Hilde Kjendalen

• Kjendalen, Hilde (2024). Lærere som karriereutviklere. I Bakke, Ingrid Bårdsdatter; Bakke, Inger Marie & Schulstok, Torild (Red.), Ikke bare god å snakke med - Om profesjonalisering av karriereveiledning i Norge. Fagbokforlaget. ISSN 9788245042788. s. 121–138.

Se alle arbeider i Cristin

• Kjendalen, Hilde (2024). Forskning og utdanningstilbud relatert til rådgivere i skolen.
• Schulstok, Torild; Haug, Erik Hagaseth; Holm-Nordhagen, Anne; Kjendalen, Hilde; Alhaug, Marthe & Sandlie, Lars Christian [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Kompetente karriereveiledere i skole: En undersøkelse av kompetanseutvikling gjennom videreutdanninger i karriereveiledning. Høgskolen i Innlandets oppdragsserie. ISSN 2535-4140.
• Kjendalen, Hilde (2022). Fagutvikling for voksenopplæringen, i forhold til hvordan veilede ulike typer mennesker. Kjønn og kultur .
• Kjendalen, Hilde (2016). Hvordan bygge jenters mot og frimodighet i klasserommet. Veilederforum.no.
• Bakke, Ingrid Bårdsdatter; Haug, Erik Hagaseth; Hooley, Tristram; Kjendalen, Hilde; Paulsen, Oda Notevarp & Sandlie, Lars Christian [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Profesjonell karriereveiledning i skolen: Undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning. Høgskolen i Innlandet.
• Kjendalen, Hilde (2019). Det er fælt å si det, men det er jo et rangsystem på skolen der stille jenter blir dytta tilbake. Om stille jenters karriereutvikling i klasserommet. Høgskolen i Innlandet. Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven forsøker å svare på følgende problemstilling: Hvilken karriereutvikling får stille jenter gjennom erfaringer fra samspillet i klasserommet? To studiespesialiserende klasser og deres kontaktlærere er informantene. Materialet bygger på elevtekster fra 41 elever, flertrinns fokusgruppesamtaler med to jentegrupper og kontaktlærer, i tillegg til individuelle intervjuer med tre jenter og to lærere. Mine funn viser at det å være stille i klasserommet i mange tilfeller handler om utrygghet. Denne utryggheten er ikke ønsket av noen. Det er faglige og sosiale forventninger til å mestre å si noe. Det gir negative konsekvenser ikke å si noe, både faglig og menneskelig. Man får mindre oppmerksomhet og annerkjennelse. Ordvalg og måten ordene blir sagt på har stor betydning for de stille; både ord fra lærere og medelever. Det er et rangsystem på skolen som bygger på kulhet, kjønn og grad av pratsomhet. Fenomenet og menneskene; de stille; får lite oppmerksomhet. Både elever og lærere respekterer dette rangsystemet, de fleste ubevisst. Det er ønskelig fra alles side å få en utvikling faglig og sosialt for alle elever, også for de stille. Både stille og snakkende elever erfarer at lærere som har forståelse, tar hensyn, samtaler, motiverer, bryr seg, er orientert, jobber med problemet og skaper et trygt miljø bidrar til læring og positiv utvikling for stille jenter. Lærere som gnir det godt inn, henger deg ut, utfordrer skikkelig, liksom er sjefen, tror de er morsomme og kule, er uforutsigbare og ikke lar stille elever få oppleve mestring; bidrar til minst læring og utvikling; stille jenter trekker seg tilbake. Å få en ønsket utvikling handler om å bygge det sosiale og relasjoner; bevisstgjøring, gi elever håp og være et forbilde. Mine funn fra materialet ser jeg i forhold til tidligere forskning og teori om stille jenter, karriereutvikling og skolen som utviklingsarena. Karriereteorier forteller at lærende erfaringer påvirker hvilken tro vi opplever i forhold til egen mestring. Egen mestringstro påvirker igjen forventede karriereresultater og våre karrierehandlinger. Tidligere forskning viser at skolens ansatte i stor grad videreformidler en tradisjonell kjønnssosialisering. Kvinner utvikler karriere mer i relasjoner enn menn gjør. Dersom lærende erfaringer fra samspillet og relasjonene i klasserommet er negative, er det derfor grunnlag for å forvente negativ påvirkning på karriereutviklingen for stille jenter. Hvis stille jenter opplever positive lærende erfaringer gjennom samspillet i klasserommet, er det grunn til å forvente positiv karriereutvikling. I dette forskningsprosjektet er de krenkende samspillserfaringene mer tydelige enn de anerkjennende erfaringene. Medelevene ser på stille jenter som lite ambisiøse og en stille jentes beskrivelse av framtidsjobben kan se slik ut: Jeg kunne sikkert ha jobba litt sånn med mennesker, da, i barnehage eller gamlehjem eller noe, da er det ikke så mange som bryr seg så veldig mye.

• Kjendalen, Hilde (2009). "Fra styrke til svakhet" : om kvinners underordning i Bibelen . Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg.

Se alle arbeider i Cristin