenskapelig praksis, varierer i tema og alvorlighetsgrad, men kan i hovedsak deles i to kategorier:

• Vitenskapelig uredelighet ("fusk"): Bevisst forfalskning, fabrikkering og plagiering (FFP) og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått fortsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf. forskningsetikkloven § 8.
• Diskutabel forskningspraksis ("sjusk og fusk")/Questionable research practice (QRP): Oftest mer ubevisst, mindre alvorlig og kan være vanskelig å oppdage enn FFP. QPR påvirkes lett av verdier og forventninger. Uenigheter og tvil som oppstår må så langt som råd bli avklart lokalt.

Bevissthet om etisk forsvarlig forskning bør oppstå og opprettholdes i den gode praksis der forskere sosialiseres til å kjenne, forstå, verdsette og følge god forskningspraksis, og ikke å tolerere avvik fra dette. Hver forsker bør være en del av et akademisk fellesskap som har velutviklede og effektive måter å kritisere seg selv på, og som over tid har utviklet forskningspraksis som verner om utvikling av pålitelig kunnskap. FFP og QRP må identifiseres og håndteres så tidlig som mulig for å redusere konsekvensene, og enhver forsker må kjenne til varslingsrutiner dersom situasjonen tilsier det. (Uredelighet i forskning).

Arbeid med forskningsetikk ved HINN

Forskningsetikkloven pålegger forskningsinstitusjoner å ta ansvar for at forskerne får opplæring, og får informasjon om nye og oppdaterte forskningsetiske retningslinjer (§ 5). Hvordan gjøres dette arbeidet konkret ved HINN?

Først om selve arbeidsdelingen:

• Det regulative arbeidet er typisk en administrativ jobb og ledet av prorektor forskning og FoU-utvalget.
• Det normative arbeidet innebærer verdiforankring og forventningsavklaring som drives fram på ledernivå og i samspill med resten av organisasjonen.
• Det kognitive arbeidet består av læring, undervisning og diskusjoner, for og mellom forskerne selv, forskergrupper, kollegaer og veiledere.

Dette indikerer at institusjonsnivået har en sentral pådriver- og tilretteleggerrolle for at enhver forsker selv skal kunne jobbe etter forskningsetiske normer. Videre må forskere, ledere og administrasjon i fellesskap aktivt forholde seg til nasjonale og internasjonale føringer innen forskningsetikk (research integrity).

- "The European Code of Conduct for Research Integrity lays out reliability, honesty, respect, and accountability as fundamental principles of research integrity. Most researchers aspire to translate these principles into responsible research practices to achieve high quality, trustworthy results. It is crucial that Research Performing Organisations (RPOs) empower and enable researchers to act responsibly and minimise the risk of violations to research integrity". (Kilde: Guideline for promoting research integrity in research performing organisations - 2021) 

For å kunne holde en høy forskningsetisk standard, må tredelingen reflekteres i alle plan og tiltak innen forskningsetikk. Hierarkisk og 'top-down' implementering er dømt til å feile, alt må foregå i et samspill mellom forskere, ledere og administrativt ansatte med kompetanse innen forskningsetikk . I tillegg må enhver forsker, spesielt seniorforskere og veiledere, være bevisst på at deres opptreden og adferd virker inn på hva slags kultur eller ukultur som eksisterer i et forskningsmiljø. 

Ledere og mellomledere ved HINN skal på sin side ta grep for å fremme et godt og trygt arbeidsmiljø, skape arenaer for diskusjon om etikk og integritet, og unngå eksplisitte krav og hard konkurranse om publiseringspoeng, innhenting av eksterne midler o.l. som kan bidra til å forringe kvalitet og sette forskningsetiske prinsipper til side.

Ressurser for bedre planlegging og gjennomføring ('sette prinsippene ut i praksis') for forskere, veiledere og ledere:

I medarbeidersamtaler eller i lokale kartlegginger, bør leder stille spørsmål som angår forskningsetikk tematiseres. Eksempler på hva man kan spørre om, finner du her (pdf). 

I denne rapporten kan du lese om tingenes tilstand hva gjelder forskningsetikk ved norske forskningsinstitusjoner:  

Forskningsintegritet i Norge (RINO):  Delrapporter: Etikk og integritet i forskning, Diskutabel forskningspraksis og Forskningsintegritet i kontekst.

I disse dokumentene kan du finne tipstil hvordan forskningsetikk kan tematiseres og integreres i forskningsaktivitene: 

Research integrity: nine ways to move from talk to walk: Counselling, coaches and collegiality; How institutions can share resources to promote best practice in science.

Promoting Integrity as an Integral Dimension of Excellence in Research: Tools for research leaders and managers: addressing and stimulating integrity in research organisations.

SOPs4RI: Guideline for promoting research integrity in research performing organisations

Forskningsetisk opplæring ved HINN - ansvar og tema

Høgskolen i Innlandet har valgt Generelle forskningsetiske retningslinjer, utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene i 2014, som startpunkt for bevisstgjøring og opplæring i forskningsetiske prinsipper. Videre foreligger det utdypende faglige retningslinjer gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), for medisin og helsefag (NEM) og for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). I tillegg er 'Europeiske retningslinjer for forskningsintegritet' et sentralt dokument. 

Uredelighet i forskning skal alltid være et sentralt tema i opplæringen med definisjoner, årsaker, konsekvenser og forebyggende tiltak. For en forsker dreier det seg om å kunne definere og gjenkjenne mulig uredelighet innen sitt eget forskningsfelt og sitt fagmiljø, og å vite hvordan man kan varsle. 

Rolle- og oppgavefordeling av forskningsetisk arbeid ved Høgskolen i Innlandet per 2023 

Uredelighet i forskning og varsling ved mistanke

Uredelighet i forskning er tradisjonelt definert som fabrikering, forfalskning eller plagiering (FFP-kategorier):

• Fabrikkering er å dikte opp data og presentere resultater som om de var virkelige.
• Forfalskning er manipulering av forskningsmaterialet, utstyr eller prosesser, eller ubegrunnede endringer, utelatelser, vridning av data eller pynting av resultatene.
• Plagiering er å bruke andre menneskers arbeid og ideer uten referanse, og bryter dermed den opprinnelige forfatterens rett til å bli kreditert for sitt intellektuelle arbeid.

FFP anses som spesielt alvorlige og direkte brudd på god vitenskapelig praksis. Imidlertid er det flere brudd på god forskningsmessig praksis som skader forskningens integritet og tillit i samfunnet.  (Kilde: The European Code of Conduct for Research Integrity, 2017) 

Både institusjonen, forskningsgrupper og den enkelte forsker må bidra til å motvirke uredelighet. Forebyggende tiltak er for eksempel opplæring, veiledning og mentorering, i tillegg til å utvikle et positivt og støttende forskningsmiljø som inkluderer forskningsetisk bevissthet og kunnskap. Samtidig bør både forskningsledelse og administrativ ledelse alltid ha i fokus på indirekte årsaker til at avstanden mellom forskningsetiske normer og faktisk adferd kan bli uakseptabel. Avstand kan oppstå når normer er uklare, ved mangelfull opplæring, ved framvekst av maktstrukturer og press, sosial tilpasning og fryktkultur, publiseringspress, hard konkurranse om forskningsmidler. I tillegg kan ulike kulturer mellom institusjoner, fagretninger og land skape normkonflikt og misforståelser. (Kilde: Research Integrity in Norway "RINO-prosjektet", UiB).

Uredelig forskningspraksis må varsles

Forskningsetikkloven §6 krever at forskningsinstitusjoner har meldeordning for mistanke om uredelighet og et redelighetsutvalg som behandler innmeldt sak.

Ansatt, student, ekstern samarbeidspartner/forsker, organisasjon, forskningsdeltaker eller andre som har erfart, vært vitne til eller oppdaget mulige uetiske og kritikkverdige forhold i forskning der Høgskolen i Innlandet er ansvarlig, bør si i fra om dette.

• Les mer om melding av mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer på høgskolens 'Si ifra'-side om å melde /varsle om 'Kritikkverdige forskningsetiske forhold'.

• Meldte saker behandles av Redelighetsutvalget som Høgskolen i Innlandet har felles med Universitetet i Sørøst-Norge. 

Arbeidsmodell for å forebygge og behandle uredelighet i forskning ved HINN

Organisatorisk sett kan sammenhengen mellom forebygging og behandling framstilles som en risiko- og sårbarhetsmodell:

Eksempelbank - forskningsetiske dilemma

Hva er egentlig forskningsetisk diskutabel praksis? Når har det gått så langt at mistanke om vitenskapelig uredelighet er berettiget? Kan jeg selv stå i fare for å havne i slike situasjoner, og kan jeg gjenkjenne det hos med selv og andre? Forskningsetikk som tema i undervisning og i kollegiale samlinger kan fort bli overfladisk og abstrakt. Å diskutere eksempler /case er en velprøvd metode for å skape engasjement, men det er ikke alltid lett å komme på noe selv. Dermed vil følgende fritt tilgjengelige eksempelbanker kunne bidra til et stort løft for undervisning og diskusjoner:

Dilemma Game

Dilemma Game er utviklet ved Erasmus University Rotterdam for å stimulere til en åpen og kritisk diskusjon om integritet og etikk i forskning. Spillet legger opp til at deltakerne velger fra en sortert liste av over 100 realistiske dilemmaer med fire ulike løsningsforslag. Man skal vurdere, velge, og forsvare valget man har tatt , og eventuelt revurdere det. Det følger med en ekspertvurdering til en del av dilemmaene.  Ingen vinner eller taper dette spillet, til det er forskningsetiske dilemma ofte for kompleks. Spillet er ment som et bidrag til å utvikle et stødig moralsk kompass til bruk i forskergjerningen.

Spillet kan gjennomføres individuelt, i grupper og i forelesninger ved hjelp av mobiltelefonen. Dilemmakort er også tilgjengelig som pdf. I tillegg kan man laste ned Dilemma Game-appen fra Google Play eller App Store og få ‘månedens dilemma’ med varsel på mobiltelefonen. Her er et eksempel på et case hentet fra Dilemma Game: 

- As a researcher I published a new article in a highly prestigious international journal. The article was praised for its thoroughness and scientific breakthrough. While working on an ensuing paper, I realize that I made a mistake in the analysis of the previous paper which has a high impact on the results. What do I do? 
A - I do nothing. B - I write a correction note paper and send it to the journal. C - I use my current paper to remedy the mistake, but in such a way that no one will notice the mistake in the first paper. D - I discuss the issue with one of my supervisors and follow her advice.

Gå til Dilemma Game for mer praktisk informasjon og dilemmaoversikt. 

The Embassy of Good Science 

The Embassy of Good Science er et resultat av 'Horizon 2020 Science with and for Society'-prosjekt og har som mål å fremme forskningsetikk /research integrity ved hjelp av mange ulike virkemidler som guidelines, undervisningsmateriell, scenarier og en samling av 500 dilemmaer/ cases som kan sorteres på fagområde og rolle. Hvert case har en lenke til et annen kilde og en informasjonsknapp med sammendrag (i - about). 

Gå til siden 'Resources - Materials that help you in your everyday research partice to do Good Science."

Andre

• Etikkportalen NTNU: Samling av 42 dilemmaer (case) fordelt på 11 fokuspunkter. 
• Abelias forskningsetiske dilemmatrening: Abelia FFA som er forskningsinstituttenes fellesarena har utviklet et digitalt oppsett, både på norsk og engelsk, med 15 dilemmaer som i hovedsak angår oppdragsforskning. Det er ingen fasit, svarene må man finne i fellesskap gjennom refleksjon og ved å benytte nasjonale og internasjonale retningslinjer som er lenket opp i casene.
• De nasjonale forskningsetiske komitéene: Diskusjonseksempler/case fra som kan tjene som som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon om forskningsetiske spørsmål.
• Publication Ethics: COPE (Commitee on Publication Ethics) har som mål om å fremme gode etiske publiseringspraksiser, og har blant annet en samling av etiske dilemma som angår publisering.
• Retraction Watch: En blogg som rapporterer om tilbakekall av vitenskapelige artikler, og har i tillegg en søkbar database med ca 25000 saker. 

De nasjonale forskningsetiske komitéenes dekker de fleste informasjonsbehov norske forskere har om forskningsetikk og uredelighet i forskning. Her finner man de relevante nasjonale lovverk og retningslinjer, et forskningsetisk bibliotek, forslag til undervisning, ekstern lenkesamling og mye mer. Alle anbefales å abonnere på Magasinet Forskningsetikk, enten digitalt eller på papir. 

Etiske vurderinger i planleggingsfasen

I enhver prosjektbeskrivelse eller forskningsprotokoll er etisk vurdering enten obligatorisk eller forventet. Først og fremst gjelder det innen helseforskning, forskning på sårbare grupper mennesker, og for forskning på dyr.  I tillegg vil det kreves etisk vurdering i enhver en hver søknad om ekstern finansiering av et forskningsprosjekt. 

Som forsker er det viktig å være klar over at etisk vurdering og personvern med lovlighetskontroll  i forhold til personvernforordningene (GDPR), er to forskjellige tema. Dersom du har sendt inn melding til Sikt Personverntjenester , er ikke dette en forskningsetisk vurdering. Riktignok er forsvarlig behandling og lagring av personopplysninger et forskningsetiks anliggende, men forskningsetikk omfatter mye mer. 

Generelt gjelder det å begynne etikkvurderingen helt fra første dag, som et middel til å oppnå høy forskningskvalitet og for gi et bredt perspektiv på temaet som er valgt. Ikke vent til siste minutt før innleveringsfristen og ende opp med å kopiere inn noen generelle forskningsetiske fraser.  Oppstår det tvil, sett av tid til diskusjon for eventuelt å revurdere mål og delmål i prosjektet. Ikke tenk at valgt forskningstema kan lene seg på generelle forskningsetiske prinsipper uten å sette det i sammenheng med hva som faktisk er planlagt og i hvilken kontekst. 

Forskningsetisk vurdering skal romme hensyn utad, og i tillegg ha et internt fokus med plan på hvordan forskergruppen/prosjektgruppen skal sikre høy etisk standard i selve utførelsen av forskningen med tanke på å forebygge diskutabel praksis (QRP) og i verste fall uredelighet (FFP). 

Grunnelementene er avveining av nytte og risiko for det planlagte prosjektet: 

• Angi forutsigbar nytte eller fordeler nå eller i framtiden for den enkelte inkluderte deltaker, for gruppenivå (gruppen deltaker er rekruttert fra), og for samfunnet og/eller vitenskapen.

• Angi mulig risiko/ulempe nå eller i framtiden for den enkelte inkluderte deltaker, for gruppenivå og for samfunnet og/eller vitenskapen.

• Tiltak for å redusere eller begrense risiko og ulempe, inkludert beredskap ved uventete hendelser og uventete funn. 

• Hvorfor er det forsvarlig å gjennomføre prosjektet? Gi en begrunnet avveining av fordeler og ulemper ved forskningsprosjektet.  Ulemper forskning påfører deltakere og ressursene (tid/kr) prosjektet krever, må vurderes opp mot forskningens nytte for samfunnet og verdi for gruppen som deltar. 

Andre vurderinger som bør gjøres i planleggingsfasen dreier seg blant annet om å sikre at metodene kan gi svar på forskningsspørsmålene, at det ikke samles inn flere data en strengt tatt nødvendig og at deltakerne gis god informasjon om hva deltakelse vil innebære. 

EU guidelines - Research ethics

Forskningsetikk er et sentralt tema i søknader til EU om finansiering av forskningsprosjekter.  Dersom søknadens forskningsetiske egenvurdering er svak eller mangelfull, vil søknaden ikke nå opp.  Prosjektgruppen for EU-finansierte prosjekter skal også rapportere på jevnlig basis om tiltak og hendelser som har forskningsetiske implikasjoner. 

EU-kommisjonen har utarbeidet 'guidance notes' og sjekklister, både generiske og fagspesifikke. Disse fungerer godt som normer også for forskningsprosjekter som er finansiert på annet vis. 

How to complete your ethics self-assessment (2021)

Identifying serious and complex ethics issues in EU-funded research (2021) 

Guidance note - Potential misuse of research (2021)

Ethics in Social Science and Humanities (2021)

Research Ethics in Ethnography/Anthropology (2021)

Guidance note - Research on refugees, asylum seekers & migrants (2020)

Global Code of Conduct for Research in Resource-Poor Settings (2021)

Ethics by design and ethics of use approaches for Artificial Intelligence (2021)