English version of this page
Cecilie Ruud Dangmann
Førsteamanuensis
- E-post
-
cecilie.dangmann@inn.no
- Telefonnummer
-
+47 62 43 02 24
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Seksjon for master i sosialfaglig arbeid
Studiested Elverum,
Rom 4L3252
Kort om
Cecilie Ruud Dangmann er førsteamanuensis ved Master i helsesykepleie på Terningen i Elverum. Hun har en Bachelor of Nursing fra England, har videreutdanning som helsesykepleier og har en master i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv - fordypning i helsesøstertjenesten. Hun har fullført PhD utdanningen "Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling" (BUK) ved INN, Lillehammer. Forskningsprosjektet i doktorgraden har tittel "God start i Norge" og handler om helse og trivsel hos unge med fluktbakgrunn.
Dangmann er opptatt av barn og unges helse og utvikling, med folkehelse som fagfelt og helsefremmende og forebyggende perspektiv.
Publikasjoner
-
Dangmann, Cecilie Ruud; Skogli, Gunhild Kathrine Winther; Holthe, Mira Elise Glaser; Steffenak, Anne Kjersti Myhrene & Andersen, Per Normann
(2024).
Life Gets Better: Important Resilience Factors When Growing Up With ADHD.
Journal of Attention Disorders.
ISSN 1087-0547.
s. 1–12.
doi:
10.1177/10870547241246645.
-
-
Stea, Tonje Holte; Steigen, Anne Mari; Dangmann, Cecilie Ruud; Granrud, Marie Dahlen & Bonsaksen, Tore
(2023).
Associations between exposure to sexual abuse, substance use, adverse health outcomes, and use of youth health services among Norwegian adolescents.
BMC Public Health.
ISSN 1471-2458.
23(1).
doi:
10.1186/s12889-023-16261-y.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background
A strong association between sexual abuse and adverse health outcomes has been reported among adolescents. The present study aimed to provide more information about adverse health outcomes associated with sexual abuse and substance use, and to examine the use of youth health services among Norwegian adolescents.
Methods
National representative cross-sectional study among 16–19-year-old Norwegian adolescents (n = 9784). Multivariable regression analyses, adjusted for socioeconomic status and age, were used to examine the association between exposure to sexual abuse, substance use and health risk factors, and the use of youth health services.
Results
Adolescents exposed to sexual abuse had higher odds of depressive symptoms (males: OR:3.8; 95% CI:2.5–5.8, females: 2.9;2.4–3.5), daily headache (males: 5.3;2.8–10.1, females:1.9; 1.5–2.4), high medication use (males: 3.2;1.7-6.0, females: 2.0;1.6–2.6), self-harm (males: 3.8;2.4-6.0, females:3.2; 2.6–3.9), suicidal thoughts (males: 3.3; 2.2-5.0, females:3.0; 2.5–3.6) and suicide attempts (males: 9.5;5.6–16.0, females:3.6;2.7–4.9). Furthermore, exposure to sexual abuse was associated with higher odds of using school health services (males: 3.9;2.6–5.9, females: 1.6;1.3–1.9) and health services for youth (males: 4.8;3.1–7.6, females: 2.1;1.7–2.5). In general, substance use was associated with increased odds of adverse health related outcomes and use of youth health services, but the strength of the relationships varied according to sex. Finally, results indicated a significant interaction between sexual abuse and smoking that was associated with increased odds of having suicidal thoughts for males (2.6;1.1–6.5) but a decreased odds of having suicidal thoughts and have conducted suicide attempts once or more for females (0.6;0.4-1.0 and 0.5;0.3–0.9, respectively).
Conclusions
The present study confirmed a strong relationship between exposure to sexual abuse and health risks, especially among males. Moreover, males exposed to sexual abuse were much more likely to use youth health services compared to sexually abused females. Substance use was also associated with adverse health outcomes and use of youth health services, and interactions between sexual abuse and smoking seemed to influence risk of suicidal thoughts and attempts differently according to sex. Results from this study increase knowledge about possible health related effects of sexual abuse which should be used to identify victims and provide targeted treatment by youth health services.
-
Dangmann, Cecilie Ruud; Dybdahl, Ragnhild & Solberg, Øivind
(2022).
Mental health in refugee children.
Current Opinion in Psychology.
ISSN 2352-250X.
48.
doi:
10.1016/j.copsyc.2022.101460.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Almost half of the world's forcibly displaced population are children, most commonly originating from Syria, Iraq, and Afghanistan. Health disparities are well documented, especially for mental health, but not consistent across groups, time or context. Despite high exposure to trauma and stress, refugee children also show remarkable resilience. An ecological model of refugee health including both risk and resilience factors is therefore recommended. The model also includes the dynamic inter-relationship of past traumatic experiences, ongoing daily stressors and the disruptions of basic systems affecting both the individual and families as a whole, offering a framework to better understand the health disparities and appropriate interventions for refugee children.
-
Dangmann, Cecilie Ruud; Solberg, Øivind; Steffenak, Anne Kjersti Myhrene; Høye, Sevald & Andersen, Per Normann
(2021).
Syrian refugee youth resettled in Norway: mechanisms of resilience influencing health-related quality of life and mental distress.
Frontiers in Public Health.
ISSN 2296-2565.
doi:
10.3389/fpubh.2021.711451.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background: The importance of resilience factors in the positive adaptation of refugee youth is widely recognised. However, their actual mechanism of impact remains under-researched. The aim of this study was therefore to explore protective and promotive resilience mechanisms to inform future interventions and policy. Promotive resilience is seen as a direct main effect and protective resilience as a moderating effect.
Methods: This was a cross-sectional study of Syrian youth recently resettled in Norway, aged 13–24 years. Regression and moderation analyses were used to explore different interactions, including moderated mediation using the PROCESS macro for SPSS.
Result: A direct main effect of promotive resilience was found for health-related quality of life (HRQoL) and general mental distress, but not for post-traumatic stress disorder (PTSD). No moderating effects of protective resilience were found. Post-migration stressors mediated the effects of potentially traumatic events (PTE) from war and flight, and this indirect effect was present at all levels of resilience.
Conclusion: Despite high risk exposure and mental distress, resilience was also high. Broad resilience interventions targeting multiple factors would likely benefit the group, but these should include both individual assets and building supportive environments. Additionally, reducing current stress and providing treatment for those in need could enable recovery and increase the efficacy of resilience factors already present.
-
Dangmann, Cecilie Ruud; Solberg, Øivind & Andersen, Per Normann
(2021).
Health-related quality of life in refugee youth and the mediating role of mental distress and post-migration stressors.
Quality of Life Research.
ISSN 0962-9343.
doi:
10.1007/s11136-021-02811-7.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dangmann, Cecilie Ruud; Solberg, Øivind; Steffenak, Anne Kjersti Myhrene; Høye, Sevald & Andersen, Per Normann
(2020).
Health-related quality of life in young Syrian refugees recently resettled in Norway.
Scandinavian Journal of Public Health.
ISSN 1403-4948.
48(7).
doi:
10.1177/1403494820929833.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Aims: Millions have fled from the civil unrest in Syria, and half of these are children and youth. Although they are a population with an elevated risk of health problems due to adverse pre-migratory and post-migratory experiences, few studies have explored their health-related quality of life (HRQoL). This is considered a fundamental construct in public health and might provide complementary descriptions of their health and well-being after resettling in a new country. Methods: This was a cross-sectional study of 160 Syrian youth aged 13–24 years. Using KIDSCREEN-27, the results for five dimensions of HRQoL was compared to population norm data. Demographic factors and war-related adverse events were used to predict HRQoL in hierarchical regression. Results: For most participants, the overall HRQoL was good, but it was lower in the dimensions for friends, physical well-being and psychological well-being compared to population norms. Scores in the dimensions for autonomy/parental relation and the school environment were high and were the main contributors to a positive HRQoL. Age and number of reported stressful events (SE) had the greatest impact on HRQoL, but the final regression model only accounted for 21% of the total variance. Conclusions: HRQoL is a relevant and non-invasive measure for refugee youth. Contributors to lower scores in physical and psychological well-being should be explored further and indicate the potential for future interventions focussing on general psychological well-being and networks, regardless of the SE that have been experienced. These interventions could potentially be based in schools or in families in order to benefit from these being seemingly safe environments for the majority of the group.
Se alle arbeider i Cristin
-
Dangmann, Cecilie Ruud & Løkra, Sissel
(2024).
Helse og levekår for skeive i Innlandet.
-
Dangmann, Cecilie Ruud; Kleppang, Annette Løvheim & Leonhardt, Marja
(2024).
Helseundersøkelser av nyankomne barn og unge med fluktbakgrunn.
-
Dangmann, Cecilie Ruud
(2024).
Ungdom med fluktbakgrunn og viktigheten av resiliens.
-
Dangmann, Cecilie Ruud
(2024).
LHBT+Helse.
-
-
Steigen, Anne Mari; Bonsaksen, Tore; Granrud, Marie Dahlen; Dangmann, Cecilie Ruud & Stea, Tonje Holte
(2023).
Time trends in sexual harassment exposure among adolescents in Norway between 2017 and 2021.
-
Dangmann, Cecilie Ruud
(2023).
Barn og unge med migrasjonserfaringer og krysskulturell oppvekst.
I Dahl, Berit Misund & Bjørnsen, Hanne Nissen (Red.),
Helsesykepleie i praksis.
Fagbokforlaget.
ISSN 9788245037920.
s. 179–192.
-
-
Dangmann, Cecilie Ruud
(2022).
Egne fordommer og hvordan vi ser på mennesker fra andre kulturer.
-
-
-
Dangmann, Cecilie Ruud
(2022).
God starthjelp avgjørende for unge flyktninger.
[Radio].
NRK Innlandet.
-
Dangmann, Cecilie Ruud
(2021).
Betydningen av hverdagsstress hos ungdom med fluktbakgrunn.
-
-
Dangmann, Cecilie Ruud; Andersen, Per Normann; Solberg, Øivind; Steffenak, Anne Kjersti Myhrene & Høye, Sevald
(2019).
Health-Related Quality of Life in resettled refugee
youth.
-
-
Dangmann, Cecilie Ruud; Andersen, Per Normann; Steffenak, Anne Kjersti Myhrene; Høye, Sevald & Solberg, Øivind
(2019).
God start i Norge, helse og trivsel hos unge flyktninger.
-
Dangmann, Cecilie Ruud
(2016).
Grounded theory metodologi.
-
Dangmann, Cecilie Ruud & Gjevjon, Edith L Roth
(2016).
Ungdom og søvn: Forhandling om leggetid.
-
Dangmann, Cecilie Ruud & Gjevjon, Edith L Roth
(2016).
Ungdom forhandler om leggetid
.
Vis sammendrag
Bakgrunn
Ungdom utsetter leggetid og mangler søvn, noe som påvirker deres fysiske og mentale helse (Hysing, Pallesen, Stormark, Lundervold, & Sivertsen, 2013). Manglende søvn har blant annet sammenheng med depresjon, selvmord, overvekt, ulykker, dårlige skoleresultater og frafall (Owens, 2014). Familie og leggetidsrutiner i hjemmet påvirker ungdommens søvnmengde og kvalitet (Bartel, Gradisar, & Williamson, 2015). Hensikten med denne studien var bedre forståelse for hvordan familien samhandler rundt leggetid, slik at tiltak for å bedre ungdoms søvn kan tilpasses målgruppen.
Problemstilling
Hvordan bestemmer og gjennomfører familier med ungdom leggetid?
Design/metode
Grounded theory med familieintervjuer av tre familier med ungdom i alderen 14 til 18 år. Ti personer deltok.
Resultater
Familiene var opptatt av å balansere behov og krav i hverdagslivet. Dette førte til en «leggetidsforhandling» for å få nok søvn og samtidig ha tid nok til andre aktiviteter. Leggetidsforhandlingen var en intern forhandling med seg selv, men også en forhandling i familien. Forhandlingen resulterte i et akseptabelt handlingsrom for leggetid, som inneholdt en variasjon av tidspunkt og rutiner påvirket av situasjonen, personen og familien. Leggetidsforhandlingen besto av tre strategier. Den ene var vekting av behov og krav der personen eller familien prioriterte aktiviteter etter hvilken verdi de hadde. Den andre var tillegging av søvnerfaring der personen eller familien brukte egen erfaring med søvn for å avgjøre hvilken adferd som var passende i situasjonen. Til sist var det lokalisering av grenser for leggetidspunkt og søvnmengde.
Familiene var også opptatt av gode og dårlige søvnvaner og plasserte egne leggetidsrutiner på en normativ skala fra ideell til problematisk.
Der de forskjellige handlingsrommene overlappet (fellesrommet) var leggerutiner og tidspunkt felles akseptert, og så lenge de holdt seg innenfor de felles rammene opplevdes leggetiden som god. Konflikter og diskusjoner oppsto på grensen eller nedenfor «fellesrommet».
Når barna var små var det foreldrene som gjorde leggetidsforhandlingen på vegne av barna. De vektet behov og krav, lokaliserte klare grenser og brukte egen søvnerfaring og søvnråd for bestemme barnas handlingsrom. De sjekket ut effekten ved å vurdere hvor raskt barna sovnet og formen gjennom dagen. Etter hvert som de vokste deltok barna mer i prosessen og som ungdom definerte de sitt eget handlingsrom, selv om dette ikke nødvendigvis var det samme som foreldrenes ønsker. Så lengde de tilsynelatende handlet innenfor «fellesrommet» grep ikke foreldrene aktivt inn. Foreldrenes hovedfokus endret seg fra kveld til morgen, om kvelden var de motivatorer for å komme seg i seng. Om morgenen forsøkte de å minske eventuelt skadeomfang av sene kvelder ved å sikre at ungdommen sto opp. Ungdommen utviklet egen søvnerfaring og ble frustrert hvis de ikke fikk ta den i bruk. Utviklingen i leggetidsforhandling kan sees på som en tillært reguleringsadferd, der målet er at ungdommen skal ha ansvar for egen søvn om kort tid.
Konklusjon.
Studien viser at leggetid er en kompleks handling som påvirkes av biologiske, psykososiale og utviklingsmessige faktorer. Forenklede tiltak der foreldre skal overta styringen av ungdommens leggetid kan overstyre ungdommens egen erfaring hindre dem å lære å regulere egen søvn. Tiltak bør rettes mot hele familien, ikke bare ungdom eller foreldre. Forståelsen av leggetidsforhandling kan strukturere samtalen med ungdom om søvn ved å kartlegge hvilke behov og krav de prioriterer, hvilke søvnerfaringer de har og hvor grensene går, og dermed synligjøre deres handlingsrom og konkretisere tiltak.
-
Se alle arbeider i Cristin
Adresser
Besøksadresse
Terningen Arena - L-blokk
Hamarveien 112, N-2406 Elverum
Rom 4L3252
Vis i kart
Postadresse
Høgskolen i Innlandet
Postboks 400 Vestad
2418 Elverum