Anne Skaret

• Skaret, Anne & Ørjasæter, Kristin (2023). Litteraturformidling i spill? Brukerinndragelse og ny teknologi i Den kulturelle skolesekken. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 68–81. Vis sammendrag

  Hvilke muligheter og utfordringer knytter seg til bruk av VR-teknologi og spill i litteraturformidling i regi av Den kulturelle skolesekken? Novellemysteriet er utformet som et spill, bestående av analoge og digitale elementer, og det kommer til skolene i en eske uten en ledsagende formidler fra DKS. Lærerveiledningen antyder at spillet kan pirre elevenes litteraturinteresse og få dem til å lese samtidsnoveller. Denne artikkelen rapporterer fra en studie av hvordan Novellemysteriet blir realisert i to klasserom på ungdomstrinnet. Analysen henter teoretisk inspirasjon fra Linda Hutcheons (2013) adaptasjonsteori, Marie-Laure Ryans (2015) teori om innlevelse i virtuelle virkeligheter og Casper Hvenegaard Rasmussens (2016) definisjon av brukerinndragende formidlingsstrategi.

• Skaret, Anne & Svare, Silje Ingeborg Harr (2023). Bildeboka som dobbelt teater: kunstmotiv, kunsthendelser og sceniske trekk i to bildebøker av Cecilie Løveid og Hilde Kramer. Tidskrift för litteraturvetenskap. ISSN 1104-0556. 52(2-3), s. 90–107. doi: 10.54797/tfl.v52i2-3.6403.
• Skaret, Anne (2022). Hva forteller en bokliste? Forestillinger om barnelitteratur og lesing i Bærekraftsbiblioteket. Barnelitterært forskningstidsskrift. ISSN 2000-7493. 13(1), s. 1–10. doi: 10.18261/blft.13.1.7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Våren 2020 ble Bærekraftsbiblioteket lansert som et nytt litteraturformidlingsprosjekt i Norge, med skoler og folkebibliotek som viktige målgrupper. Som en norsk versjon av UNs Sustainable Development Goals Book Club har Bærekraftsbiblioteket til hensikt å gi barn i alderen seks til tolv år en litterær tilgang til FNs 17 bærekraftsmål. Bærekraftsbiblioteket består av 17 kuraterte boklister med til sammen 85 genuine barnelitterære titler og tilhørende aktivitetsmateriale. Denne artikkelen spør hvilke forestillinger om barnelitteratur og lesing som blir formidlet gjennom Bærekraftsbibliotekets boklister og tekstene som rammer inn og presenterer dem. Undersøkelsen henter teoretisk inspirasjon fra Aleida Assmanns (2008, 2011) perspektiver på den litterære kanons funksjoner og Gérard Genettes (1997) paratekstbegrep. Gjennom å studere bokutvalget på boklistene og bibliotekets paratekster finner studien at Bærekraftsbiblioteket er bærer av visse forestillinger om hva barnelitteratur er, og hva den skal gjøre. Artikkelens påstand er at det er viktig å undersøke slike forestillinger, som ofte omgir barnelitteraturen, fordi de kan bidra til å forme både barns og voksnes forståelser av hva barnelitteratur og lesing er.

• Skaret, Anne (2022). "Fortell da mor, så glømme vi skårbroka." Den lesende barnekroppen i Ingeborg Refling Hagens barnebokserie om barna fra Mostua. I Syversen, Eva-Marie & Karlsen, Ole (Red.), Stjerner over granskogbunnen: Om Ingeborg Refling Hagens forfatterskap. Novus Forlag. ISSN 978-82-8390-089-7. s. 151–171.
• Svare, Silje Ingeborg Harr & Skaret, Anne (2021). ”Dette skulle bli et dikt som noen skulle huske en stund”: Scenekunst som poesi for barn i forestillingen Snutebiller, stankelben. Barnboken. ISSN 0347-772X. 44, s. 1–21. doi: 10.14811/clr.v44.601. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian author Rolf Jacobsen’s (1907–1994) modernist poetry, originally published for adults, has been celebrated for its boldness and innovativeness. In the stage performance Snutebiller, stankelben (Snout Beetle, Crane Fly) by the Norwegian theatre group Fleece & Rouge, four poems by Jacobsen are performed on stage with children as the target audience. This article studies the realization of Jacobsen’s poetry as stage art for children. Transferring the poems from book to stage involves several obvious medial transformations due to the theatre’s specific devices. By drawing theoretical inspiration from Jonathan Culler’s theory of the lyric poem’s ritualistic and fictional qualities, we ask to what degree the performance preserves the poetic qualities in the poems for the child audience. Or rather, does the theatre frame impose dramatic effects on the poems by expanding their element of fiction? The inquiry is also inspired by Margaret Meek’s and Kornej Tjukovskij’s perspectives on the relationship between children and poetic language. There is an amount of risk involved in the task of transferring poetry to the stage. In order to succeed, the actors must embrace the expressive possibilities of the theatre, which in one sense means replacing one genre with another and thus leaving the poetry behind. However, as the analysis of Snutebiller, stankelben demonstrates, the poetic may resurrect in the scenic expression, given that the performance’s embeddedness in and obligation towards the poems are strong enough

• Syversen, Therese Garshol & Skaret, Anne (2021). På vei mot litteraturformidlerrollen: barnehagelærerstudenters profesjonelle identitetskonstruksjoner. UNIPED. ISSN 1500-4538. 44(2), s. 117–129. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2021-02-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeid med litteratur er en sentral oppgave for barnehagen, og norsk barnehagelærerutdanning har lang tradisjon for å undervise i barnelitteratur og litteraturformidling. Samtidig eksisterer det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan barnehagelærerstudenter utvikler seg som litteraturformidlere. Denne artikkelen undersøker et utvalg barnehagelærerstudenters profesjonelle identitetskonstruksjoner på vei mot litteraturformidlerrollen. Gjennom kvalitative forskningsintervjuer med 16 barnehagelærerstudenter som i sitt femte semester tar et norskfaglig fordypningsemne, utforskes studentenes profesjonelle identitet som litteraturformidlere i et deltakerperspektiv. Sentrale funn er at studentenes profesjonelle identitet kommer til uttrykk gjennom høy oppslutning om fagkunnskap om barnelitteratur og litteraturformidling, noe som muliggjør en ‘grensekryssing’ mellom studiearenaens og praksisfeltets kunnskapskulturer. Videre kommer identitetskonstruksjoner til uttrykk i studentenes verdier, holdninger til og refleksjoner om litteraturformidlingens begrunnelser, bokutvalg og barnelesere. Profesjonelle identitetskonstruksjoner kommer også til uttrykk gjennom studentenes selvoppfatninger knyttet til litteraturformidlerrollen, som blant annet formes av måten studentene opplever at praksisfeltet tar imot og anerkjenner deres nyervervede litterære kompetanse.

• Svare, Silje Ingeborg Harr & Skaret, Anne (2020). Menneske og natur i Hanne Bramness’ barnelyrikk. Skogen i hjartet som illustrert langdikt og som forestilling for barn. Nordisk samtidspoesi. ISSN 2387-452X. IX, s. 179–222. Fulltekst i vitenarkiv
• Skaret, Anne & Ørjasæter, Kristin (2019). Litteraturformidling for barn og unge finner sted: bidrag til en teoriutvikling. I Ørjasæter, Kristin & Skaret, Anne (Red.), Litteraturformidlingens arenaer og praksiser. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-58469-6. s. 173–186. Vis sammendrag

  Hvor og hvordan formidles litteratur til barn og unge i dag? Hva skjer med formidlingen når den flyttes til digitale medier? Forfatterne av denne boka undersøker litteraturformidling på ulike arenaer som folkebibliotek, barnehage, skolebibliotek, leseaksjoner, tidsskrifter, dataspill, sosiale medier og i barnekulturen generelt. Et sentralt spørsmål er hvordan de ulike arenaene påvirker samspillet mellom litteraturformidlingens deltakere. Bokformidling er en etablert tradisjon med tydelig definerte roller, men det er ingen tilsvarende tradisjoner for litteraturformidling i digitale medier. Det gir rom for eksperimentering, samtidig som at barna i større grad overlates til seg selv. Boka gir innsikt i dette paradigmeskiftet som nå foregår i litteraturformidling for barn og unge. Boka er nyttig for alle som er opptatt av barn og unges forhold til litteratur, som litteraturformidlere og studenter og forskere innen lærerutdanningene, bibliotekutdanning, litteraturvitenskap og litteraturformidling, medievitenskap og kulturstudier. Forfatterne av denne vitenskapelige antologien har deltatt i et forskningsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt.

• Skaret, Anne (2019). "Det er egentlig yndlingsstedet mitt på skolen". Litteraturformidlingspraksiser i skolebiblioteket. I Ørjasæter, Kristin & Skaret, Anne (Red.), Litteraturformidlingens arenaer og praksiser. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-58469-6. s. 63–78. Vis sammendrag

  Hvor og hvordan formidles litteratur til barn og unge i dag? Hva skjer med formidlingen når den flyttes til digitale medier? Forfatterne av denne boka undersøker litteraturformidling på ulike arenaer som folkebibliotek, barnehage, skolebibliotek, leseaksjoner, tidsskrifter, dataspill, sosiale medier og i barnekulturen generelt. Et sentralt spørsmål er hvordan de ulike arenaene påvirker samspillet mellom litteraturformidlingens deltakere. Bokformidling er en etablert tradisjon med tydelig definerte roller, men det er ingen tilsvarende tradisjoner for litteraturformidling i digitale medier. Det gir rom for eksperimentering, samtidig som at barna i større grad overlates til seg selv. Boka gir innsikt i dette paradigmeskiftet som nå foregår i litteraturformidling for barn og unge. Boka er nyttig for alle som er opptatt av barn og unges forhold til litteratur, som litteraturformidlere og studenter og forskere innen lærerutdanningene, bibliotekutdanning, litteraturvitenskap og litteraturformidling, medievitenskap og kulturstudier. Forfatterne av denne vitenskapelige antologien har deltatt i et forskningsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt.

• Skaret, Anne (2018). Kulturelt mangfald i fantastisk barnelitteratur: Kulturmøte i dyreforteljinga Fremmed av Kaia, Bendik og Trond Brænne og Per Dybvig. I Slettan, Svein (Red.), Fantastisk litteratur for barn og unge. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-2296-4. s. 25–40. Vis sammendrag

  Fantastisk litteratur er vår tids eventyrfortellinger og skaper stor leseglede hos barn og unge. Denne boka gir et innblikk i bøker og serier som barn og unge leser i dag. Boka viser mangfoldet i den fantastiske litteraturen for barn og unge, og den gir en rekke eksempler på hvordan en kan nærme seg slik litteratur analytisk. Forfatterne drøfter også hvorfor fantastisk litteratur skaper så stort engasjement, og hvilke funksjoner den kan ha for unge lesere. Fantastisk litteratur byr på god og fantasirik underholdning, og som bidragene i denne boka viser, kan den også behandle dype eksistensielle spørsmål, etiske dilemma og temaer som identitetsutvikling, flerkulturalitet og økologisk bærekraft. Boka henvender seg til lærere, studenter og forskere, bibliotekarer og andre som ønsker mer kunnskap om aktuell fantastisk litteratur for barn og unge.

• Skaret, Anne (2018). Annerledeshet i dyrefortellinger, slik barn ser det. En resepsjonsanalyse av bildeboka Prikken av Margret Rey og H.R. Rey. I Danbolt, Anne Marit Vesteraas; Alstad, Gunhild Tomter & Randen, Gunhild Tveit (Red.), Litterasitet og flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehage, skole og lærerutdanning. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-2350-3. s. 123–140.
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-Andre (2018). International week in a Norwegian school. A qualitative study of the participant perspective. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. 62(3), s. 474–486. doi: 10.1080/00313831.2017.1306800. Fulltekst i vitenarkiv
• Skaret, Anne (2015). Lost in interpretation? Illustrasjonenes funksjoner i Alf Prøysens og Borghild Ruds lørdagsstubber. I Rustad, Hans Kristian Strandstuen & Skaret, Anne (Red.), Alf Prøysen, kunsten og mediene. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-825-8. s. 139–163.
• Rustad, Hans Kristian Strandstuen & Skaret, Anne (2015). Litteratur og medier: nye perspektiver på Alf Prøysens kunstnerskap. I Rustad, Hans Kristian Strandstuen & Skaret, Anne (Red.), Alf Prøysen, kunsten og mediene. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-825-8. s. 9–28.
• Skaret, Anne (2015). Alf Prøysens sanglyrikk for barn illustrert. I Skaret, Anne (Red.), Barnelyrikk: en antologi. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182300. s. 125–139.
• Skaret, Anne (2015). "Og en og to og tre, og så begynner vi!" Noen innledende betraktninger om barnelyrikk. I Skaret, Anne (Red.), Barnelyrikk: en antologi. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182300. s. 8–13.
• Skaret, Anne (2014). Alf Prøysens fortellinger om teskjekjerringa som en ”uferdig estetikk”. Barnboken. ISSN 0347-772X. 37, s. 1–17. doi: 10.14811/clr.v37i0.185.
• Skaret, Anne (2014). Å lese barnelitteratur på tvers av medier: Barns resepsjon av Alf Prøysens teskjekjerring som skulptur. I Tønnessen, Elise Seip (Red.), Jakten på fortellinger : Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02384-7. s. 113–127.
• Skaret, Anne (2014). "Hvis det her hadde skjedd på ordentlig, da hadde han snakket et annet språk." Om betydninger av litterære personers tale i bildebøker om kulturmøter. Nordand : nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 9(1), s. 69–88.
• Skaret, Anne (2014). Literary Sculptures: Mrs Pepperpot across Media. I Lassén-Seger, Maria & Skaret, Anne (Red.), Empowering Transformations: Mrs Pepperpot Revisited. Cambridge Scholars Publishing. ISSN 978-1-4438-5699-7. s. 93–103. Vis sammendrag

  This study provides a range of critical essays on Norwegian author Alf Prøysen’s classic Mrs Pepperpot stories. Written by experts in the field, Prøysen’s feisty little old lady is explored in dialogue with recent theorising in order to broaden and deepen our understanding of her enduring popularity.

• Lassén-Seger, Maria & Skaret, Anne (2014). Illustrating Mrs Pepperpot. I Lassén-Seger, Maria & Skaret, Anne (Red.), Empowering Transformations: Mrs Pepperpot Revisited. Cambridge Scholars Publishing. ISSN 978-1-4438-5699-7. s. 81–92. Vis sammendrag

  This study provides a range of critical essays on Norwegian author Alf Prøysen’s classic Mrs Pepperpot stories. Written by experts in the field, Prøysen’s feisty little old lady is explored in dialogue with recent theorising in order to broaden and deepen our understanding of her enduring popularity.

• Lassén-Seger, Maria & Skaret, Anne (2014). Introduction: Mrs Pepperpot Revisited. I Lassén-Seger, Maria & Skaret, Anne (Red.), Empowering Transformations: Mrs Pepperpot Revisited. Cambridge Scholars Publishing. ISSN 978-1-4438-5699-7. s. 1–7. Vis sammendrag

  This study provides a range of critical essays on Norwegian author Alf Prøysen’s classic Mrs Pepperpot stories. Written by experts in the field, Prøysen’s feisty little old lady is explored in dialogue with recent theorising in order to broaden and deepen our understanding of her enduring popularity.

• Skaret, Anne (2014). "Og så møtes vi her i Klimpreklonken igjen da!" Alf Prøysen si barneside i Kooperatøren som møteplass og arena for utforskande kunstnarleg verksemd. I Rustad, Hans Kristian Strandstuen & Wærp, Henning Howlid (Red.), Fra Wergeland til Knausgård. Lesninger i nordisk litteratur. Akademika forlag. ISSN 978-82-321-0244-0. s. 251–269.
• Skaret, Anne (2013). Å være en barnelitterær klassiker. Harriet Beecher Stowes Onkel Toms hytte. Barnelitterært forskningstidsskrift. ISSN 2000-7493. 4, s. 1–10. doi: 10.3402/blft.v4i0.23325.
• Skaret, Anne (2006). Flerkulturell barne- og ungdomslitteratur i Norge, Årboka. Litteratur for barn og unge. Det Norske Samlaget. s. 35–45. Vis sammendrag

  Mens Norge i dag kan sies å være et flerkulturelt samfunn, har skolens litteraturforståelse og litteraturundervisning hittil hatt en utpreget nasjonal forankring. Norskplanen i den nye skolereformen understreker imidlertid de internasjonale perspektivene i norskfaget og åpner i langt høyere grad opp for bruk av oversatte tekster enn tidligere. I en slik sammenheng er det interessant å trekke fram begrepet ?flerkulturell litteratur?, hentet fra amerikansk forskning. Hva er egentlig flerkulturell litteratur? Hvordan skal vi avgrense denne litteraturen? Må for eksempel flerkulturell litteratur handle om mennesker, eller kan også dyrefortellinger være flerkulturelle? Dette er noen av de spørsmålene som denne artikkelen ønsker å sette søkelyset på.

• Skaret, Anne (2003). Hanna Winsnes i et kvinnehistorisk perspektiv, "Det norske Qvindekjøns Pryd" Ei bok om Hanna Winsnes. Oplandske Bokforlag. ISSN 8275181054. s. 105–117. Vis sammendrag

  I dette kapittelet studeres Hanna Winsnes' virksomhet som forfatterinne i et kvinnehistorisk perspektiv. Kapittelet dreier seg om å utforske følgende spørsmål: Hvordan så situasjonen ut for kvinnelige forfattere i Hanna Winsnes' samtid? Hvilken betydning kan Hanna Winsnes' forfatterskap ha hatt for andre (skrivende) kvinner?

Se alle arbeider i Cristin

• Ørjasæter, Kristin & Skaret, Anne (2019). Litteraturformidling og kunstopplevelse. En studie av Den kulturelle skolesekken. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-58468-9. 270 s. Vis sammendrag

  Gjennom Den kulturelle skolesekken får alle barn og unge i norsk skole møte kunst minst en gang i året. Litteratur er én av kunstartene som inngår i denne unike og omfattende ordningen. Elevene får møte litteratur på ulike måter, som forfatterbesøk, forestillinger, skriveverksted eller gjennom andre formidlingsformer. Forfatterne av denne boka har undersøkt hvordan litteraturformidlingen i Den kulturelle skolesekken formes og fungerer, sett fra de ulike perspektivene til de som er involvert; forfattere og formidlere som skaper litterære produksjoner, kulturaktører i fylker, kommuner og på skoler som legger til rette og elever, lærere og andre på skolene som tar imot produksjonene. Undersøkelsen gir et kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å skape enda flere litterære øyeblikk som setter spor. Boka er nyttig for alle som er opptatt av hvordan en barne- og ungdomslitterær tekst blir til og formidles til barn og unge. Den er særlig viktig for forfattere og illustratører av barne- og ungdomslitteratur, de som arbeider med litteraturformidling i og utenfor Den kulturelle skolesekken, samt studenter og forskere innen lærerutdanningene, bibliotekutdanning, litteraturvitenskap og litteraturformidling, medievitenskap og kulturstudier. Denne vitenskapelige monografien er resultat av et kombinert forsknings- og kunstnerisk utviklingsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt.

• Ørjasæter, Kristin & Skaret, Anne (2019). Litteraturformidlingens arenaer og praksiser. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-58469-6. 204 s. Vis sammendrag

  Hvor og hvordan formidles litteratur til barn og unge i dag? Hva skjer med formidlingen når den flyttes til digitale medier? Forfatterne av denne boka undersøker litteraturformidling på ulike arenaer som folkebibliotek, barnehage, skolebibliotek, leseaksjoner, tidsskrifter, dataspill, sosiale medier og i barnekulturen generelt. Et sentralt spørsmål er hvordan de ulike arenaene påvirker samspillet mellom litteraturformidlingens deltakere. Bokformidling er en etablert tradisjon med tydelig definerte roller, men det er ingen tilsvarende tradisjoner for litteraturformidling i digitale medier. Det gir rom for eksperimentering, samtidig som at barna i større grad overlates til seg selv. Boka gir innsikt i dette paradigmeskiftet som nå foregår i litteraturformidling for barn og unge. Boka er nyttig for alle som er opptatt av barn og unges forhold til litteratur, som litteraturformidlere og studenter og forskere innen lærerutdanningene, bibliotekutdanning, litteraturvitenskap og litteraturformidling, medievitenskap og kulturstudier. Forfatterne av denne vitenskapelige antologien har deltatt i et forskningsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt.

• Skaret, Anne (2015). Barnelyrikk: en antologi. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275182300. 180 s.
• Rustad, Hans Kristian Strandstuen & Skaret, Anne (2015). Alf Prøysen, kunsten og mediene. Novus Forlag. ISBN 978-82-7099-825-8. 190 s.
• Lassén-Seger, Maria & Skaret, Anne (2014). Empowering Transformations: Mrs Pepperpot Revisited. Cambridge Scholars Publishing. ISBN 978-1-4438-5699-7. 141 s. Vis sammendrag

  This study provides a range of critical essays on Norwegian author Alf Prøysen’s classic Mrs Pepperpot stories. Written by experts in the field, Prøysen’s feisty little old lady is explored in dialogue with recent theorising in order to broaden and deepen our understanding of her enduring popularity.

• Skaret, Anne & Imerslund, Knut (2003). "Det norske Qvindekjøns Pryd" Ei bok om Hanna Winsnes. Oplandske Bokforlag. ISBN 8275181054. 270 s. Vis sammendrag

  Del I i denne boka inneholder artikler om Hanna Winsnes. Hilde Diesen har skrevet om Hanna Winsnes' liv og virke, Ragnar Pedersen har skrevet om Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, Lilja Palovaara har skrevet om Hanna Winsnes' Lærebog i forhold til moderne husholdningsvitenskap, Knut Imerslund har skrevet om dannelsesidealer i Hanna Winsnes' forfatterskap for barn, Marie Kløvstad Øye har skrevet om Hanna Winsnes' (Hugo Schwarz') fortellinger, Knut Imerslund har skrevet om Hanna Winsnessom nasjonal klassiker, Anne Skaret har skrevet om Hanna Winsnes i et kvinnehistorisk perspektiv og Ragnar Ødegaard har skrevet om Vangs-bygda på 1840-tallet. I del II finnes det tekster av Hanna Winsnes, blant annet dikt og gåter, to fortellinger og hennes selvbiografiske opptegnelser.

Se alle arbeider i Cristin

• Skaret, Anne & Svare, Silje Ingeborg Harr (2023). Between Fiction and Reality. The Experience of Art in Three Picturebooks of Fam Ekman.
• Skaret, Anne (2023). Litterære skulpturer og stedets betydninger.
• Skaret, Anne & Svare, Silje Ingeborg Harr (2023). Kunsten å rote det til. Kunst som overskridende erfaring i Fam Ekmans bildebokunivers.
• Skaret, Anne (2023). Inspirerende og lærerikt om skolebibliotek. Bob : Bok og bibliotek. ISSN 0006-5811. s. 53–55.
• Skaret, Anne & Svare, Silje Ingeborg Harr (2023). The Picturebook as Musical Ekphrasis: Music as Motif in The Fiddler Girl (2009) by Jon Fosse and Øyvind Torseter.
• Skaret, Anne (2022). Bærekraftsbiblioteket.
• Skaret, Anne (2022). Litterære skulpturer: barnelitteratur på tvers av medier.
• Skaret, Anne (2022). «Struwwelpeter oder Skate-board?» Litterære skulpturer og utstillingsrommets betydninger.
• Skaret, Anne (2022). Forestillinger om lesing og barnelesere i litteraturformidlingsprosjektet Bærekraftsbiblioteket.
• Alfredsson, Johan & Skaret, Anne (2022). Poesi för barn och unga. Ny forskning om poesi och poetiska uttryck i barn- och ungdomslitteratur.
• Skaret, Anne (2022). Skolebiblioteket som mulighetsrom for å skape leselyst. I Löfström, Kamilla (Red.), Børn i centrum for litteraturformidling: forskning og praksis. Kulturministeriet. ISSN 9788779601536. s. 8–13.
• Alfredsson, Johan & Skaret, Anne (2021). Introduction: "Poetry for Children and Youth". Barnboken. ISSN 0347-772X. 44, s. 1–6. doi: 10.14811/clr.v44.649.
• Alfredsson, Johan & Skaret, Anne (2021). Introduktion: "Poesi för barn och unga". Barnboken. ISSN 0347-772X. 44, s. 1–5. doi: 10.14811/clr.v44.647.
• Skaret, Anne (2021). Conceptualizations of reading and child readers in the Norwegian Sustainable Development Goals Library.
• Skaret, Anne & Svare, Silje Ingeborg Harr (2021). Kunst- og scenemotivet i to bildebøker av Cecilie Løveid og Hilde Kramer.
• Skaret, Anne (2021). Den lesende barnekroppen som motiv i Ingeborg Refling Hagens barnebokserie om barna i Mostua.
• Skaret, Anne (2021). Skolebiblioteket som mulighetsrom for barns medvirkning i litteraturformidlingsprosesser.
• Skaret, Anne (2021). Om å intervjue barn.
• Skaret, Anne & Ørjasæter, Kristin (2021). Children’s Literature and Bildung Processes in the Age of Digitalization and Political Concern. Barnelitterært forskningstidsskrift. ISSN 2000-7493. 12(1), s. 1–1. doi: 10.18261/issn.2000-7493-2021-01-01.
• Skaret, Anne (2019). The power of illustrations in illustrated books: creating a literary character.
• Skaret, Anne (2019). "Det var der jeg begynte å like å lese." Skolebiblioteket som litteraturformidlingsarena.
• Skaret, Anne (2019). Children’s voices in literature promotion: the case of The Cultural Schoolbag in Norway.
• Skaret, Anne; Ørjasæter, Kristin & Hagerup, Hilde (2019). Litteraturformidling på kryss og tvers. [Internett]. https://barnebokinstituttet.no.
• Ørjasæter, Kristin & Skaret, Anne (2019). Litteraturformidling i en digital tidsalder. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Skaret, Anne (2019). Litterære møter i DKS: hovedfunn fra en empirisk studie.
• Skaret, Anne (2018). Annerledeshet i dyrefortellinger: et leserorientert perspektiv på bildeboka Prikken.
• Skaret, Anne (2018). Om elevmedvirkning i litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken. Innspill fra forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse.
• Skaret, Anne; Ørjasæter, Kristin & Hagerup, Hilde (2018). Hva er målet med litteraturformidling i morgen?
• Skaret, Anne (2017). - Lytt til barna når dere leser. [Avis]. Vårt land.
• Skaret, Anne (2017). Litterære skulpturer: barnelitteratur på tvers av medier.
• Skaret, Anne (2017). Etiske utfordringer i forbindelse med litterære hendelser i skolen.
• Skaret, Anne (2017). Literary Sculptures: An Intermedial Analysis of Heinrich Hoffmann’s Struwwelpeter (1845) as Sculpture.
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor Andre (2017). Internasjonale uker i skolen: Eksotiske happenings eller inkluderende praksiser? . Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 30–35.
• Skaret, Anne (2016). Litteraturundervisning i det flerkulturelle klasserommet: utfordringer og muligheter.
• Skaret, Anne & Ørjasæter, Kristin (2016). Presentasjon av forskningsprosjekt om litteraturformidling.
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-André (2016). Internasjonale uker i skolen – inkluderende praksis eller eksotiske happenings?
• Skaret, Anne & lassén-seger, maria (2016). Bilders funksjoner i den illustrerte barneboka: tilfellet Teskjekjerringa/Teskedsgumman.
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-Andre (2016). Hvorfor et seminar om internasjonale uker i skolen? Presentasjon av et forskningsprosjekt. Vis sammendrag

  Mange norske grunnskoler arrangerer internasjonale uker i forbindelse med FN-dagen, med det formål å bygge broer mellom elever og foreldre fra ulike kulturer og bekrefte skolens flerkulturelle fellesskap. Forskningslitteraturen har imidlertid stilt seg skeptisk til slike arrangementer fordi de kan bidra til å eksotifisere kulturelt mangfold. Dette seminaret vil utforske hvorvidt internasjonale uker klarer å overskride grenser av ulik art når nettopp fokus settes på forskjellighet. I forbindelse med Forskningsdagene 2016 inviterer Høgskolen i Hedmark til åpent seminar om internasjonale uker i skolen. Årets tema er grenser, og seminaret vil utforske ulike grenser i internasjonale uker. Slike arrangement synes å ha en innebygd paradoks: Målet med internasjonale uker er å overskride grenser av ulik art, men både arbeidsmåter og innhold preges ofte av at fokus settes på nettopp grenser og forskjellighet.

• Skaret, Anne (2016). Den illustrerte barneboka: tilfellet Teskjekjerringa.
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-Andre (2015). Inclusive practices or exotic happenings? A study of a Global Focus Week at a Norwegian primary school.
• Skaret, Anne (2015). Girls and horses in contemporary Norwegian children’s literature in light of child health and well-being.
• Skaret, Anne (2014). Presentasjon av ny forskning på Prøysens barnelitteratur og teskjekjerringfortellingene.
• Skaret, Anne (2014). Kjendis-kjerringa. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 42–43.
• Skaret, Anne (2014). Lørdagsstubber uten illustrasjoner? Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Skaret, Anne (2014). Lost in interpretation? Illustrasjoner som medium i Alf Prøysens stubber.
• Skaret, Anne (2014). Illustrasjonenes kraft: Borghild Ruds og Björn Bergs versjoner av teskjekjerringa.
• Skaret, Anne (2014). Litterære skulpturer: En utforskning av forholdet mellom Alf Prøysens fortellinger om teskjekjerringa og Fritz Røeds skulptur Teskjekjerringa.
• Skaret, Anne (2014). "Historien om historien om Teskjekjerringa".
• Skaret, Anne (2014). Presentasjon av den svenske illustratøren Björn Berg.
• Skaret, Anne (2014). Alf Prøysens sanglyrikk for barn illustrert.
• Skaret, Anne (2013). Bildebøker, kulturmøter og flerspråklighet.
• Skaret, Anne (2013). Literature across Media. Alf Prøysen's Mrs Pepperpot from Illustrated Book to Sculpture.
• Skaret, Anne (2013). Bildeboka i et kunstvitenskapelig perspektiv. Anmeldelse av Annika Gunnarsson: synligt/osynligt. Receptionen av det visuella i bilderböckerna om Alfons Åberg. Barnelitterært forskningstidsskrift. ISSN 2000-7493. 4, s. 1–5. Vis sammendrag

  Annika Gunnarssons avhandling synligt/osynligt. Receptionen av det visuella i bilderböckerna om Alfons Åberg (2012) er den første om den svenske bildebokkunstneren Gunilla Bergströms bildebokserie om Alfons Åberg. Tidspunktet for utgivelsen av avhandlingen kunne ikke ha vært bedre med tanke på at Alfons Åberg-serien feiret førtiårsjubileum i 2012. Fra og med utgivelsen av God natt Alfons Åberg i 1972 har det kommet hele 25 bøker, den siste utgitt så sent som høsten 2012. Gunnarssons avhandling inngår slik i en rekke begivenheter som feirer en jubilant som tross sine førti år på bokmarkedet er like ung. Men studien er også betimelig av andre grunner: Selv om Bergströms bildebøker om Alfons Åberg er oversatt til hele tretti språk og har engasjert boklesere i ulike aldre i fire tiår, er de i beskjeden grad blitt omtalt i akademisk sammenheng. Slik bidrar Gunnarsson til å løfte fram et til nå lite utforsket studieobjekt. Dette gjør hun også på en måte som utfordrer en bildebokforskning som i senere tid har vært dominert av litteraturvitenskapelige tilnærminger. Med bakgrunn fra kunstvitenskap velger Gunnarsson å sette sitt analytiske hovedfokus på bildene i Alfons Åberg-bøkene, og bildenes evne til å fortelle.

• Skaret, Anne (2012). Kulturmøter uten språkmøter? Perspektiver på flerspråklighet i bildebøker.
• Skaret, Anne (2012). 'Hvis det her hadde skjedd på ordentlig, da hadde han snakket et annet språk.' Om betydninger av flerspråklighet i bildebøker. Vis sammendrag

  Talehandlinger i barnelitterære fortellinger kan, som i fortellinger for voksne, bidra til karakterisering av litterære personer på en rekke måter. Maria Nikolajeva (2002) peker blant annet på forfatteres bruk av ulike former for avvik fra standardiserte språknormer som ledd i karakteriseringen. Eksempler på slike avvik kan være dialekt, sosiolekt og 'genderlect', som ifølge Nikolajeva kan bidra til å skape troverdige karakterer og gi fortellinger autentisitet. I barnelitteratur hvor flerspråklige karakterer opptrer, kan man forvente å finne andre former for avvik, slik som for eksempel innslag av gebrokken tale eller kodeveksling. I en studie av bildebøker om kulturmøter fant jeg imidlertid at talen til karakterer som kan forstås som flerspråklige, er uten avvik, og at dialogene har få eller ingen spor av de flerspråklige kommunikasjonssituasjonene som karakterene befinner seg i (Skaret 2011). Funnet tiltrekker seg en viss oppmerksomhet i lys av hvordan barn synes å forstå dette. Når jeg i den samme studien har intervjuet fem- og åtteåringer om de samme bøkene, kommenterer barna ofte, og på ulike måter, karakterenes språksituasjoner, nettopp i lys av flerspråklighet. Med utgangspunkt i temaet flerspråklighet analyserer jeg i dette paperet de to bildebøkene Albert Åberg og soldatpappaen (Bergström 2006) og Tvillingsøster (Austrem og Düzakin 1997), samt elleve barns verbale respons til disse bøkene. Teoretiske perspektiver som materialet blir diskutert i lys av, er barnelitteraturteori (Nikolajeva og Scott 2001; Nikolajeva 2002), teori om barns litterære forståelse av bildebøker (Sipe 2008) og lingvistisk teori (Anward 1993). Med utgangspunkt i dette materialet diskuterer paperet potensialer for representasjoner av flerspråklighet i bildebøker.

• Skaret, Anne & Vestad, Ingeborg Lunde (2012). 'I boka, vet du, så er det jo skrift, og her er det natur.' Om barns resepsjon av teskjekjerringa i bok og som skulptur. Vis sammendrag

  Alf Prøysens fortellinger om teskjekjerringa er blitt framstilt i en rekke medier, så som i illustrerte barnebøker, på radio, som tv-serie og tegnefilm, teater og opera og som skulptur. Ulike medier tilbyr ulike måter å erfare teskjekjerringa på, betinget av deres spesifikke materialitet og uttrykksformer. Med et etnografisk perspektiv har vi over et lengre tidsforløp fulgt to barn på fem og åtte år og deres resepsjon av teskjekjerringa i to medier: som illustrert bok, skrevet av Prøysen og illustrert av Borghild Rud, og som skulptur, laget av den norske kunstneren Fritz Røed. Dette paperet fokuserer på hvordan barna opplever og reflekterer omkring den litterære karakteren teskjekjerringa framstilt som skulptur. Margaret Mackey (2004) hevder at barn allerede fra tidlig alder lærer å bevege seg mellom medier og anvende forståelser utviklet i relasjon til ett medium i tolkning av et innhold i et annet. Vi stiller tre forskningsspørsmål i studien: Hvordan bruker barn sine forståelser av de litterære fortellingene om teskjekjerringa i møte med teskjekjerringa framstilt som skulptur? Hvilke nye perspektiver tilbyr skulpturen for barns persepsjon og forståelse av teskjekjerringa som litterær karakter? Og hvilke konsekvenser får møtet med skulpturen for barnas videre forhold til fortellingene om teskjekjerringa? Intervjuer og observasjoner av barna i møte med Røeds skulptur utgjør primærmaterialet i undersøkelsen. Teoretiske perspektiver fra medievitenskap (Elleström 2010) anvendes som ’sensitiverende’ begreper (Blumer 1969; Hammersley 2006) i analysen av materialet og belyser barnas persepsjon og meningsskaping knyttet til de to framstillingene av teskjekjerringa.

• Skaret, Anne (2011). Innslag i Tv2s Lørdagsmagasinet, 2.4.2011, "Lager sine egne barnebøker". [TV]. TV2, Oslo.
• Skaret, Anne (2010). 'If this had been for real, he'd speak a different language'. A study of absence of representations of multilingualism in literary representations of cultural encounters in picture books - from child readers' point of views. Vis sammendrag

  Studying representations of immigrant characters as language users in Norwegian children?s literature, Lise Iversen Kulbrandstad (1997) finds that there are few instances of representations of broken language, and that immigrant characters? speech primarily is rendered in correct Norwegian, baring little or no witness of the multilingual situations in which the characters are situated. In my own study of representations of cultural encounters in three picture books, I find a corresponding tendency: Whereas the picture books employ different devices in verbal text and image to represent cultural encounters, the verbal text rarely thematises what seems to be a relevant multilingual situation for the characters involved. Representing multilingualism in characters' speech in literature for children is a complicated matter on behalf of the author, and the absence of multilingualism may very well be explained as the author's considerations for the young child reader?s assumed lack of ability to reflect upon complex language situations. However, when conducting qualitative interviews with five and eight year olds regarding the same picture books, I find that child readers frequently, and in different ways, comment upon different aspects of multilingualism albeit this hardly being represented in the books. In this paper I present some of these literary responses and discuss how we can reflect upon the absence of multilingualism in these picture books from child readers' point of view.

• Skaret, Anne (2010). Små barn leser bildebøker. Fem- og åtteåringers møter med litterære kulturmøter. Vis sammendrag

  I denne forelesningen presenterer jeg noen fem- og åtteåringers resepsjon av litterære kulturmøter i bildebøker. Datamaterialet til denne resepsjonsstudien er samlet inn gjennom kvalitative intervjuer med seks femåringer i en barnehage og fem åtteåringer på en skole. Bildebøkene i studien er Albert Åberg og soldatpappaen (Bergström, 2006), Tvillingsøster (Austrem og Duzakin, 1997) og Frosken og den framande (Velthuijs, 1994).

• Engen, Thor Ola; Kulbrandstad, Lars Anders; Skaret, Anne & Lied, Sidsel (2008). Presentasjon av høgskolens strategiske forskningsprosjekt innenfor lærerutdanning : lærerutdanningas bidrag til flerkulturell nasjonsbygging.
• Skaret, Anne (2008). Kulturmøter i bildeboka: en tekst- og resepsjonsstudie. Vis sammendrag

  I mitt igangværende ph.d.-prosjekt, "Møter med den ¿andre¿ i barnelitteraturen: en studie noen bildebøkers tematiseringer av kulturmøter og barns lesninger av disse tekstene", retter jeg søkelyset mot et utvalg bildebøker som på ulike måter representerer kulturmøter på tekstens tematisk-motiviske plan. Prosjektet har to delstudier: en tekststudie og en resepsjons-studie. I tekststudien undersøker jeg hva et utvalg av norske og oversatte bildebøker kan tilby barn når det gjelder representasjoner av kulturmøter, og det overordnede teoretiske perspektivet i denne tekststudien er hentet fra postkolonial teori. I denne presentasjonen vil jeg fokusere på prosjektets andre delstudie, altså resepsjons-studien, hvor jeg studerer hvordan seks femåringer og fem niåringer tolker de fire bildebøkene i tekstutvalget. Jeg vil presentere noen foreløpige analyser av et datamateriale som er samlet inn ved bruk av kvalitative intervjuer i en barnehage og på en skole, henholdsvis vinteren 2006/2007 og vinteren 2008. I analysen av datamaterialet tar jeg utgangspunkt i Lawrence R. Sipes teori om hvordan barn forstår litterære tekster. Sipe hevder at barn responderer på litterære tekster på mange forskjellige måter, og han har utviklet en taksonomi med fem hovedkategorier av barns litterære respons som hver for seg representerer fem aspekter ved barns litterære forståelse (Sipe 2008). Jeg kategoriserer følgelig mitt datamateriale i tråd med Sipes kategorier, for slik å studere barnas tolkninger av bildebøkene i tekstutvalget. Litteratur: Sipe, Lawrence R. 2008. Storytime. Young Children¿s Literary Understanding in the Classroom. Teachers College Press, New York and London.

• Skaret, Anne (2007). Representations of cultural meetings in picturebooks. Vis sammendrag

  The outset for this paper is my ongoing PhD project, with the preliminary title "Meetings with 'the other' in children's literature: a study of some picture books' explorations of cultural meetings, and childrens' responses to these texts". In this project I address the issue of cultural meetings in a selection of picture books, both through a text study, and through a study of some actual child readers' responses to these texts. After a brief introduction of my PhD-project, this paper focus on the text study. I present some preliminary considerations of how the theoretical framework that I have chosen might be helpful in my project, and I use examples from the picture books in my material. The theoretical perspectives in this text study are drawn from postcolonial theory in general, and the culture theoretician Homi K. Bhabha in particular, with his theory of cultural hybridity and concepts such as 'liminality' and 'third space'.

• Skaret, Anne (2007). Kulturmøter i bildebøker: analyse og resepsjon. Vis sammendrag

  Hvordan tematiseres kulturmøter i barnelitteraturen, og hvordan leser og tolker barn tekster som på ulike måter kan sies å ha en kulturmøtetematikk? I denne posterpresentasjonen ønsker jeg å presentere mitt igangværende doktorgradsprosjekt med den preliminære tittelen "Møter med 'den andre' i barnelitteraturen: en studie av noen barnebøkers tematiseringer av kulturmøter og barns lesninger av disse tekstene". I dette prosjektet studerer jeg kulturmøter i barnelitteratur, både fra et tekstanalytisk og resepsjonsanalytisk perspektiv. Sentrale forskningsspørsmål i prosjektet er: 1. Hvordan tematiseres kulturmøter i et utvalg bildebøker? 2. Hvordan leser og tolker barn på fem og ni år disse tekstene? I min studie arbeider jeg altså både med tekstanalyser og studier av barns resepsjon. Empirien i prosjektet består følgelig av et utvalg skjønnlitterære tekster samt data innhentet fra ulike lesesituasjoner i barnehage og skole ved hjelp av kvalitative metoder. Viktige teoretiske perspektiver i prosjektet er hentet fra postkolonial teori og leserorienterte teorier.

• Skaret, Anne (2005). Begrepet flerkulturell litteratur belyst med eksempler fra aktuell barne- og ungdomslitteratur.
• Skaret, Anne (2005). Multicultural literature in Norwegian Pre-school Teacher Training: a reception study. Vis sammendrag

  In this paper I wish to present an ongoing ph.d.-project with the title ”Multicultural literature in Norwegian Preschool Teacher Training: a reception study”. In this project I will study pre-school teacher training students' reading of multicultural literature in the mother tongue subject in Norwegian Preschool Teacher Training. I ask two primary questions in my project: 1) What is multicultural literature?, and 2) How does the students’ reading of and work with multicultural literature affect theirmulticultural awareness? I will use theory on multicultural literature and reader-response theory and reception theory in my study. The method will be a qualitative study of some preschool teacher training students' reading of a curriculum consisting ofmulticultural literature, primary for children, but also some literature for adults. Here I wish to present this project as it appears so far and some of its theoretical perspectives, its design and method. In my presentation I will focus specially on the concept "multicultural literature". In this paper I wish to present an ongoing ph.d.-project with the title ”Multicultural literature in Norwegian Preschool Teacher Training: a reception study”. In this project I will study pre-school teacher training students' reading of multicultural literature in the mother tongue subject in Norwegian Preschool Teacher Training. I ask two primary questions in my project: 1) What is multicultural literature?, and 2) How does the students’ reading of and work with multicultural literature affect theirmulticultural awareness? I will use theory on multicultural literature and reader-response theory and reception theory in my study. The method will be a qualitative study of some preschool teacher training students' reading of a curriculum consisting ofmulticultural literature, primary for children, but also some literature for adults. Here I wish to present this project as it appears so far and some of its theoretical perspectives, its design and method. In my presentation I will focus specially on the concept "multicultural literature".

• Skaret, Anne (2004). Arbeid med flerkulturell skjønnlitteratur i norsk førskolelærerutdanning. Vis sammendrag

  Paperet presenterer det nylig påbegynte doktorgradsprosjektet "Arbeid med flerkulturell skjønnlitteratur i norsk førskolelærerutdanning".

• Skaret, Anne (2004). Flerkulturell skjønnlitteratur i norsk førskolelærerutdanning: en resepsjonsstudie.
• Skaret, Anne (2011). Litterære kulturmøter. En studie av bildebøker og barns resepsjon. Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin