Gunhild Wedum

• Hermanrud, Inge; Wedum, Gunhild; Syversen, Trine Lovold; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen & Madsbu, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Black Screens From problem to something useful? Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. ISSN 1504-4831. Vol 20(No 2). doi: 10.7577/seminar.5494. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories – “the social context”, “window mirror” and the “noisy classroom” – to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and “digital fatigue”. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting “black screens” create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students.

• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2023). Developing Capabilities for Sustainable Business Models: Exploring Project Maturity for Innovation Processes. Proceedings of the European Conference on Management, Leadership and Governance (ECMLG). ISSN 2048-9021. doi: 10.34190/ecmlg.19.1.1897. Vis sammendrag

  Companies must cultivate new dynamic capabilities to meet the demands for sustainable solutions in an uncertain and dynamic world. This longitudinal case study explores the significance of project maturity as a critical capability within complex innovation processes for developing sustainable business models. The purpose of the study is to gain a better understanding of the central factors companies encounter when making efforts to build sustainable business models through innovation projects. Tracking a market-leading company's journey from ideation to implementation over an extended period, this study focuses on creating a sustainable business emphasising waste reduction, heightened customer satisfaction, and profitability. Key insights emerge through qualitative methods, including interviews, observations, and document analysis.The findings highlight the pivotal role of project maturity in innovation projects centred around sustainable value propositions. Project maturity is salient in creating an autonomous unit, fostering agility, and promoting open collaboration. It encompasses organisational ambidexterity and collaborative engagement with vital stakeholders. Furthermore, proficient project managers well-versed in agile project management and innovation processes and contextual resolution emerge as crucial drivers in innovation projects aimed at developing capabilities for sustainable business models. By tailoring project maturity to the specific needs of each project and integrating agile methodologies, organisations can forge the necessary capabilities for crafting sustainable business models. Additionally, dynamic capabilities can be cultivated by aligning projects with the overall business strategy and implementing practices that facilitate continuous learning and improvement. This study underscores the importance of project maturity within innovation processes and its role in creating profitable and sustainable business models by developing new dynamic capabilities. The research findings offer valuable insights for businesses seeking to design effective innovation processes supporting sustainable business model realization.

• Wedum, Gunhild & Hauge, Atle Jensen (2017). Retrovasjon : innovasjon med utspring i tradisjon i matbransjen. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 20(7), s. 51–60. Vis sammendrag

  Retrovasjon defineres som innovasjon med utspring i tradisjon. I den eksplorative studien i artikkelen er hensikten å videreutvikle det begrepsmessige innholdet i retrovasjon i matbransjen. Vi har kommet fram til seks egenskaper ved nye eller forbedrede kundetilbud som kjennetegner retrovasjon av lokalmat: 1) lokalmaten og opplevelsen av den, 2) merkevaren og visuell identitet, 3) historien og historiefortelling, 4) stedsidentitet, 5) produksjon og 6) distribusjon. Vi diskuterer hvordan retrovasjon kan være en bærekraftig differensieringsstrategi for lokalmatprodusenter. Lokalmatkategorien vokser 2,5 ganger raskere enn matmarkedet for øvrig. Mange av innovasjonene innen lokalmat skjer gjennom å orientere seg tilbake i tid og bruke historiske elementer for å skape nye tilbud. Artikkelen baseres på doktorgradsarbeidet til artikkelforfatter Gunhild Wedum.

Se alle arbeider i Cristin

• Wedum, Gunhild; Christensen, Liz Helen Rosenkilde; Johansen, Bertil & Koppang, Are (2023). Innovasjonsmetodikk. I Dagestad, Sjur (Red.), Innovasjonsboka: Fornyelsens kunst. Innoco. ISSN 9788269036251. s. 118–138.
• Wedum, Gunhild & Eide, Trude Hella (2023). Innovasjonsmetodikk. I Hauge, Atle Jensen; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (Red.), Innovasjon: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202733599. s. 247–263. Vis sammendrag

  Hva er innovasjon? Hvordan kan vi forstå og studere dette fenomenet? Boka viser hvordan innovasjon kan beskrives og forstås fra ulike perspektiver. Boka har tre deler som tar for seg hvordan innovasjon kan forstås på systemnivå organisasjonsnivå praktisk nivå Kapitlene formidler kunnskap om innovasjon på en lettfattelig måte og bruker rikelig med eksempler fra ulike bransjer og sektorer. Forfatterne viser at innovasjon kan studeres i ulike settinger, i ulike faser og på ulike nivåer, og leseren får innblikk i innovasjon som et stort og sammensatt fagområde. Mens innovasjon gjerne forbindes med verdiskaping og fremskritt, er det i dag økende oppmerksomhet om problematiske aspekter, særlig i forbindelse med bærekraft. Dette tematiseres i mange av bokas kapitler, og gir et mer nyansert bilde enn det som har dominert litteraturen hittil. Boka er ment som en innføring i innovasjon til bruk på bachelor- og masterkurs. Målgruppen for boka er studenter innen økonomi-, organisasjon- og ledelsesfag, aktører innen nærings- og samfunnsliv, og andre lesere med interesse for innovasjon.

• Wedum, Gunhild & Nordli, Anne Jørgensen (2023). Facilitating green innovation in peripheral regions. The use of service design as RIS co-creation technique.
• Wedum, Gunhild (2022). Studenter kaster mest mat: 65 prosent av maten regnes som spiselig. [Internett]. NRK.
• Wedum, Gunhild (2022). NRK. Studenter kaster mest mat: 65 prosent av maten regnes som spiselig. [TV]. NRK.
• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2021). Hvordan innovere bærekraftige verdiforslag.
• Wedum, Gunhild (2021). The retrovation process: resource integration of old and new resoruces.
• Kristiansen, Hanne Maren; Wedum, Gunhild & Amble, Ida Ruge (2021). Samarbeid for å finne smarte, grønne løsninger https://www.gd.no/samarbeid-for-a-finne-smarte-gronne-losninger/o/5-18-1459423. Gudbrandsdølen Dagningen.
• Andersen, Torhild & Wedum, Gunhild (2021). Gode arbeidsfellesskap i by og bygd - vi er med. Gudbrandsdølen Dagningen.
• Syversen, Trine Løvold; Hole, Åse Storhaug & Wedum, Gunhild (2021). Studentene mener kohortene har kommet for å bli. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Wedum, Gunhild (2021). Retrovasjon - Innovasjon i matbransjen med utspring i tradisjon. Mange av innovasjonene i lokalmatbransjen skjer ikke gjennom å finne opp noe nytt og revolusjonerende. Nesten tvert imot. Det nye handler ofte om å se seg tilbake i tid og bruke ting fra historien for å skape nye tilbud. Når noen klarer å fornye et produkt eller en tjeneste med basis i tradisjon, kaller forskerne det retrovasjon. Begrepet er utledet av ordene innovasjon og tradisjon.
• Wedum, Gunhild (2021). Bølgen Niklas kamera bør være valgfritt. VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203.
• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2021). Bærekraftige forretningsmodeller, hva er det og hvordan jobbe med det?
• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2020). Smidighet for innovasjon i bærekraftsprosjekter.
• Bråtå, Hans Olav; Lerfald, Merethe & Wedum, Gunhild (2020). Kortreist juleribbe kjøpt fra godstolen. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
• Wedum, Gunhild (2020). NRK Innlandet. Konkurranselovgivning kan være til hinder for kommuner som ønsker å kjøpe kortreist og lokal mat. [Radio]. NRK.
• Wedum, Gunhild (2020). Innovasjon av bærekraftige verdiforslag. Hvordan kan tjenestedesign og prototyping bidra til innovasjon av bærekraftige verdiforslag. En casestudie for å redusere plastforbruket.
• Wedum, Gunhild & Skyttermoen, Torgeir (2020). Smidighet for innovasjon i bærekraftsprosjekter. Neon konferansen 2020.
• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2020). Bærekraftige forretningsmodeller og prosjektmodenhet i innovasjonsprosjekter. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 23(7), s. 79–90.
• Wedum, Gunhild (2019). Hvordan skjer retrovasjon? Ressursintegrering i retrovasjonsprosessen over tid.
• Wedum, Gunhild & Jørgensen, Sveinung (2019). Hvorfor dyrker vi ikke maten i parkene våre? [Internett]. NRK.
• Wedum, Gunhild (2018). Retrovasjon- Innovasjon med utspring i tradisjon i matbransjen.
• Wedum, Gunhild & Skaare, Sigrun Dancke (2018). Vi kjøper mer lokalmat enn før. Forskning.no. ISSN 1891-635X. Vis sammendrag

  Wedum ble intervjuet i artikkelen som er skrevet av av Dancke Skaare.

• Wedum, Gunhild & Hauge, Atle Jensen (2016). Retrovasjon gir muligheter. Nationen. ISSN 0805-3782.
• Wedum, Gunhild & Åstrøm, Jonas Karlsen (2015). Lokalmat og opplevelser.
• Wedum, Gunhild (2015). Lokalmat i reiselivet. [Radio]. NRK P1 Hedmark og Oppland.
• Wedum, Gunhild; Åstrøm, Jonas Karlsen & Hauge, Atle Jensen (2015). Lokalmat og opplevelser. Gudbrandsdølen Dagningen.
• Wedum, Gunhild (2015). Antoinette henter åndelig styrke for å vinne Norge. [Internett]. nrk.no.
• Wedum, Gunhild & Skålén, Per (2015). Retrovation i matbransjen. Innovasjonsmagasinet. ISSN 1894-9835.
• Wedum, Gunhild (2015). Bønn for ingefær. [Internett]. http://www.nrk.no/magasin/. Vis sammendrag

  Antoinette ser ut til å bli bønnhørt. Hun lykkes som gründer. Og skaffer kvinnejobber i Elfenbenskysten.

• Madsbu, Jens Petter; Hole, Åse Storhaug; Myklebø, Sigrid; Syversen, Trine Løvold; Wedum, Gunhild & Hermanrud, Inge [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Digital undervisning og annen digital samhandling under covid-19. Hva er lært og hva bør utvikles videre? Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678.
• Wedum, Gunhild (2019). Retrovasjon: Innovasjon med utspring i tradisjon i matbransjen. Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-6151. Vis sammendrag

  Overordnet hensikt med doktorgradsavhandlingen er å gi et bidrag til innovasjonsforskningen gjennom videreutvikling av begrepet retrovasjon. Jeg har definert retrovasjon som innovasjon med utspring i tradisjon, der det blir brukt kombinasjoner av materielle- og immaterielle, nye- og gamle ressurser. Tjenesteinnovasjon er identifisert som et område hvor det er behov for mer kunnskap. Avhandlingen gir et bidrag til den servicedominante logikken (SDL). Innenfor SDL har det vært etterspurt flere empiriske studier og denne avhandlingen bekrefter at SDL gir en ny måte å forstå verdi og innovasjon på. Avhandlingen gir også et bidrag til forskningen på lokalmat. Innovasjonsteorier, tjenesteinnovasjon og SDL benyttes som teoretisk rammeverk for å få svar på forskningsspørsmålene «Hva kjennetegner retrovasjon?» og «Hvordan skjer retrovasjon?», med underspørsmålene «Hvilke ressurser integreres, og hvordan integreres ressursene i retrovasjonsprosessen?». Dybdeintervjuer med opinionsdannere og multiple casestudier er valgt for å få innsikt i hva begrepet retrovasjon kan omfatte. I avhandlingen har jeg identifisert seks bestanddeler ved verdiforslag som kjennetegner retrovasjon: 1) produktet/tjenesten og opplevelsen av den, 2) merkevaren og den visuelle identiteten, 3) historier og historieformidling, 4) stedsidentitet, 5) produksjon og 6) distribusjon. Resultatene har bidratt til økt kunnskap om ressursintegrering når innovasjonen er med utspring i tradisjon. Det vil si kunnskap om hvilke ressurser og hvilke kombinasjoner av ressurser som integreres, samt hvordan ressurskonfigureringen skjer. De ulike ressurskombinasjonene her ledet fram til klassifisering av fire hovedtyper av retrovasjon: markedsutviklende retrovasjon, kompetansebasert retrovasjon, materielt basert retrovasjon og historiebasert retrovasjon. For lokalmatbransjen gir forskningen økt kunnskap om verdiforslaget som tilbys, og viser at gamle ressurser kan tas i bruk i innovasjon. Forskningsresultater og modeller i avhandlingen kan ha praktiske implikasjoner for aktører som jobber med innovasjon: De kan gi økt kunnskap om verdiforslag ved å skape bevisstgjøring omkring hva som tilbys, og at verdi må samskapes.

• Wedum, Gunhild & Lein, Kristian (1995). Naturlig importskjerming for kjøtt. Østlandsforskning. ISSN 0808-4653. 14(1995).
• Wedum, Gunhild & Sæter, Jens Aarsand (1993). Evaluering av forsøksordningen med husstandskort i Vårsetergrenda og Røyslimoen boligområder i Lillehammer. Østlandsforskning. ISSN 0808-4653.

Se alle arbeider i Cristin