Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes

• Bowler, Diana Elizabeth; Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Pedersen, Hans Christian; Sandercock, Brett & Nilsen, Erlend Birkeland (2020). Impacts of predator-mediated interactions along a climatic gradient on the population dynamics of an alpine bird. Proceedings of the Royal Society of London. Biological Sciences. ISSN 0962-8452. 287(1941). doi: 10.1098/rspb.2020.2653. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  According to classic theory, species’ population dynamics and distributions are less influenced by species interactions under harsh climatic conditions compared to under more benign climatic conditions. In alpine and boreal ecosystems in Fennoscandia, the cyclic dynamics of rodents strongly affect many other species, including ground-nesting birds such as ptarmigan. According to the ‘alternative prey hypothesis’ (APH), the densities of ground-nesting birds and rodents are positively associated due to predator–prey dynamics and prey-switching. However, it remains unclear how the strength of these predator-mediated interactions change along a climatic harshness gradient in comparison with the effects of climatic variation. We built a hierarchical Bayesian model to estimate the sensitivity of ptarmigan populations to interannual variation in climate and rodent occurrence across Norway during 2007–2017. Ptarmigan abundance was positively linked with rodent occurrence, consistent with the APH. Moreover, we found that the link between ptarmigan abundance and rodent dynamics was strongest in colder regions. Our study highlights how species interactions play an important role in population dynamics of species at high latitudes and suggests that they can become even more important in the most climatically harsh regions. boreal ecosystems, climate change, indirect interactions, population cycles, predator–prey interactions

• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Pedersen, Hans Christian & Nilsen, Erlend Birkeland (2018). Quantifying suitable late summer brood habitats for willow ptarmigan in Norway. BMC Ecology. ISSN 1472-6785. s. 18–41. doi: 10.1186/s12898-018-0196-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Habitat models provide information about which habitat management should target to avoid species extinctions or range contractions. The willow ptarmigan inhabits alpine- and arctic tundra habitats in the northern hemisphere and is listed as near threatened (NT) in the Norwegian red list due to declining population size. Habitat alteration is one of several factors affecting willow ptarmigan populations, but there is a lack of studies quantifying and describing habitat selection in willow ptarmigan. We used data from an extensive line transect survey program from 2014 to 2017 to develop resource selection functions (RSF) for willow ptarmigan in Norway. The selection coefficients for the RSF were estimated using a mixed-effects logistic regression model fitted with random intercepts for each area. We predicted relative probability of selection across Norway and quantile-binned the predictions in 10 RSF bins ranging from low-(1) to high-(10) relative probability of selection. Results: Random cross-validation suggest that our models were highly predictive, but validation based spatial blocking revealed that the predictability was better in southern parts of Norway compared to the northernmost region. Willow ptarmigan selected for herb-rich meadows and avoided lichen rich heathlands. There was generally stronger selection for vegetation types with dense field layer and for rich bogs and avoidance of vegetation types with sparse field layer cover and for lowland forest. Further, willow ptarmigan selected for areas around the timberline and for intermediate slopes. Mapping of the RSF showed that 60% of Norway is in the lowest ranked RSF bin and only 2% in the highest ranked RSF bin. Conclusions: Willow ptarmigan selected for vegetation types with dense field layer and bogs at intermediate slopes around the timberline. Selection coincides with previous habitat selection studies on willow ptarmigan. This is the first attempt to assess and quantify habitat selection for willow ptarmigan at a large scale using data from line transect distance sampling surveys. Spatial variation in predictability suggests that habitat selection in late summer might vary from north to south. The resource selection map can be a useful tool when planning harvest quotas and habitat interventions in alpine areas. Resource selection function, Distance sampling, Line transect survey, Habitat suitability map, Predictions

• Breisjøberget, Jo Inge; Odden, Morten; Storaas, Torstein; Nilsen, Erlend Birkeland & Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2018). Harvesting a red-listed species: determinant factors for willow ptarmigan harvest rates, bag sizes, and hunting efforts in Norway. European Journal of Wildlife Research. ISSN 1612-4642. 64(5). doi: 10.1007/s10344-018-1208-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Pedersen, Hans-Christian; Storaas, Torstein & Nilsen, Erlend Birkeland (2016). Vegetation Type and Demography of Low Density Willow Ptarmigan Populations. Journal of Wildlife Management. ISSN 0022-541X. doi: 10.1002/jwmg.21180. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Pedersen, Hans-Christian; Solvang, Håkon; Storaas, Torstein & Nilsen, Erlend Birkeland (2015). Spatial distribution and settlement strategies in willow ptarmigan. Population Ecology. ISSN 1438-3896. 57(1), s. 151–161. doi: 10.1007/s10144-014-0454-1.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Pedersen, Hans-Christian; Storaas, Torstein & Nilsen, Erlend Birkeland (2014). Large-scale climate variability and rodent abundance modulates recruitment rates in Willow Ptarmigan (Lagopus lagopus). Journal of Ornithology. ISSN 2193-7192. 155(4), s. 891–903. doi: 10.1007/s10336-014-1072-6.
• Andersen, Oddgeir & Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2013). From harvest regulations to harvest plans : and a step further to biological reference points. Tidsskriftet UTMARK. ISSN 1502-3532. Vis sammendrag

  We discuss the development of some central management principles for recreational fishing and hunting. As ecological knowledge has been gained, it has influenced how managers have applied economic, ecological and sociocultural principles to harvest management, and contributed to the field of applied ecology. We also describe how applied ecology has been imbedded through the history of harvest regulations by giving examples of management practices in Norway and the United States. The key purpose is to draw some lessons from comparing applications used in management of recreational fishing and hunting. The most important lesson learned is that adaptive harvest management based on management plans are better tools than regulations without any evaluation of the outcome. For game species that do not have a management based on plans, we recommend adaptive management plans for the future.

• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Storaas, Torstein; Pedersen, Hans Christian; Bjørk, Svein & Nilsen, Erlend Birkeland (2010). Spatial dynamics of Norwegian tetraonid populations. Ecological Research. ISSN 0912-3814. 25(2), s. 367–374. doi: 10.1007/s11284-009-0665-7. Vis sammendrag

  Different species in a given site or population of a given species in different sites may fluctuate in synchrony if they are affected similarly by factors such as spatially autocorrelated climate, predation, or by dispersal between populations of one species. We used county wise time series of hunting bag records of four Norwegian tetraonid species covering 24 years to examine patterns of interspecific and intraspecific synchrony. We estimated synchrony at three spatial scales; national, regional (consisting of counties with similar climate), and county level. Ecologically related species with overlapping distributions exhibited strong synchrony across Norway, but there was much variation between the different regions and counties. Regions with a long coastline to both the North Sea and the Norwegian Ocean exhibited an overall stronger synchrony than those consisting of more continental areas. Intraspecific synchrony was generally low across all counties, but stronger synchrony between counties within regions defined by climatic conditions. Synchrony was negatively related to distance between populations in three of four species. Only the synchrony in willow ptarmigan showed a clear negative relationship with distance, while the other species had both strong positive and negative correlations at short distances. Strong interspecific synchrony between some species pairs within regions and weak intraspecific synchrony across counties within regions suggest a stronger synchronizing effect from environmental factors such as weather or predation and less effect from dispersal. Our results suggest that the complete tetraonid community is structured by environmental factors affecting the different species similarly and causes widespread interspecific synchrony. Local factors affecting the population dynamics nevertheless frequently forces neighbouring populations out of phase.

Se alle arbeider i Cristin

• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2023). Hvordan påvirker vindmøller dyrelivet?
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2023). Lirype - historisk utvikling og bærekraftig jakt.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Jahren, Torfinn & Willebrand, Tomas (2023). Effects and mitigation of wind-power on populations of capercaillie and black grouse in central Scandinavia.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2023). Lirype - økologi og forvaltning.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Andersen, Oddgeir; Nilsen, Erlend Birkeland & Moa, Pål Fossland (2018). Endringer i Rypejakta over de siste 10 årene.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2018). Gode utsikter for høstjakten. Bra med fugl mange steder. Fuglehunden. ISSN 0807-0474. s. 50–51.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2018). Hønsefugl - Forskning og forvaltning.
• Andersen, Oddgeir & Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2017). Dette skjer med rypekyllingene når du tjuvtrener. Fuglehunden. ISSN 0807-0474. s. 44–45.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2017). Lirype - Forskning og forvaltning.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn & Nilsen, Erlend Birkeland (2017). Modellering av habitategnethet hos lirype.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2017). Modellering av habitategnethet hos lirype.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2016). Jakten på røde ryper - Lirypa på rødlista, hva nå?
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2015). Hva skal til for at rypa slår seg ned? Forskning.no. ISSN 1891-635X.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Storaas, Torstein; Nilsen, Erlend Birkeland & Pedersen, Hans-Christian (2015). Private ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været.
• Glorvigen, Petter; Grønvold, Stine & Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2014). Evenstadstudent i 8 år: Lære for å forske - forske for å lære. I Storaas, Torstein & Langdal, Kjell (Red.), Ikkje berre ulv og bly - glimt frå forskninga på Evenstad. Oplandske Bokforlag. ISSN 978-82-7518-223-2. s. 399–408.
• Nilsen, Erlend Birkeland; Pedersen, Hans Christian & Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2013). Hønsefugls bestandsdynamikk- med fokus på rypene.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2013). Lirypepopulasjoner varierer i tid og rom. Rapport - Medlemsblad for Hedmark- og Opplandfuglehundklubb. Vis sammendrag

  Noe som alle vet, er at lirypepopulasjoner varierer mellom år og mellom hvor i landet man er. Gjennom rypeforvaltningsprosjektet har vi blant annet sett nærmere på disse svingningene på hva som kan forklare variasjonen mellom år og områder. Her kommer en ”bitteliten” oppsummering av enkelte resultater fra prosjektet.

• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2013). Status for hønsefugl i Norge og i Ringsaker.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Storaas, Torstein; Solvang, Håkon; Pedersen, Hans-Christian & Nilsen, Erlend Birkeland (2013). Spatial distribution and habitat selection in willow ptarmigan - the importance of adult survival.
• Storaas, Torstein; Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Nilsen, Erlend Birkeland & Pedersen, Hans-Christian (2013). Spreiing av ryper - kvar slår unge ryper seg ned.
• Nilsen, Erlend Birkeland; Bjørk, Svein; Storaas, Torstein & Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn (2008). Spatial dynamics of Norwegian tetraonid populations - as reviled by hunting statistics.
• Rivrud, Inger Maren; Rolandsen, Christer Moe; Rauset, Geir Rune; Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Mysterud, Atle & Solberg, Erling Johan (2020). Hjorteviltpåkjørsler i Norge: Årsaksforhold, lokalisering, risiko og datakvalitet. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-4564-7.
• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Pedersen, Hans Christian; Kjønsberg, Marius; Rød-Eriksen, Lars; Eriksen, Lasse Frost & Bowler, Diana Elizabeth [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2019). Hønsefuglportalen. Oppsummering av drift og utvikling i perioden 2013-2018. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-3410-8. Vis sammendrag

  Hønsefugler, og lirype især, er blant de mest ettertraktede viltartene i Norge. For å samle kunnskap om bestandene før jakt med sikte på å kunne regulere jakta bærekraftig, har lokale bestandsregistreringsprogrammer vokst fram. Disse har i de senere årene samlet seg om en enhetlig feltprotokoll og takseringsmetodikk; avstandsmetoden (eng: Distance sampling) ved bruk av stående fuglehund i august måned. I motsetning til de fleste storviltartene, har det ikke eksistert en helhetlig overvåkning av hønsefugl i Norge. Hønsefuglportalen ble etablert i 2012 for å skape et nasjonalt samlingssted for kvalitetssikring og ivaretagelse av data fra de lokale hønsefugltakseringene. Storfugl, orrfugl, lirype og fjellrype, samt observasjoner av smågnagere, hare og rødrev registreres av taksørene. Høsten 2013 ble en test-versjon av portalen utprøvd i ut-valgte områder. Fra og med høsten 2014 har portalen vært tilgjengelig for rettighetshavere fra hele landet. I denne rapporten oppsummerer vi de første årene med drift. Vi beskriver portalens oppbygning og bruk, gjennomføring og omfang av takseringer. I tillegg viser vi eksempel på hvordan data fra hønsefuglportalen kan anvendes i statistisk modellering for å utvikle ny kunnskap om hønsefugl. I 2018 ble det registrert takseringer i 13 fylker, 80 kommuner og 188 områder i Hønsefuglportalen og de frivillige taksørene observerte om lag 50000 ryper og 2500 skogsfugl langs 8181 km med takseringslinjer. Det aller meste av takseringene gjennomføres basert på frivillig arbeid. Trønde-lag og Hedmark har det klart største omfanget med henholdsvis 2411 og 2250 km takserte linjer i 2018. I Agder, hele Vestlandet, Telemark og Buskerud er takseringsinnsatsen veldig begrenset, til tross for mye egnet lirypeareal og stor avskyting i jakta. For å øke kvaliteten og forenkle prosessen med registrering av data ble det i 2017 utviklet en applikasjon for smarttelefoner der observasjoner registres direkte i felt. Denne ble testet ut i ut-valgte områder i 2018 med lovende resultat og utprøving vil fortsette i 2019. Dette sammen med økt innsats for utdanning av taksører, er viktige tiltak for å bedre kvaliteten på data. Det er utviklet maler for analyser og rapportering av resultater fra takseringene. I rapportene fokuseres det på tre variabler; 1) tetthet av fugl, 2) tetthet av voksne fugler og 3) kyllingproduksjon. Hønsefuglportalens nettside har også en innsynsløsning med estimater av tetthet, kylling-produksjon og innsats (antall kilometer taksert) fra offentlige områder. I løpet av de siste fire årene er innsynsløsningen besøkt over 60 000 ganger i de mest intense månedene august og september. Hønsefuglportalen er for øvrig hyppig omtalt i media i perioden før småviltjakta til noen uker etter oppstart. Spørreundersøkelser viser også at jegerne i stor grad ser nytten av bestandsregistreringer før jakt. Det viser seg også at noen jegere velger jaktområder basert på bestandstall fra Hønsefuglportalen. I 2015 ble det innført en ny prosedyre for beregning av kyllingproduksjon hos lirype. Et simuleringsstudie viste at det var en betydelig risiko for overestimering med den gamle metoden. Sam-tidig viser studien at den nye metoden kan ha en tendens til å underestimere kyllingproduksjonen. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre analysemetodene. NØKKELORD : Norge, lirype, storfugl, orrfugl, linjetaksering, avstandsmetoden, overvåkning, KEY WORDS : Norway, willow ptarmigan, capercaillie, black grouse, line transects, distance sampling, survey program

• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn & Nilsen, Erlend Birkeland (2017). Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer. Revidert utgave. Norsk institutt fro naturforskning. ISSN 978-82-426-3014-8. Vis sammendrag

  Statskog er Norges største grunneier og forvalter en betydelig andel av den norske lirypebestan-den. Som et ledd i å sikre en bærekraftig forvaltning av lirypa på sin eiendom ønsker Statskog bedre oversikt over ulike jaktfelts egnethet for lirype. Formålet med dette prosjektet var å utar-beide en habitategnethetsmodell basert på linjetakseringsdata. Modellen skal brukes til å utar-beide habitategnethetskart for lirype på jaktfeltnivå for alle områder hvor det bedrives rypejakt på Statskogs grunn. Kartene skal brukes som et objektivt kunnskapsgrunnlag for beslutninger som berører lirype (jaktuttak, jegerfordeling, inngrep mv.). Vi utviklet en habitategnethetsmodell for lirype basert på linjetakseringsdata samlet inn i forbin-delse med høsttakseringer av lirype fra Statskogs eiendommer i Norge. Alle data er tilgjengelige og tilrettelagt i Hønsefuglportalen. Vi hentet ut lirypeobservasjoner fra 40 takseringsområder for perioden 2013 til 2016. Innenfor det undersøkte området genererte vi tilfeldige kontrollpunkter som representerer tilgjengelig habitat i områdene. Kontrollpunktene ble fordelt tilfeldig innenfor en 200m buffer rundt takseringslinjene, og etter samme sannsynlighetsfordeling som lirypeob-servasjonene. For hver observasjon og kontrollpunkt hentet vi ut informasjon om vegetasjon, terreng, og tregrense. Vi brukte en logistisk mikset regresjonsmodell som tok høyde for romlig variasjon i tetthet for å beregne seleksjonskoeffisienter til habitategnethetsmodellen. Den beste modellen for å forklare sammenhengen mellom lirypeobservasjoner og habitat bestod av Vegetasjonstype (16 katego-rier), avvik i høydemeter fra tregrensen, eksposisjon og helningsgrad samt annengradsfunksjon for helning. Blant vegetasjonstypene var de fire mest selekterte kategoriene høgstarrmyr, gras- og urteenger, grasrabber og lyngrikelesider. Videre viste modellen seleksjon for områder nær tregrensa. I tillegg til dette selekterte lirypa for sør og sør-østvendte hellinger, og den selekterte i økende grad for hellinger opp til ca. 20°. Kryssvalidering, både mot internt testdatasett og uav-hengige data viste at modellen hadde god prediksjonsevne og kunne således være egnet til å predikere habitategnethet også for de områdene hvor vi ikke har tilgang til takseringsdata. Prediksjonene ble kategorisert til seks kategorier fra 1 - uegnet til 6 - godt egnet habitat for lirype. 12% av ca. 30 000 km2 jaktfelt ble ikke kartlagt på grunn av manglende data (oftest areal med vann eller isbreer). Av kartlagt areal ble 42% kategorisert i kategori 1 - uegnet lirypehabitat og med økende relativ habitategnethet var 15 % i kategori 2, 16 % i kategori 3, 10 % i kategori 4, 8 % i kategori 5 og 7 % i kategori 6 - godt egnet lirypehabitat.

• Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Nilsen, Erlend Birkeland; Storaas, Torstein & Pedersen, Hans Christian (2015). Willow ptarmigan dynamics at low population densities - the role of habitat and extrinsic environmental factors. Høgskolen i Hedmark.

Se alle arbeider i Cristin