Eline Bjørke

• Bjørke, Eline & Takle, Elise (2023). Lesing på nynorsk som sidemål - eit sonderande oversyn.
• Bjørke, Eline; Kværness, Gunhild; Haugan, Jens & Hoaas, Kristin Andvik (2022). Blir hestan foretrukket framfor hesta? En oppfølgingsstudie av Johan Storms beskrivelse av rendalsdialekten fra 1882.
• Svendsen, Maiken & Bjørke, Eline (2022). Vedums reaksjon når han får høre hvem han ligner på: - Jeg er veldig glad i ham. [Avis]. Hamar Arbeiderblad.
• Lusæter, Even & Bjørke, Eline (2022). Innslag om dialekter i Innlandet. . [TV]. Distriktsnyheiter Innlandet.
• Bjørke, Eline & Hoaas, Kristin Andvik (2022). Blir hestan føretrekt framføre hesta?​ Ein oppfylgjingsstudie av studien Johan Storm gjorde av rendalsdialekta i 1882​.
• Bjørke, Eline & Bordal, Eirin Haug (2022). Barn og unges literacy utenfor skolen over tid.
• Bjørke, Eline (2022). Statusen til løtendialekta gjennom tre generasjonar. Vis sammendrag

  Statusen til løtendialekta gjennom tre generasjonar I arbeid med masteravhandlinga mi (Bjørke, 2017) intervjua eg seks personar frå tre generasjonar i to familiar busett i Løten. No vil eg bruke dette datamaterialet til å seie noko om statusen til løtendialekta: Kven av informantane har opplevd at løtendialekta har hatt høg eller låg status? For å seie noko om dette bruker eg modellen til Auer og Hinskens (1996) der dei skildrar eit språkleg statushierarki, og Bourdieus (1991) konsept om lingvistiske marknadar. For å kunne seie noko om endringstendensar gjorde eg synkrone undersøkingar av eit strategisk utval av informantar frå ulike generasjonar, i tråd med Labovs hypotese om «apparent-time» (Labov, 1963). Eg brukte kvalitative intervju som forskingsmetode. I intervjua kjem det fram at dei to eldste informantane har opplevd at løtendialekta har hatt låg status utanfor Løten, men dei ser likevel på ein særs tradisjonell og arkaisk variant av løtendialekta som høgverdig. Båe informantane i den nest eldste generasjonen fortel at dei berre har fått positive attendemeldingar på dialektbruk, både i og utfanor Løten. Dei to yngste informantane fortel at viss folk på deira alder skulle kome til å bruke ord som assosierast med tradisjonell løtendialekt, så vil det vere meint som humor. Referansar Auer, P. og Hinskens F. (1996). «The convergence and divergence of dialects in Europe. New and not so new developments in an old area». I Sociolinguistica 10, 1 – 30. Bjørke, E. (2017). Løtendialekta i endring. Ein sosiolingvistisk studie av dialektendring gjennom tre generasjonar i Løten. (Masteravhandling, NTNU). Bourdieu, P. (1991). Language and symbolic power. Cambridge: Polity Press. Hårstad, S., Lohndal, T., & Mæhlum, B. (2017). Innganger til språkvitenskap : teori, metode og faghistorie (p. 209). Cappelen Damm akademisk. Labov, William. (1963). The Social Motivation of a Sound Change. Word (Worcester), 19(3), 273-309.

• Bjørke, Eline (2021). Løtendialekta gjennom tre generasjonar.

Se alle arbeider i Cristin