Anne-Karin Sunnevåg

• Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin & Hansen, Ole (2023). Conceptualising Improvement Work Through System-Wide Coherence. I Hansen, Line Skov & Ringsmose, Charlotte (Red.), Quality in Early Childhood Education and Care through Leadership and Organizational Learning Organizational and Professional Development. Springer. ISSN 978-3-031-39418-8. s. 29–48. Vis sammendrag

  This book provides insights in to how high quality learning environments in Early Childhood Education and Care (ECEC) develop, and how competent systems can support this. It builds on the knowledge that quality early environments shape the wellbeing and development of the child, and explores how communities of professional practice that support quality development are built. Acknowledging that the conditions for providing high quality pedagogical work depend not only on the individual teacher, but also on collaboration and organizational and professional development. The book draws on a range of theoretical frameworks and research that underline competent systems rather than individualized learning as a path to improve workforce quality and professionalization in the field of ECEC.

• Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2017). Forbedringsarbeid i barnehagen. Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis. ISSN 1904-9633. s. 7–19.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2016). Forbedringsarbeid i danske folkeskoler - en effektstudie med vekt på elevers læringsmiljø og læringsutbytte. Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis. ISSN 1904-9633. s. 7–26.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2014). LP: Danmarks største skoleutviklingsprosjekt. I Qvortrup, Lars (Red.), Inklusionens historie og aktualitet. Festskrift til en ildsjel - Ole Hansen. Dafolo Forlag. ISSN 978-87-7160-008-7. s. 111–128.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Dagtilbud med høy, god og lav kvalitet. Cepra-striben - tidsskrift for Evaluering i Praksis. ISSN 1903-8143. s. 74–85.
• Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Sosial, faglig og opplevd inklusjon. Cepra-striben - tidsskrift for Evaluering i Praksis. ISSN 1903-8143. s. 68–75.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2012). Om å bli noen og lære noe. I Nordahl, Thomas (Red.), Bedre læring for alle elever: Om skoler som har problemer med elever, og om elever som har problemer med skolen. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205425842. s. 108–133.
• Hansen, Line Skov; Sunnevåg, Anne-Karin & Kostøl, Anne Kristoffersen (2011). E-learning and School Development - Strengths and challenges of capacity building in school development projects. International Journal of Advanced Corporate Learning. ISSN 1867-5565. 4(3), s. 30–34. doi: 10.3991/ijac.v4i3.1737.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2009). Kunnskap om implementering - en forutsetning for å lykkes med utviklingsarbeid i skolen? I Nordahl, Thomas & Dobson, Stephen (Red.), Skolen og elevenes forutsetninger Om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning. Oplandske Bokforlag. ISSN 978-82-7518-168-6. s. 145–158.

Se alle arbeider i Cristin

• Hansen, Ole & Sunnevåg, Anne-Karin (2020). Hvordan bliver vi bedre med data? Brug af kortlægningsresultater og forskningsbaseret viden i professionelle læringsfællesskaber i dagtilbud og skole . Dafolo. ISBN 9788772340166. 222 s.
• Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin; Qvortrup, Lars; Skov Hansen, Line; Hansen, Ole & Lekhal, Ratib [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Hold ut og hold kursen. Resultater fra kartleggningsundersøkelse i Kristiansand Kommune 2015. Aalborg Universitetsforlag. ISBN 978-87-7112-541-2. 119 s.
• Sunnevåg, Anne-Karin & Andersen, Pia Guttorm (2012). Utviklingsarbeid og endringsprosesser. Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-42314-5. 44 s.
• Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen; Sunnevåg, Anne-Karin; Aasen, Ann Margareth; Løken, Gro & Dobson, Stephen R [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2012). Vurderingspraksis : beskrivelse av en pedagogisk analysemodell til bruk i grunnskolen. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205423077. 55 s.
• Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen; Sunnevåg, Anne-Karin; Knudsmoen, Hege; Johnsen, Trond & Qvortrup, Lars (2012). Kvalitet i dagtilbuddet - set med børneøjne. En kortlægning af pilotprojektet: LP-modellen i de kommunale dagtilbud. Dafolo. ISBN 9788772816821. 120 s.
• Nordahl, Thomas; Aasen, Ann Margareth; Sunnevåg, Anne-Karin & Qvortrup, Lars (2012). Resultater af brug af LP-modellen i danske folkeskoler: evaluering af arbejdet med LP-modellen 2008-2011. Dafolo. ISBN 9788772816814. 110 s.
• Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen; Sunnevåg, Anne-Karin; Aasen, Ann Margareth; Løken, Gro & Knudsmoen, Hege (2012). Det ved vi om - vurdering for læring. Dafolo forlag. ISBN 978-87-7281-739-2. 48 s.
• Sunnevåg, Anne-Karin & Andersen, Pia Guttorm (2010). Det ved vi om udviklingsarbejde og innovationsprosesser. Dafolo forlag. ISBN 9788772815145. 49 s. Vis sammendrag

  II denne boken viser forfatterne hvordan skoler kan arbeide med skoleutvikling med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om innovasjonsprosesser. Den viser til ulike faser utviklingsarbeidet går gjennom og fokuserer på sentrale faktorer knyttet til fasene og som er av betydning for resultatet med arbeidet. Boken retter seg mot de aktører i skolen som arbeider med å administrere og organiserer forandringsprosesser, men vil i høyeste grad også være rettet mot lærere og utdanningsinstitusjoner

• Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin; Aasen, Ann Margareth & Kostøl, Anne Kristoffersen (2010). Uligheder og variationer - Danske elevers motivation, skolefaglig læringsudbytte og sociale kompetencer. Dafolo A/S. ISBN 9788799140886. 123 s.
• Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin; Aasen, Ann Margareth & Kostøl, Anne Kristoffersen (2010). Uligheder og variationer: Danske elevers motivation, skolefaglig læringsudbytte og sociale kompetencer. Professionshøjskolen, University College Nordjylland,. ISBN 9788799140886. 123 s.
• Nordahl, Thomas; Tveit, Arne; Ertesvåg, Sigrun K.; Ertesvåg, Sigrun K.; Nergaard, Svein & Gustavsen, Ann Margareth [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2009). Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Utdanningsdirektoratet. 55 s. Vis sammendrag

  Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet er en nettbasert veileder. Materiellet består av korte forskningsbaserte artikler om sentrale temaer som klasseledelse, relasjoner, forventninger, mobbing og samarbeid hjem-skole. I alle artiklene gis konkrete råd til skolens arbeid med læringsmiljøet. I tillegg til artikler, inneholder Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet ressurser knyttet til temaene. Forskergruppen har, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, laget et selvstendig og forskningsbasert materiell, hvor de har ansvar for innhold og utforming. Materiellet er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. © Forskergruppen 2009.

Se alle arbeider i Cristin

• Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin & Hansen, Ole (2022). Signatur, kunnskap, pedagogik og forbedring. Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis. ISSN 1904-9633.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2022). Utvikling av barnehageansattes kompetanse og tilfredshet samt samarbeid. I Nordahl, Thomas & Gustavsen, Ann Margareth (Red.), Forsknings- og utviklingsarbeid i barnehage og skole - tilnærmingsmåter ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-353-2. s. 92–115.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2015). Kvalitet i barnehagen.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2015). Forbedringsarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2015). Forbedringsarbeid i pedagogisk praksis.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2014). En kvalitativ god barnehage for alle bran, også gutta!
• Sunnevåg, Anne-Karin (2014). Skoleutvikling.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2014). Barnehage og skoleutvikling.
• Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen; Sunnevåg, Anne-Karin; Knudsmoen, Hege & Vigmostad, Inger (2013). En god kartleggingsmetode som ikke er uttrykk for en skoleforståelse av læring. Første steg. ISSN 1504-1891. 3, s. 50–53.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Kvalitet i barnehagen.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Skole-hjemsamarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Resultater fra kartleggingsundersøkelser i danske dagtilbud 2012.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Klasseledelse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Skole-hjemsamarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Skole-hjemsamarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena - kunnskaps- og metodeutvikling i forhold til at barns stemme skal bli hørt.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Betydningen av et godt skole - hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Betydningen av et godt skole - hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Betydningen av et godt skole - hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Åpent folkemøte om kvalitet i skolen.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Klasseledelse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Utvikling av gode læringsmiljø i videregående opplæring.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Skole - hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Klasseledelse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Frafall i videregående opplæring.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Foreldrenes betydning for elevers læringsutbytte.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). E-Learning and School Development - Strengths and Challenges of Capacity Building in School Development Projects.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Lærer som leder med fokus på klasseledelse og pedagogisk analyse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Kommunikasjon i lærergrupper.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Utvikling av egen klasseledelse med fokus på regler, konsekvenser, konflikthåndtering og lærerautoritet.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Klasseledelse og relasjonsbygging.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Skole - hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Skole- hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Skole - hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Tolking av resultater fra kartleggingen i LP-modellen.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Kurs i LP-modellen for skolekoordinatorer og skoleledere.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Kurs i LP-modellen for skolekoordinatorer og skoleledelse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Skole - hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Gevinster og utfordringer i arbeidet med LP-modellen.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Kurs i LP-modellen for skolekoordinatorer og skoleledelse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Kurs i LP-modellen for skolekoordinatorer og skoleledelse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Kurs i LP-modellen for skolekoordinatrorer og skoleledelse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Skole - hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Klasseledelse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Skole - hjem samarbeid.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Utviklingsarbeid og innovasjonsprosesse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Klasseledelse.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Gjennomstrømning i høyerer utdanning.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Hvordan få ansatte med i utviklingsarbeid?
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Presentasjon av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Skole - hjem samarbeid i videregående opplæring.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Læringsmiljøets betydning for elevenes atferd.
• Sunnevåg, Anne-Karin & Andersen, Pia Guttorm (2010). Hvor er nøklene - i arbeidet med endring og utvikling i skolen? Skolen i morgen. ISSN 1397-7458. Vis sammendrag

  Skoleeiere, skoleledere, veiledere, koordinatorer og lærere får i stigende grad (med)ansvar for arbeidet med å implementere store og omfattende utviklingsarbeider. Et arbeid som de ikke nødvendigvis verken er utdannet til eller kanskje har god nok kunnskap om. Forskning viser at mange skoler i for liten grad arbeider systematisk, målrettet og over tid når de innfører nye planer eller iverksetter endringstiltak (Sunnevåg og Andersen 2010.) Michael Fullan (1992) påpeker at 25 % av resultatet på utviklingsarbeid skyldes den pedagogiske ideen eller tiltaket, mens 75 % av resultatet kan knyttes til arbeidet med gjennomføringen i den enkelte skole og i det enkelte klasserom. Nøklene til vellykkede skoleutviklingsarbeid ligger således ikke bare i ?den pedagogiske idé?, men i større grad hvordan arbeidet med å implementere ideen gjennomføres av alle aktørene som er involvert.

• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Hvordan lykkes som skoleeier? Et miniseminar for kommunestyret i Lillehammer.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Hva skjer i skolestua? Hva forteller forskning om tilpasset opplæring og pedagogisk praksis, om innsatsen i skolen og elevenes læring og utvikling.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). Endring i organisasjoner. Hvordan bygge god kultur?
• Sunnevåg, Anne-Karin (2010). LP-modellen. Vis sammendrag

  Foredraget hadde til hensikt å fomidle kunnskap om LP-modellen til nye skoler som vurderer å starte opp.

• Sunnevåg, Anne-Karin (2009). Implementering av utviklingsarbeid i skolen.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2009). Gjennomstrømming i videregående opplæring.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2009). Foreldreengasjement.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2009). Analyse av utfordringer i skolen sett i lys av det kontekstuelle perspektivet, aktørperspektivet og individperspektivet.
• Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2008). Sensurering av forskning. Hamar arbeiderblad.
• Nordahl, Thomas; Nordahl, Sigrid Øyen; Sunnevåg, Anne-Karin; Berg, Bjørn & Martinsen, Marianne (2017). Det gode er det fremragende sin fiende: Resultater fra kartleggingsundersøkelser i Kristiansand kommune. Senter for praksisrettet utdanningsforskning.
• Lekhal, Ratib; Kostøl, Anne Kristoffersen; Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin; Løken, Gro & Vigmostad, Inger [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. En kvantitativ og kvalitativ evaluering av prosjektet: «Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte» i videregående opplæring, 2010–2013. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-921-5. Vis sammendrag

  Hensikten med denne rapporten er å presentere den kvantitative og kvalitative kartleggingsundersøkelsen som er gjennomført i de sju skolene som har deltatt i utviklings- og forskningsprosjektet «Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte» (KLL). Formålet er å undersøke om endringsarbeidet som har blitt gjennomført i KLL-skolene har ført til positive endringer. Problemstillingene som ble undersøkt var følgende: • Hvilken endring og utvikling viser resultatene fra første til andre kartlegging på de ulike fokusområdene (Skolekultur, Undervisning, Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og Opplevelse atferdsproblematikk)? • Skiller KLL – skolene seg fra resten av skolene i fylkeskommunen når det gjelder elevenes gjennomstrømning og læringsutbytte? • Hvilke erfaringer er gjort av de ansatte på skolene i forhold til implementering og gjennomføring i prosjektet? Resultatene fra KLL viser en positiv utvikling for lærerne på samtlige fokus/temaområder med unntak av arbeid med faktoren fagsentrert undervisning (hverken positiv eller negativ). Også når det gjelder resultater på elevnivå viser KLLskolene positiv fremgang. Skolene viser en positiv utvikling på antall fraværsdager (nedgang) og andel elever som har fullført- og bestått videregående opplæring. Videre ser det ut som om det er store variasjoner i hvilke erfaringer de ansatte på skolene har gjort seg gjennom prosjektet, både når det gjelder positive og negative erfaringer. Vi vil understreke at denne studien ikke gir mulighet til å trekke kausale slutninger (det vil si årsakssammenhenger). Vi kan ikke se bort fra at endringen som har skjedd fra T1 til T2 (første og andre måling) kan skyldes andre årsaker vi ikke har kontroll over eller har målt i denne studien.

• Hoel, Trine; Bergh, Anne-Dorothea; Sæta, Kristin & Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Regional ledelse av FoU-arbeid i barnehager. Utdanningsdirektoratet, http//www.udir.no/barenhage/.
• Sunnevåg, Anne-Karin & Lyngar, Inger Lise (2013). Forståelse og bruk av resultater. Utdanningsdirektoratet, http//www.udir.no/barnehage/.
• Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Forståelse av forsknings- og utviklingsarbeid i barnehager. Utdanningsdirektoratet, http//www.udir.no/barnehage.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2013). Barnehagen som lærings- og danningsarena. Utdanningsdirektoratet, http://www.udir.no/barnehage/.
• Sunnevåg, Anne-Karin (2012). Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena : en artikkelsamling om forsknings- og utviklingsarbeid i 17 barnehager i Hedmark. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-890-4. Vis sammendrag

  Denne rapporten omhandler forsknings- og utviklingsarbeidet «Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena». Hensikten med prosjektet har vært å utvikle kunnskap som kunne danne grunnlag for god kvalitativ praksis i barnehagen. I arbeidet skulle barn sees på som aktive deltakere med muligheter for innflytelse i barnehagen. Det er gjennomført en nettbasert kartleggingsundersøkelse for å få fram barns opplevelser og erfaringer fra barnehagen. Resultatene viser at barn kan betraktes som troverdige informanter ved at det er en god sammenheng i måten de besvarer de ulike spørsmålene. Vi kan si at barn svarer på en måte som gjør at de er til å stole på, og derfor kan denne type kartlegginger gi barn nye muligheter til medvirkning i barnehagen. De direkte resultatene fra undersøkelsen viser at det er store variasjoner i barn egne vurderinger av sin situasjon i barnehagen. Mange barn uttrykker at de har det bra i barnehagen, men det er også en del barn som synes hverdagen er vanskelig. Videre er det store variasjoner i barns språklige og sosiale kompetanse vurdert av førskolelærere. I både barns vurderinger og de voksnes sine vurderinger av barn så kommer gutter systematisk dårligere ut enn jenter. Videre er det grunn til å påpeke at foreldre og ansatte i barnehagene har en noe mer positiv vurdering av barnehagetilbudet enn det barna selv har. Det er også relativt store forskjeller mellom barnehagene, noe som kan indikere at noen barnehager gir et kvalitativt bedre tilbud til barn enn andre barnehager. I dette prosjektet har det også foregått utviklingsarbeid i barnehagene med utgangspunkt i spørreundersøkelsene. Rapporten viser gjennom flere artikler til det ansatte både på barnehage og barnehageeier nivå har arbeidet med gjennom prosjektperioden. Målet har vært å sette fokus på barnehagens etablerte praksis og gjennom tekststudier, refleksjoner og utprøving av arbeidsmåter, endret og videreutviklet praksisen i den hensikt å etablere enda bedre læringsmiljø for alle barn i barnehagen. De ansatte i barnehagene har gjennom teoristudier, refleksjonsoppgaver, observasjon og arbeid med egen praksis utviklet en barnehagepraksis med høyt fokus på kommunikasjon og interaksjonsformer mellom voksne og barn. Fokuset har vært knyttet til hvilken betydning den pedagogiske praksis i barnehagen har for barns læring og utvikling. Det har også resultert i en bevissthet rundt kjønnsforskjeller, og legge til rette for aktiviteter som bidrar til like muligheter for utvikling for både gutter og jenter. Det ser ut til at de ansatte i barnehagene gjennom dette forsknings- og utviklingsarbeidet har realisert en større bevissthet omkring hvordan barns stemme kan bli hørt og således bli gitt en reell medvirkning på egen barnehagehverdag.

• Sunnevåg, Anne-Karin & Bakke, Elin (2012). Retningslinjer for bacheloroppgave i grunnskolelærerutdanning ved Høgskolen i Hedmark. Høgskolen i Hedmark.
• Sunnevåg, Anne-Karin & Lyngar, Inger-Lise (2012). Forståelse og bruk av resultater. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-890-4.
• Hoel, Trude; Bergh, Anne Dorothea; Sæta, Kristin & Sunnevåg, Anne-Karin (2012). Regional ledelse av FoU-arbeid i barnehager. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-890-4.
• Sunnevåg, Anne-Karin & Nordahl, Thomas (2012). Forståelse av forsknings- og utviklingsarbeid i barnehager. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-890-4.
• Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen; Sunnevåg, Anne-Karin; Aasen, Ann Margareth; Løken, Gro & Knudsmoen, Hege [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2011). Vurdering for læring. Rettet mot videregående opplæring. SePU-FAGSERIE. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-848-5.
• Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen; Aasen, Ann Margareth; Sunnevåg, Anne-Karin; Løken, Gro & Knudsmoen, Hege (2011). Vurdering for læring. Rettet mot grunnskolen. SePU-fagserie. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-840-9.
• Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin & Løken, Gro (2011). "Det er fedt" - Evaluering af det frivillge 10. skoleår i Danmark. Dafolo. ISSN 978-87-7281-600-5.
• Nordahl, Thomas; Løken, Gro; Knudsmoen, Hege; Aasen, Ann Margareth & Sunnevåg, Anne-Karin (2011). Kjennetegn på skoler med små kjønnsforskjeller. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276718416. Vis sammendrag

  Det er gjennom de senere årene godt dokumentert at jenter gjør det langt bedre i skolen enn gutter. Dette gjelder både i forhold til skolefaglige prestasjoner, utvikling av sosiale ferdigheter og atferd på skole. Videre er det også slik at 7 av 10 elever som mottar spesialundervisning er gutter. Til en viss grad kan det hevdes at jenter er vinnere i dagens utdanningssystem, og at det er en stor andel gutter som mislykkes og faller utenfor. I denne studien har vi ut fra et stort kvantitativt datamateriale, identifisert fire skoler med relativt små kjønnsforskjeller. I disse skolene gjør gutter det omtrent like bra og på noen områder bedre enn jentene. Det er dessuten generelt et godt læringsutbytte for alle elever i disse skolene. Både i lesing, skriving, matematikk og engelsk har guttene gode kunnskaper og ferdigheter, og guttene viser også en hensiktsmessig atferd og trives godt i disse skolene. I de utvalgte skolene med små kjønnsforskjeller har vi intervjuet både skoleledere, lærere og elever for å finne ut hva som kjennetegner skolene, læringsmiljøet og den undervisingen som foregår der. Ut fra dette har vi forsøkt å få en forståelse for og noen forklaringer på hvorfor guttene lykkes relativt bra i disse skolene. De primære og viktigste forklaringene vi har på de små kjønnsforskjellene vi finner her, er knyttet til at dette er skoler med en generelt god allmennpedagogikk. Det er en rekke fellestrekk ved den pedagogiske praksisen som gjennomføres i disse skolene og det er denne praksisen som gir gode resultater for både gutter og jenter. Dette er knyttet til både undervisningen og læringsmiljøet i skolene. Vi kan si at disse fire skolene er gode skoler med lærere som tar ansvar og framstår som tydelig voksne. Det er en støttende og positiv relasjon mellom elev og lærer, der elevene opplever anerkjennelse fra lærerne og det er god struktur på undervisningen. Dette er i samsvar med internasjonal pedagogisk forskning som viser at disse faktorene har en stor effekt på elevenes læringsutbytte.Vi finner relativt lite av den sterkt individualiserte undervisningen med stor vekt på ansvar for egen læring, arbeidsplansprinsipper og andre former for selvregulert læring. Det kan være slik at den sterkt individualiserte undervisningen gir gutter større problemer og utfordringer enn jenter, og at det lett kan bli store kjønnsforskjeller i skoler som vektlegger disse undervisningsprinsippene mye. Det er relativt få gutteorienterte aktiviteter i disse skolene, og de er i beste fall kun en sekundær forklaring på guttenes positive resultater. I den grad skolene foretar en tilpasning til gutters behov skjer det ved å tilpasse noe av innholdet i skolen og fagene til gutters interesser og verdier.

• Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin & Løken, Gro (2011). «Det er fedt». Evaluering av det frivillige 10. skoleår i Danmark. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276718126. 2011(2).
• Sunnevåg, Anne-Karin & Gustavsen, Ann Margareth (2010). Implementering av LP-modellen. Evaluering av arbeidet med LP-modellen 2007-2009. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276717891. Vis sammendrag

  I denne forskningsrapporten presenteres resultater fra arbeidet med LP-modellen i perioden 2007-2009. Høsten 2007 ble LP-modellen implementert i 27 skoler i 11 kommuner i Norge. Lillegården kompetansesenter har hatt ansvaret for opplæring og implementering av LP-modellen, mens Høgskolen i Hedmark har gjennomført evalueringen av dette utviklingsarbeidet. Målet med evalueringen er å gi en oversikt over hvilke resultater LP-skolene har oppnådd i prosjektperioden, samt å kartlegge kvaliteten på arbeidet med å implementere LP-modellen. Den kvantitative evalueringen dreier seg om resultater fra to kartleggingsundersøkelser. Den første ble gjennomført høsten 2007, der skolene fikk et bilde på hvordan situasjonen var før arbeidet med LP startet innenfor områder knyttet til læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Den andre kartleggingen som ble foretatt våren 2009 viste hvilken endring eller utvikling som hadde skjedd fra den første til den andre kartleggingen. Høsten 2009 ble det også foretatt en kartlegging av hvordan arbeidet med implementering hadde blitt gjennomført på LP-skolene. Av 27 skoler har 14 skoler deltatt i denne evalueringen av arbeidet med implementering av LP-modellen. Resultatene fra de kvantitative kartleggingsundersøkelsene viser at det har vært en positiv utvikling innenfor flere områder i LP-skolene. Særlig er dette synlig på de lærervurderte områdene. De uttrykker at de har fått en mer strukturert undervisning, et mer positivt elevsyn, en økende trivsel på arbeidsplassen og skolekulturen generelt har blitt forbedret. Størst positiv endring finner vi innenfor området der lærerne vurderer sin relasjon til elevene. Når det gjelder vurderingene som er knyttet opp mot elevene så finner vi ingen markante endringer, men det er en utelukkende positiv utvikling, selv om den er noe varierende. Resultatet fra arbeidet med implementeringen av LP- modellen viser at det er mindre variasjon mellom skolenes arbeid med implementering av modellen enn resultatene fra LP-1 viste. Resultatene viser at skoleeier nivået opplever å ha gjennomført en tilfredsstillende implementering, de har prioritert og støtte skolene i sitt arbeid. De er også godt fornøyd med den opplæring som er gitt, men resultatet viser at LP-modellen ikke er godt nok forankret i organisasjonen. På skolenivået viser evalueringen at bare 2 av 14 skoler kan sies å ha hatt en svak implementering, de resterende 12 skoler har, om enn noe ulikt, hatt en god implementering, men også her viser resultatet at LP-modellen ikke er godt nok forankret i skolen som organisasjon. In this research report results from the work with the LP-model from 2007 to 2009 will be presented. In the fall 2007, the LP-model was implemented in 27 schools placed in 11 municipalities in Norway. Lillegården Resource Center has been responsible for the implementation process, while Hedmark Community College has carried out the evaluation. This evaluation is aimed to give a general picture of what results the schools have achieved during the project periode, and to chart the quality of the implementational work. The quantitative evaluation presents results from two survey investigations. The first survey that was carried out in the fall 2007 presented to the schools how their situation was, before working with the LP-model, within areas connected to learning environment and the students´ learning profit. The other survey that was carried out in the spring 2009 presented the change or development between the two surveys. In the fall 2009 a third survey of how the implementational work had been carried out in the LP-schools was made. 14 of the 27 schools participated in this evaulation of the implementation process. The results from the quantitative survey investigations show that there has bee

• Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin & Ottosen, Anna Linnea (2009). LP-modellen : evaluering av LP-modellen 2006-2008 / Evaluation of the LP-model. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276717372. Vis sammendrag

  I denne forskningsrapporten presenteres kvantitative og kvalitative resultater av arbeidet med LP-modellen i perioden 2006-2008. Høsten 2006 ble LP-modellen implementert 105 skoler i 33 kommuner i Norge. Lillegården kompetansesenter har hatt ansvaret for implementeringen av LP-modellen, og Høgskolen i Hedmark har gjennomført en evaluering av dette utviklingsarbeidet. Gjennom evalueringen av arbeidet med LP-modellen har hensikten vært å bidra til at skolene og lærerne skulle kunne få kunnskaper og ferdigheter knyttet til å utvikle gode læringsmiljø. Gjennom to kartleggingsundersøkelser, den første foretatt høsten 2006 og den andre våren 2008, har skolene hatt mulighet til å se hvilke områder innenfor læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte de burde fokusere på for så etter ca to år kunne studere den endring og utvikling som har skjedd på disse områdene gjennom prosjektperioden. Denne forskningsrapporten handler om hvilke resultater LP-skolene har oppnådd, og eventuelt hvilken sammenheng disse resultatene har med det implementeringsarbeidet som har foregått i prosjektperioden. Resultatene viser at det har vært en positiv utvikling innenfor flere områder i LP-skolene. Utviklingsarbeidet har gitt resultater både for elevenes læringsutbytte og læringsmiljø og for lærernes arbeidssituasjon. Resultatene uttrykker at lærerne klart opplever en mer samarbeidsorientert skolekultur, samtidig som det er mer struktur på undervisningen og en bedre atferd hos elevene. Det betyr at lærerne samarbeider bedre, har et mer positivt syn på elevene og opplever at de takler atferdsproblemer på en hensiktsmessig måte. Det har vært noe mindre utvikling innenfor elevvurderingene, men resultatene viser at elevene opplever mindre bråk og uro i undervisningen, de skolefaglige prestasjonene viser en liten forbedring og elevene klarer i større grad å innordne seg på skolen. Andelen elever som mottar spesialundervisning har blitt redusert med 15 % sett i forhold til utviklingen innen spesialundervisning ellers i grunnskolen. Implementeringsarbeidet har vært av variabel kvalitet. Mange skoler, PPkontorer og skoleeiere har realisert en implementering i samsvar med intenskjonene i LP-modellen, men mange skoler har ikke hatt en tilfredsstillende implementering og hvor endring av praksis ikke har vært tydelig nok. Det er store variasjoner i grad av vellykket implementering og felles for mange skoler er at noen deler at implementeringsarbeidet har gått bedre enn andre. Skolene har lykkes best i forhold til opplæring og i forståelse av LP-modellen, men har hatt vansker med å følge analysemodellen, få i gangsatt tiltak og forankre arbeidet i skolen. Evalueringen viser også at det er en sammenheng mellom en vellykket implementering og aktiv støtte, involvering fra skoleeier og god veiledning av PP-tjeneste. During the fall of 2006, the LP-model was implemented in 105 schools in 33 municipalities in Norway, and in this research report, quantitative and qualitative results from the project are prestented. Lillegården Resource Center has been responsible for the implementation process, while Hedmark University College has carried out the evaluation. Throughout the evaluation, the aim has been to contribute to an upgrading of skills and competence within the area of creating good learning environments. Through two survey investigations, carried out in 2006 and 2008, the participating schools have been able to decide what areas within the learning environment they should prioritize and also to assess development and progress in the project period. The research report focuses on the results that the schools have accomplished, as well as what relation the results may have with the implementation processes. The results show th

Se alle arbeider i Cristin