Knut Westlie

• Westlie, Knut & Moen, Kjersti Mordal (2023). Verdibasert praksis i kroppsøving - Anerkjennelsens relasjonelle didaktikk , Et anerkjennende kroppsøvingsfag . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763343. s. 125–145.
• Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2021). Kroppsøvingsgarderoben: et mulighetsrom for kroppslig læring. I Østern, Tone Pernille; Bjerke, Øyvind; Engelsrud, Gunn Helene & Sørum, Anne Grut (Red.), Kroppslig læring - perspektiver og praksiser. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-04370-8. s. 250–262 . Vis sammendrag

  Kroppslig læring kom inn som et nytt begrep i læreplanen gjennom fagfornyelsen, Kunnskapsløftet 2020. Forfatterne av denne vitenskapelige antologien utforsker begrepet kroppslig læring gjennom ulike teoritradisjoner, fag- og profesjonspraksiser. Med forankring i nasjonal og internasjonal forskning, presenterer og diskuterer forfatterne flere perspektiver på, og praksiser i, kroppslig læring. Målgruppe for boken er profesjonsorienterte forskere, lærerutdan- nere, lærere i videre- og etterutdanning og lærerstudenter i master- løp. Boken er skrevet av 31 forfattere med faglig tilhørighet i lærer- utdanning eller annen høyere utdanning i Norge, Norden og New Zealand. Redaktører for boken er professor Tone Pernille Østern (NTNU), førsteamanuensis Øyvind Bjerke (NTNU), professor Gunn Engelsrud (HVL) og førsteamanuensis Anne Grut Sørum (NTNU).

• Gerdin, Göran; Philpot, Rod; Smith, Wayne; Schenker, Katarina; Moen, Kjersti Mordal & Larsson, Lena [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Teaching for student and societal wellbeing in HPE: nine pedagogies for social justice . Frontiers in Sports and Active Living. ISSN 2624-9367. 3. doi: 10.3389/fspor.2021.702922. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We currently find ourselves living in precarious times, with old and new social inequities on the rise due to the challenges associated with an unprecedented rise of global migration and neoliberalism, amplified in our post COVID-19 world. Research has demonstrated that there is a high correlation between inequality at the societal level and the overall health and wellbeing of individuals within those societies. We believe that school health and physical education (HPE) has a significant role to play in addressing and acting on social inequities that impact on the wellbeing of both students and society as a whole. Based on the findings of an international research project called EDUHEALTH which explored pedagogies for social justice in school health and physical education (HPE) across Sweden, Norway and New Zealand, this paper aims to highlight the addressing of (in)equality and student wellbeing through HPE practice. In particular, the paper presents nine different but complementary pedagogies for social justice that we believe can improve individual, collective, and societal wellbeing. We conclude by proposing that, if adopted across a whole school curriculum, these nine pedagogies for social justice could form the basis of a holistic school-wide community approach aimed at improving both student and societal wellbeing.

• Philpot, Rod; Gerdin, Göran; Smith, Wayne; Linnér, Susanne; Schenker, Katarina & Westlie, Knut [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Taking action for social justice in HPE classrooms through explicit critical pedagogies. . Physical Education and Sport Pedagogy. ISSN 1740-8989. doi: 10.1080/17408989.2020.1867715. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: A focus on equity, democracy and social justice in HPE is pertinent in an era where there are growing concerns about the impact of neoliberal globalisation and precariousness of society (Kirk 2020). Although there is advocacy for teaching approaches in HPE that address issues of social justice, there is limited empirical research of teachers enacting critical pedagogies in HPE classrooms. Purpose: To identify school HPE teaching practices that promote social justice through practical enactment across three different participating countries. Participants and Setting: The investigation involved classroom observations of and post-lesson interviews with 13 purposively selected high school health and physical education teachers from three different countries. A total of 20 HPE lessons were observed. The participants included seven male and six female teachers ranging in age from 25 to 55 years with between 3- and 25-years teaching experience. The setting for data collection was compulsory co-educational practical HPE classes with 13-15-year-old students in four schools in New Zealand, four schools in Sweden and three schools in Norway. Data Collection and Analysis: This study employed Critical Incident Technique (CIT) methodology (Flanagan 1954), involving data collection through exploratory observations and stimulated-recall interviews (Lyle 2003). The classroom observations focused on identifying incidents that appeared to be addressing issues of social justice. The use of a multi-national observer team was a key principle of the study and was based on the proposition that local researchers familiar with context come with taken-for-granted assumptions about teachers’ practices. Data were analysed through a six-phase thematic analysis approach (Braun and Clarke 2013). This involved three stages: individually, collectively by the researchers in each country, and finally through the whole multi-national research team. Findings: The data analysis resulted in three primary themes; (1) relationships, (2) teaching for social cohesion, and (3) explicitly teaching about and acting on social inequities. This paper uses critical pedagogy as a lens to report on the third theme. In this paper, we present three subthemes; (1) Teaching as ‘equity not equality’, (2) promoting marginalised groups (3) and teacher critical reflection as examples of explicit critical pedagogies taking action for social justice in HPE. Conclusions/Implications: Although, the findings presented in this paper are examples of explicit teacher actions that aim to address social inequity, we suggest that teaching for social justice requires teachers to take action on social inequities and also to teach about social injustice to prepare students to become agents for change and act on social inequities themselves, beyond HPE.

• Philpot, Rod; Smith, Wayne; Gerdin, Gøran; Larsson, Lena; Westlie, Knut & Schenker, Katarina [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Exploring social justice pedagogies in health and physical education through Critical Incident Technique methodology. European Physical Education Review. ISSN 1356-336X. 27(1), s. 57–75. doi: 10.1177/1356336X20921541.
• Linnér, Susanne; Larsson, Lena; Gerdin, Göran; Philpot, Rod; Schenker, Katarina & Westlie, Knut [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). The enactment of social justice in HPE practice: How context(s) comes to matter. . Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. doi: 10.1080/13573322.2020.1853092. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For more than 40 years, health and physical education (HPE) academics in universities and teacher education colleges have drawn attention to issues of social justice specific to the context of PE and advocated for teachers in fields, gymnasiums and other physical activity spaces to do a better job of promoting more equitable outcomes for all students. Building on this advocacy, in the late 1990s, countries such as Sweden, Norway and New Zealand designed HPE curricula that address social justice. However, limited research has focused specifically on the enactment of social justice in HPE practice. Drawing on a larger international project involving Sweden, Norway and New Zealand the aim of this article is therefore to explore the constitution of social justice pedagogies across these three different HPE contexts and more specifically how HPE teaching practice may be understood from regulative, normative and cultural perspectives on social justice. The data reported on in this paper were generated from educational acts, curriculum documents, observations of HPE lessons in each of the three countries and follow-up teacher interviews. In order to analyse the data, we employed Scott’s (2008. Institutions and organizations: Ideas and interests (3rd ed). Sage) institutional theory to further understand and discuss the enactment of social justice across the three different countries in HPE practice. In our representation and analysis of the findings we draw attention to how social justice pedagogies are informed differently by institutionalised governing systems and therefore they may be enacted differently by teachers in different societies. In particular, we highlight the influence of (i) regulative; (ii) normative; (iii) cultural-cognitive elements on practice. We conclude by pointing out the complex interplay between regulative, normative and cultural-cognitive elements that both enable and constrain HPE teachers’ enactments of social justice in HPE practice.

• Gerdin, Göran; Larsson, Lena; Schenker, Katarina; Linnér, Susanne; Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Social Justice Pedagogies in School Health and Physical Education – Building Relationships, Teaching for Social Cohesion and Addressing Social Inequities. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). ISSN 1661-7827. doi: 10.3390/ijerph17186904. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A focus on equity and social justice in school health and physical education (HPE) is pertinent in an era where there are growing concerns about the impact of neoliberal globalization and the precariousness of society. The aim of the present study was to identify school HPE teaching practices that promote social justice and more equitable health outcomes. Data were generated through 20 HPE lesson observations and post-lesson interviews with 13 HPE teachers across schools in Sweden, Norway, and New Zealand. The data were analysed following the principles of thematic analysis. In this paper, we present and discuss findings related to three overall themes: (i) relationships; (ii) teaching for social cohesion; (iii) and explicitly teaching about, and acting on, social inequities. Collectively, these themes represent examples of the enactment of social justice pedagogies in HPE practice. To conclude, we point out the difficulty of enacting social justice pedagogies and that social justice pedagogies may not always transform structures nor make a uniform difference to all students. However, on the basis of our findings, we are reaffirmed in our view that HPE teachers can make a difference when it comes to contributing to more socially just and equitable outcomes in HPE and beyond.

• Standal, Øyvind Førland; Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2020). «Ei mil vid og ein tomme djup»? – ei undersøking av innhald og undervisning i kroppsøving på ungdomstrinnet i Noreg. Journal for Research in Arts and Sports Education. ISSN 2535-2857. 4(1), s. 34–51. doi: 10.23865/jased.v4.1749. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensikta med denne artikkelen er å undersøke om og eventuelt på kva måtar kroppsøvingsfaget kan skildrast som «ei mil vid og ein tomme djup». Artikkelen går dermed inn i ein aktuell skulepolitisk kontekst som vektlegg djupnelæring og konsentrasjon om kjerneelement i fag. På bakgrunn av ei miksa-metodestudie der vi har gjort ei spørjeundersøking blant elevar og fokusgruppeintervju med lærarar viser vi at faget ser ut til å vere prega av eit snevert utval av aktivitetar og ein tradisjonell undervisningsmetode. Samstundes ser vi at lærarar og elevar oppfattar at sosiale og emosjonelle kompetansar er viktige i faget. Sett i samanheng med både nasjonal og internasjonal forsking på kroppsøving tyder undersøkinga vår på at undervisninga i kroppsøving er prega av det Sawyer (2014) kallar instruksjonisme: lærarstyrt overføring av kunnskap og ferdigheiter. Likevel er det grunn til å diskutere kva djupnelæring i kroppsøving betyr og om det er rett å knytte dette til utvalet av aktivitetar i faget.

• Westlie, Knut & Moen, Kjersti Mordal (2020). Kroppsøvingslæreren som en inkluderende pedagog i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. Journal for Research in Arts and Sports Education. ISSN 2535-2857. doi: 10.23865/jased.v4.1530. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskning har vist at kroppsøvingsfaget favoriserer enkelte elevgrupper og marginaliserer andre (se f. eks. Dowling, 2016; Fitzpatrick, 2013; Gerdin et al., 2019; Öhman, Almqvist & Meckbach, 2014). Denne artikkelen baserer seg på data fra et internasjonalt forskningssamarbeid mellom forskere fra New Zealand, Sverige og Norge; EDUHEALTH. Prosjektet har som mål, gjennom et «bottom-up» perspektiv, å studere de presumptivt gode eksemplene på kroppsøvingslærere som jobber sosialt inkluderende i faget. Dette er lærere som anerkjenner sosiale bakgrunnsvariabler og sosial ulikhet, og som tar høyde for dette i sin undervisning for å skape inkludering snarere enn utenforskap. Denne artikkelen bygger på observasjon (Critical Incident Technique) og intervju (Stimulated-Recall Interview) med én kroppsøvingslærer i New Zealand. Vi har benyttet Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell som analytisk rammeverk. Våre analyser viser at lærerens inkluderende handlingsvalg i undervisningen springer ut fra faglige refleksjoner basert på kunnskap om elevene i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. Våre funn viser med andre ord at inkluderende undervisning er både en praksis og en prosess som krever refleksjon på mikro-, meso-, ekso- og makronivå.

• Smith, Wayne; Philpot, Rod Allan; Gerdin, Göran; Schenker, Katarina; Linnér, Susanne & Larsson, Lena [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). School HPE: its mandate, responsibility and role in educating for social cohesion. . Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. s. 1–14. doi: 10.1080/13573322.2020.1742103. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In a world of increasing diversity in which many established democracies are now consumed by capitalist individualism and protectionist ideals, a focus on equity and social justice is particularly pertinent. For many years, scholars have proposed that schools have the educational responsibility to prepare children for peaceful living in a heterogeneous society and claimed that health and physical education (HPE) activities at school can enhance interpersonal relations, and social cohesion. This paper explores the definition of social cohesion, as well as theories that support its inclusion in school practices before drawing on observational and interview data from of an international project that reveal how HPE teachers across three different countries teach for social cohesion. In our analysis of the data, we employ Allport’s ‘Contact Theory’ (1954) and Pettigrew’s (1998) extension of this theory to conceptualise and interpret the teaching for social cohesion in HPE practice. Within the overarching theme of teaching for social cohesion we present and discuss five sub-themes as examples of the teachers’ pedagogies: (1) a focus on inclusiveness; (2) the inclusion of culturally inclusive practices; (3) building teacher/student and student/student relationships; (4) planning and structuring activities for students to work together in heterogeneous teams while focusing on cooperation; and (5) focusing on personal and social responsibility by encouraging adherence to the principles of fair play and democratically determined rules. We conclude by stating that HPE should be recognised for its role in creating opportunities for constructive social interaction between students of difference, which can contribute to greater inclusion, social cohesion and ultimately social justice in society.

• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut; Gerdin, Gøran; Wayne, Smith; Linnér, Susanne & Philpot, Rod Allan [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). Caring teaching and the complexity of building good relationships as pedagogies for social justice in health and physical education. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. s. 1–14. doi: 10.1080/13573322.2019.1683535. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Health and Physical Education (HPE) profession has increasingly advocated for caring teacher-student relationships. In this paper, we draw on data from an international research project called ‘EDUHEALTH’ [Education for Equitable Health Outcomes – The Promise of School Health and Physical Education] to explore caring teaching and the complexity of building good relationships as pedagogies for social justice in HPE. The data reported on in this paper were generated through 20 HPE lesson observations and interviews with 13 HPE teachers across schools in Sweden, Norway and New Zealand. In our analysis of the data, we employed Nel Noddings ‘Care Theory’ [(1984. Caring, a feminine approach to ethics & moral education. Berkeley, CA: University of California Press; 1997). Pedagogisk filosofi [Philosophy of education]. Oslo: Ad Notam Gyldendal] to study the constitution of relationships and caring teaching in HPE practice. The findings demonstrate that caring teaching is inevitably built on developing good relationships, and that developing such good relationships is a complex process influenced by three key elements. First, teachers have to develop knowledge about their students on a societal, group and personal level; second, teachers have to reflect on the individual, environmental and relational aspects required for building good relationships; and third, teachers have to implement caring teaching strategies, such as planning, caring actions and doing ‘the little things’. Drawing on Nodding’s care theory, we conclude that pedagogies for social justice are enacted when teachers use their own knowledge and knowledge about the students, together with reflection and caring teaching strategies, to arrange a learning environment that promotes inclusion and equitable outcomes for all students.

• Schenker, Katarina; Linnér, Susanne; Smith, Wayne; Gerdin, Göran; Moen, Kjersti Mordal & Philpot, Rod Allan [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). Conceptualising social justice – what constitutes pedagogies for social justice in HPE across different contexts? Curriculum Studies in Health and Physical Education. ISSN 2574-2981. 10(2), s. 126–140. doi: 10.1080/25742981.2019.1609369. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper explores the concept of social justice in Health and Physical Education (HPE) as constituted and addressed across three different countries – Sweden, Norway and New Zealand – and how HPE teaching practices for social justice may be understood from regulative, normative and cultural/cognitive perspectives. Although much has been written about social justice in the field of HPE over the last three decades, there is little research that has examined how teachers operationalise teaching for social justice. Drawing on the experiences and insights gained from an international collaboration project, that sought to address this knowledge gap, this paper examines what constitutes pedagogies for social justice in HPE across different contexts. The aim of this paper is to discuss: (i) our conceptualisation of social justice; and (ii) how this can be understood in relation to HPE practice across different contexts. We conclude that what is regarded as important content for the teaching of social justice varies from one context to another although there are also similar approaches. Additionally, there is much to learn by seeing ‘it’, that is, the nature of social justice and how this is played out in school HPE – from the ‘others’ perspectives’.

• Gerdin, Göran; Philpot, Rod Allan; Larsson, Lena; Schenker, Katarina; Linnér, Susanne & Moen, Kjersti Mordal [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). Researching social justice and health (in)equality across different school Health and Physical Education contexts in Sweden, Norway and New Zealand. European Physical Education Review. ISSN 1356-336X. s. 1–18. doi: 10.1177/1356336X18783916. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The way school Health and Physical Education (HPE) is conceptualized and taught will impact on its ability to provide equitable outcomes across gender, sexuality, ethnicity, religion and social class. A focus on social justice in HPE is pertinent in times when these ideals are currently under threat from neoliberal globalization. This paper draws on data from the initial year of an international collaboration project called ‘Education for Equitable Health Outcomes – The Promise of School Health and Physical Education’ involving HPE and Physical Education Teacher Education researchers from Sweden, Norway and New Zealand. The data in this paper record the researchers’ presentations and discussions about issues of social justice and health as informed by school visits and interviews with HPE teachers in the three different countries. The analysis of the data is focused on what is addressed in the name of social justice in each of the three countries and how cross-cultural researchers of social justice in HPE interpret different contexts. In order to analyse the data, we draw on Michael Uljens’s concepts of non-affirmative and non-hierarchical education. The findings suggest that researching social justice and health (in)equality across different countries offers both opportunities and challenges when it comes to understanding the enactment of social justice in school and HPE practices. We conclude by drawing on Uljens to assert that the quest for social justice in HPE should focus on further problematizing affirmative and hierarchical educational practices since social justice teaching strategies are enabled and constrained by the contexts in which they are practised.

• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut & Skille, Eivind (2018). The Changing Room in Physical Education as Cross Roads Between Fields and Curricula: The Experiences of Norwegian Students. Sage Open. ISSN 2158-2440. doi: 10.1177/2158244018818926. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With a survey of physical education (PE) among a national representative sample of fifth to tenth grade students (N = 3,226) in Norway, we investigated how students experience the changing room situation in relation to PE classes. Most students find the changing room situation unproblematic, while some report problems. A majority (59.6%) of the students disagreed with the statement “I experience that an adult is looking after us when we change/shower.” It seems PE teachers, especially the male teachers, consider the lesson finished when students move from the gym into the changing room. We question whether we can learn from earlier formal curricula in Norway on how changing room activity was more adequately implemented in accordance with the sociopolitical aspects relevant at the time. Today, these are about Bildung, mentioned in both the general part of the curriculum and the PE curriculum. However, the lack of clarity makes the changing room a contested field, open for struggles of hegemony within fields.

• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut & Skille, Eivind Åsrum (2017). Nakenhet som allmenndanning: Garderobesituasjon og kroppsøving slik norske grunnskoleelever opplever det. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. s. 5–18. doi: 10.18261/issn.1504-2987-2017-01-02. Vis sammendrag

  Vi har undersøkt grunnskoleelever (N=751) sin opplevelse av dusj- og garderobesituasjonen i forbindelse med kropps-øving. Til forskjell fra mediedebatten om dusjing i skolen, finner vi at et stort flertall av elevene håndterer garderobe-situasjonen, og at de har en tatt-for-gitt-oppfatning av at dusjing hører med til kroppsøving. I den grad det er utford-ringer knyttet til garderobesituasjonen, står andre faktorer enn nakenhet tydeligere fram. Med utgangspunkt i Bourdieu (1990) argumenterer vi for at diskusjonen om dusjing står i en spenning mellom ulike felt; kroppsøvingsfeltet som er relatert til det generelle skolefeltet gjennom målet om å være allmenndannende, og et kroppskulturelt felt.

Se alle arbeider i Cristin

• Gerdin, Göran; Smith, Wayne; Philpot, Rod; Schenker, Katarina; Moen, Kjersti Mordal & Linnér, Susanne [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Social Justice Pedagogies in Health and Physical Education. Routledge. ISBN 978-0-367-43537-0. 238 s. Vis sammendrag

  This book makes the case that school Health and Physical Education (HPE) can make a unique contribution to young people’s physical, emotional and social health outcomes when teachers of HPE engage in pedagogies for social justice that emphasise inclusion, democracy and equity. Drawing on observations and teacher interviews across Sweden, Norway and New Zealand, the book explores successful school teaching practices that promote social justice and equitable health outcomes. In particular, it draws attention to the importance of building relationships, teaching for social cohesion and explicitly teaching about and acting on social inequities as pedagogies for social justice. The book also argues that context matters and that pedagogies for social justice need to recognise how both approaches to, and focus on, social justice vary in different contexts. This is essential reading for academics and students interested in social justice and working in the fields of education, HPE and teacher education.

Se alle arbeider i Cristin

• Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2024). Inkludering og tilrettelegging i kroppsøvingsfaget.
• Westlie, Knut & Amundsen, Marte (2023). Snevert å tro at daglige økter med fysak er løsningen på folkehelseutfordringer. Utdanningsnytt.no.
• Storberget, Ida; Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut & Amundsen, Marte (2022). Å bli kroppsøvingslærer: Studentenes utdanningsreise. Vis sammendrag

  BAKGRUNN I norsk kontekst finnes det lite kunnskap om studentenes utvikling i løpet av kroppsøvingslærerutdanningen. Vi ønsker å svare på følgende problemstilling: «Hvilke perspektiver har studentene på kroppsøvingsfaget, undervisning og læring ved studiestart, og hvordan endres dette underveis i utdanningsløpet?» For å besvare dette fulgte vi 4 studenter fra oppstart på en 3-årige faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag, og gjennom studieløpet. METODE Studien ble gjennomført i perioden 2018-2020. Data ble foretatt ved tre stadier i studieløpet; ved oppstart, midtveis og mot slutten. Datagrunnlaget bygger på studentenes skrevne fortellinger (12 stk) samt 3 gruppeintervjuer, og er analysert ved hjelp av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). For å forstå studentenes reise fra nyslått student til ferdig utdannet profesjonsutøver, har vi vært særlig opptatt av hvilke kunnskapsformer studentene besitter på ulike stadier utdanningen, hvordan kunnskapsgrunnlaget utvikler seg, og hvilke typer av profesjonskunnskap studentene kommuniserer. Til å hjelpe oss å fortolke materialet støtter vi oss på Aristoteles’ (1973/2013) begreper Episteme, Techne og Fronesis. RESULTAT Studien viser at studentens fagforståelse utvikles fra å være endimensjonal og preget av et fysiologisk perspektiv på kroppsøving, til en mer kompleks profesjonsforståelse hvor de trekker inn begreper fra didaktikken underveis i studieløpet. Mot slutten av studiet rommer refleksjonene også begreper fra styringsdokumentene og mangfoldige pedagogiske perspektiver. Forståelsen av lærerrollen endres også fra en disiplinerende lærerrolle der formidling av idrettsfagligfaglig er sentralt, via en forståelse av lærerrollen som veiledende og reflekterende, til å mot slutten å romme mer komplekse pedagogiske perspektiver. KONKLUSJON Våre funn viser at det gjennom utdanningsreisen skjer en utvikling i kunnskapsformene og profesjonskunnskapen studentene kommuniserer i datamaterialet. Studentene viser større praktisk klokskap (fronesis) mot slutten av studieløpet enn tidligere. Som snart ferdigutdannede kroppsøvingslærere viser de større evne til kritisk refleksjon rundt undervisning og lærerrollen, og de gjør nye overveielser på bakgrunn av tidligere erfaringer fra praksis.

• Westlie, Knut (2022). Kroppsøving - et fag for utvikling av demokrati og medborgerskap. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 40–46.
• Moen, Kjersti Mordal; Bjørke, Lars & Westlie, Knut (2022). Nakenhet i gymgarderoben? Ja, takk! . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Gerdin, Göran; Smith, Wayne; Philpot, Rod; Larsson, Lena; Linner, Susanne & Schenker, Katarina [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Nine pedagogical pillars of social justice in HPE practice.
• Bjørke, Lars; Amundsen, Marte; Moen, Kjersti Mordal; Teksum, Trude Nordli & Westlie, Knut (2020). «Gym» eller kroppsøving – innholdet er viktigere enn begrepet. Utdanningsnytt.no.
• Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2019). Ny kunnskap – verdt å vite? Kroppsøving i Horizon-2020: Education for Equitable Health Outcomes – the School Promise of School Health and Physical Education (EDUHEALTH).
• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut; Gerdin, Gøran; Larsson, Lena; Schenker, Katarina & Philpot, Rod Allan [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Researching social justice and health (in)equality across different school health and physical education contexts.
• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut & Skille, Eivind (2018). The Changing-room in Physical Education as Cross Roads between Fields and Curricula: The Experiences of Norwegian Students.
• Westlie, Knut & Moen, Kjersti Mordal (2018). Nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget – fra idé til ferdig rapport.
• Standal, Øyvind Førland; Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2017). “Ei mil vid og ein tomme djup”? Ei utforsking av breidde og djupne i norsk kroppsøving.
• Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2017). EDUHEALTH - Educating for equitable health outcomes in physical education. Sweden, Norway and New Zealand in a Horizon 2020 project." .
• Standal, Øyvind Førland; Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2017). "Mile wide and inch deep". An appropriate description of Norwegian physical education?
• Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2017). "Ei mil vid og ein tomme djup"? Ei utforskning av breidde og djupne i norsk kroppsøving.
• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut & Skille, Eivind Åsrum (2017). Har det som skjer i garderoben noe med gymtimen å gjøre?
• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut; Skille, Eivind Åsrum & Bergstrøm, Ida Irene (2017). Kidsa klarer fint å dusje nakne sammen etter gymtimen. [Internett]. kjonnsforskning.no.
• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut & Skille, Eivind Åsrum (2017). Ungdom er mindre blyge enn vi tror. [Radio]. NRK - Her og nå.
• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut & Skille, Eivind Åsrum (2017). Dusjing og dannelse. Nesten alle er nakne. [Internett]. Morgenbladet.
• Bjørke, Lars; Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut; Brattli, Vidar Hammer; Teksum, Trude Nordli & Standal, Øyvind Førland (2016). Kroppsøvingsforskning.no - forskningsblogg.
• Westlie, Knut & Brattli, Vidar Hammer (2016). Kroppsøving i norsk grunnskole - en nasjonal kartleggingstudie Utvalg, datafangst, metode og utvalgte resultater.
• Brattli, Vidar Hammer & Westlie, Knut (2016). Kroppsøving i Norsk grunnskole – en nasjonal kartleggingsstudie. Utvalg, datafangst og metode samt utvalgte resultat .
• Medgard, Magnhild; Westlie, Knut; Odberg, Ann-Helen & Gausvik, Marte (2016). Aktivitetskassen.no - Din verktøykasse for kroppsøving og fysisk aktivitet.
• Westlie, Knut & Moen, Kjersti Mordal (2016). Erfaringer fra gjennomføring av nasjonal kartleggingsundersøkelse på kroppsøvingsfaget.
• Westlie, Knut (2016). På seg selv kjenner en ingen andre. Kroppsøvingslæreren som inkluderende klasseleder.
• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut; Brattli, Vidar Hammer & Møystad, Cathrine Loraas (2016). La frem nasjonal kartlegging av kroppsøvingsfaget. Unngå fri flyt i garderoben. [Avis]. Østlendingen.
• Moen, Kjersti Mordal; Brattli, Vidar Hammer; Westlie, Knut; Bjørke, Lars & Hagen, Krister (2016). Tiltaket fysisk aktivitet er ikke kroppsøving. Utdanning. ISSN 1502-9778. s. 44–44.
• Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2015). Forskning på kroppsøving.
• Moen, Kjersti Mordal & Westlie, Knut (2015). Er nakenhet det eneste problemet? Hvordan ser elever på dusj- og garderobesituasjonen i kroppsøvingsfaget?
• Medgard, Magnhild; Westlie, Knut; Solbakken, Tor & Sigurjónsson, Thorsteinn (2014). Mestringsfremmende klasseledelse i kroppsøving. Vis sammendrag

  Lærere har et stort ansvar når det kommer til å utvikle et godt læringsmiljø for elevene. I følge Ogden (2012) er nøkkelen til god klasseledelse god utnyttelse av tiden og godt samarbeid mellom lærer og elever. Klasseledelse dreier seg om å lede klassens læringsarbeid og oppnå relasjoner til klassen og til enkeltelever. Elevdeltakelse er et sentralt element, og inkludering av elevene som aktører er viktig. I planlegging og gjennomføring av undervisning dreier klasseledelse seg om didaktiske og fagdidaktiske valg lærere tar, i tillegg til regelledelse og utvikling av klassemiljøet. Hvordan man utøver klasseledelse vil påvirkes av gjeldende lover, fagplaner og av organisasjonen man tilhører (Christensen & Ulleberg, 2013). En proaktiv og relasjonsorientert klasseleder som lytter til elevstemmen er viktig for god undervisning (Jordet & Bergkastet, 2013) Slike ferdigheter vil lærere gradvis tilegne seg i utviklingsorienterte skolemiljøer hvor lærerne samarbeider og til enhver tid vurderer virkningen av det de gjør. Klarer man å oppnå et slikt miljø vil også elevene bli stimulert til å engasjere seg og til å delta i aktivitetene (Jordet & Bergkastet, 2013).

• Westlie, Knut (2014). Studie i Dugnad. [Avis]. Lokalavisa Sør-Østerdal.
• Westlie, Knut (2014). Dugnad,nytt høgskolestudium. [Radio]. NRK Hedmar og Oppland.
• Westlie, Knut & Moen, Kjersti Mordal (2014). Helse er den nye religionen. Dagsavisen. ISSN 1503-2892. s. 7–7.
• Westlie, Knut & Moen, Kjersti Mordal (2014). Kroppsøving - bygget på tro eller fakta? Hamar arbeiderblad. s. 18–18.
• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut; Bjørke, Lars & Brattli, Vidar Hammer (2018). Når ambisjon møter tradisjon En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.–10. trinn). Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-026-5. Vis sammendrag

  Studien er basert på en surveyundersøkelse i Norge som omfatter elever (N=3226), lærere (N=139) og skoleledere (N=46) og deres opplevelse av, og meninger om kroppsøvingsfaget. Studien viser at de fleste elevene liker seg godt på skolen. Flertallet av elevene rapporterer at de liker kroppsøvingsfaget godt, men dette avtar med økende alder. Gutter liker kroppsøvingsfaget bedre enn jenter. Innholdet i undervisningen har mye fokus på ballspill og grunntrening. Dans og moderne aktiviteter får liten plass. Instruksjonsmetoden dominerer. Studien finner utfordringer knyttet til garderobesituasjonen i kroppsøving, særlig bråk og tidsbruk. I vurderingsarbeidet vektlegges innsats, men det er noe usikkerhet knyttet til hvorvidt elevenes forutsetninger blir trukket inn i vurderingen. Grunnleggende ferdigheter har ingen tydelig plass i kroppsøvingsundervisningen. På bakgrunn av funn fra studien diskuteres særlig to hovedområder: 1) «Kroppsøvingstimen» herunder innhold, undervisningsmetoder, svømming, grunnleggende ferdigheter, karaktersetting og vurdering, samt garderobesituasjonen. 2) «Kroppsøving i dag og i morgen» knyttet til inkludering og livslang bevegelsesglede. Rapporten kan være relevant for lærere, studenter, lærerutdannere, forskere og politikere for framtidig fagutvikling. Studien kan også bidra til at lærere identifiserer aktuelle utfordringer i sin lærerhverdag med tanke på utvikling av egen undervisningspraksis. I tillegg håper vi studien kan inspirere til videre kvantitative og kvalitative forskningsprosjekter innen kroppsøving. Emneord: innhold, læreplan, undervisningspraksis, vurdering, grunnleggende ferdigheter, garderobesituasjon

• Moen, Kjersti Mordal; Westlie, Knut; Brattli, Vidar; Bjørke, Lars & Vaktskjold, Arild (2015). Kroppsøving i Elverumskolen. En kartleggingsstudie av elever, lærere og skolelederes opplevelse av kroppsøvingsfaget i grunnskolen. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276719642.

Se alle arbeider i Cristin