Rannveig Beito Svendby

• Svendby, Rannveig Beito (2024). Teaching sensitive and controversial issues in higher education: a discussion about teaching strategies by an ethics of care with sexually abused boys and men as the empirical example. Teaching in Higher Education. ISSN 1356-2517. s. 1–14. doi: 10.1080/13562517.2024.2350011. Vis sammendrag

  The aim of this autoethnography is to explore caring strategies for use in the teaching of sensitive and controversial issues in higher education. The text discusses a situation in which I received negative feedback on my teaching strategies during a session about sexually abused boys and men at an institution of higher education in Norway. Relying on a feminist ethics of care, both the way in which I managed the situation and alternative handling strategies are discussed. The article recommends that teachers take preventive measures to safeguard students. Ensuring in advance that the content of the session is made explicit to the students is paramount, thereby enabling them to make informed decisions about participation. However, making moral judgements on the content as in ‘trigger warnings’ should be avoided. Also, the use of suitable rooms that are spacious and allow for opportunities to arrive and leave the session discreetly is recommended.

• Svendby, Rannveig Beito (2024). Inclusive Teaching in Higher Education: Challenges of Diversity in Learning Situations from the Lecturer Perspective. Social Sciences. ISSN 2076-0760. 13(3), s. 1–9. doi: 10.3390/socsci13030140. Vis sammendrag

  This paper contributes to the dialogue around how to increase inclusion in higher educa- tion, taking the lecturer perspective as the point of departure. Theoretically, disability is understood as an interaction, which means that lecturers partake in the constitution of dis/ability in learning situations. Two qualitative interviews were conducted with an interdisciplinary lecturer employed in an institution of higher education in Norway. These data are used for this single case study to illustrate and reflect on the challenges of diversity in learning situations. Findings suggest that the lecturer struggles to encounter their increasingly diverse student population inclusively. Overall, her experiences unpack the outcome of a structural lack of prioritization to ensure accessibility for disabled students at an institutional level at the university where she is employed. This article em- phasizes that the responsibility to ensure an inclusive teaching practice in higher education must be recognized and treated as an institutional obligation. To signal its priority, all institutions of higher education should make inclusive training obligatory for lecturers, as well as assigning hours to work on enhancing the development of inclusive skills in this group.

• Svendby, Rannveig Beito (2023). Forskeres sikkerhet i felt: Om veilederes ansvar for å hjelpe uerfarne forskere med å redusere risiko i møte med studiedeltagere. Etikk i praksis. ISSN 1890-3991. 17(2), s. 83–96. doi: 10.5324/eip.v17i2.5594. Vis sammendrag

  Denne autoetnografien diskuterer en situasjon som oppsto på et feltarbeid i Norge, der jeg opplevde å være i fare i rollen som forsker. Først i det øyeblikket gikk det opp for meg at jeg ikke hadde tatt noen forholdsregler for å ivareta min egen sikkerhet i felt. Det skjedde selv om de øvrige deltagernes sikkerhet var grundig diskutert og hensyntatt gjennom en rekke tiltak i studien, som brukte en kulturelt responsiv, relasjonell, refleksiv etikk. I artikkelen drøfter jeg mulige konsekvenser av manglende oppmerksomhet i etiske retningslinjer og forskningspraksis rettet mot forskeres sikkerhet i felt. Jeg argumenterer for at veiledere har et etisk ansvar for å støtte uerfarne forskere i en refleksiv prosess om risikoen ved å delta i feltarbeid, slik at de kan ta forholdsregler for å redusere risiko.

• Svendby, Rannveig (2021). Learning by doing it wrong: an autoethnography inviting critical reflection of lecturers' disability awareness. Teaching in Higher Education. ISSN 1356-2517. doi: 10.1080/13562517.2021.1872528. Vis sammendrag

  Unawareness of student diversity among lecturers in higher education remains a barrier for some students’ opportunities to participate in educational settings. In this autoethnography, cultural unawareness of diversity in regards of disabilities, is the practice under inquiry. This piece elucidates my personal journey towards increased disability awareness and a more inclusive teaching practice. The aim is to offer my story as a pedagogical tool to prompt self-reflection. You are invited to connect with my story through your own experiences and partake in a critical reflection on diversity awareness and – for those of you who teach – on ways in which you create an inclusive or excluding learning environment for disabled students in your courses.

• Svendby, Rannveig (2020). Lecturers’ Teaching Experiences with Invisibly Disabled Students in Higher Education: Connecting and Aiming at Inclusion. Scandinavian Journal of Disability Research. ISSN 1501-7419. 22(1), s. 275–284. doi: 10.16993/sjdr.712. Vis sammendrag

  This qualitative study is positioned in critical disability studies and explores lecturers’ teaching experiences with invisibly disabled students. Five lecturers in the Norwegian higher education sector were interviewed. The study uses a transactional perspective and a relational approach to disabilities. The participants experienced a lack of institutional guidelines, formal training in inclusive practice, and access to pedagogical resources. Their diversity awareness increased over time through connections and interactions. In turn, new insights led them to transformative change by creatively exploring approaches and teaching methods which, in their perception, had an inclusive effect. The study recommends that all institutions of higher education embrace their formal responsibility of accessibility by providing academic staff with clear guidelines and obligatory training in inclusive practice to ensure a fair and coherent educational program. They are also encouraged to establish an online platform dedicated to inclusive practice that will serve as a pedagogical resource bank.

• Svendby, Rannveig (2020). Fagansattes erfaringer med å undervise studenter med funksjonsnedsettelser: underviserrollens potensial for å øke tilgangen til høyere utdanning. UNIPED. ISSN 1500-4538. 43(3), s. 223–234. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2020-03-05. Vis sammendrag

  Forskning fra studenter med funksjonsnedsettelser sitt perspektiv tyder på at denne studentgruppen får mangelfull tilrettelegging fra fagansatte i høyere utdanning. Denne kvalitative studien tar utgangspunkt i fagansattes perspektiv, og utforsker deres erfaringer med å undervise studenter med funksjonsnedsettelser. Målet er å undersøke om – og i så fall hvorfor – fagansatte gir mangelfull tilrettelegging, og hva fagansatte trenger for å gjøre undervisningen tilgjengelig for et større studentmangfold. Studien er eksplorativ, bruker en fenomenologisk tilnærming og intervju som metode. Funnene tyder på at fagansatte gir mangelfull tilrettelegging fordi de har lite kunnskap om mangfold, tilrettelegging og inkluderende undervisning. Studiedeltagernes bevissthet om studentgruppenes behov, og deres evne til å tilrettelegge, vokste frem over tid gjennom interaksjoner med enkeltstudenter. Studien anbefaler at fagansatte får grunnleggende opplæring i mangfold, tilrettelegging og inkluderende undervisning tidlig i sin undervisningskarriere. Dette bør implementeres som en del av fagansattes obligatoriske kurs i pedagogisk basiskompetanse ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. Det vil gjøre fagansatte bedre rustet til å møte studentmangfoldet – og øke tilgjengeligheten til høyere utdanning.

• Svendby, Rannveig & Lilleaas, Ulla-Britt (2019). Change and Continuation: Masculinity, Driving, and Disability in the Lives of “Young Problem Drivers” in the Aftermath of Severe Road Traffic Accidents. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. 27(3), s. 194–205. doi: 10.1080/08038740.2019.1602563. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In research on traffic injury prevention, young male drivers willing to take risks are known as “young problem drivers” and have been identified as the greatest road safety challenge. This intersectional study draws on interviews and participant observation, and employs a masculinity perspective to explore how 12 young, male drivers who were injured in severe accidents assess driving after their accidents and ways in which they construct their identities as disabled men. While the participants cited their accidents as a turning point that prompted a change in their attitudes and practices regarding driving, they often continued to engage in deviant driving practices, especially speeding. In addition, the men tended to distance themselves from the social category of disability. We propose that the field of traffic injury prevention would benefit from supplementing the biological approach in the research literature with cultural perspectives on the internal logics and prevailing masculinity discourses that guide the choices of young, male drivers. Also, we argue that the men’s negotiation of disability illustrates the stigma still attached to the social category of disability.

• Svendby, Rannveig; Romsland, Grace Inga & Moen, Kåre (2018). Non-disabled ableism: An autoethnography of cultural encounters between a non-disabled researcher and disabled people in the field. Scandinavian Journal of Disability Research. ISSN 1501-7419. 20(1), s. 219–227. doi: 10.16993/sjdr.6. Vis sammendrag

  This article describes situations where preconceptions about disabled people were made apparent in a non-disabled researcher’s thoughts, words and actions in the course of fieldwork for a qualitative study into the lives of disabled young adults. The article uses these experiences as entry points to discovery and analysis of cultural ableism. It draws on critical theory and insights from the social model of disability, and takes an autoethnographic approach to highlight the researcher’s preconceptions and her process towards a more nuanced understanding of disability.

• Svendby, Rannveig; Romsland, Grace Inga & Moen, Kåre (2017). The language of percentages: Ranking Bodies, Shaping Realities, and Limiting Opportunities. Disability and Rehabilitation. ISSN 0963-8288. 41(4), s. 382–388. doi: 10.1080/09638288.2017.1390789. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: This exploratory study is situated in a critical tradition. It aims to describe and analyse the reliance on percentage assessments of functional capacity among a group of young adults in rehabilitation after serious motor vehicle accidents. Methods: Qualitative interviews and participant observation. Thematic and theoretically informed analysis was carried out. Results: The concept of percentages played a significant role in the study participants’ meaning-making processes as they went through rehabilitation. Percentage scores below 100 made a strong impression on them and were associated with strong emotions. They also strove to prove their scores wrong, often by attempting to function in full time (100%) employment positions. Significantly, many talked as if they “were” their percentage scores. Conclusions: The utility of percentage logics is to describe parts of that which is full and whole, and we argue that this logic provides for specific and problematic ways of seeing and understanding impairment and disability. When scored on hierarchical scales, functional tests by necessity rank bodies and bodily functions as better or worse while precluding alternative understandings of affected function.

Se alle arbeider i Cristin

• Svendby, Rannveig (2023). Inkluderende undervisning i høyere utdanning: Oppstartsguide med inkluderende strategier for undervisere . Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202771690. 170 s. Vis sammendrag

  Denne oppstartsguiden gir verktøy til undervisere som raskt og med enkle grep vil komme i gang med inkluderende undervisning. For deg som underviser, handler det om å ha en bevisst og gjennomtenkt undervisningsstil. Du får konkrete forslag til hvordan du kan gå frem. Underveis får du innblikk i historier og eksempler fra studenter og undervisere fra hele landet. De deler sine erfaringer på godt og vondt. Hva trenger studenter av deg for å delta i læringsfellesskapet? Hva har fungert for andre undervisere som har eksperimentert med inkluderende strategier? Hva er de største undervisningsutfordringene, og hvordan kan de løses? Du får bakgrunnskunnskap, ressurser og refleksive øvelser til å utvikle deg som underviser.

Se alle arbeider i Cristin

• Svendby, Rannveig (2023). Inkluderende undervisning: Et kræsjkurs med konkrete eksempler.
• Svendby, Rannveig (2022). Undervisning utenfor boksen. Fagsnakk fra Cappelen Damm. Vis sammendrag

  Er det stort sett de samme som er aktive i undervisningen din? Og de samme som blir sittende tause? Her er noen tips til hvordan du kan legge opp muntlig aktivitet og gruppearbeid som bryter mønsteret.

• Svendby, Rannveig (2022). Inkluderende undervisning i høyere utdanning: Hvorfor og hvordan? Vis sammendrag

  Svendby presenterer i januar 2023 boka Inkluderende undervisning i høyere utdanning – oppstartsguide med inkluderende strategier for undervisere. Hva sier forskningen om studenters og underviseres opplevelser av inkluderende undervisning? Hvilke konkrete grep kan vi ta? Hva forteller hennes egen forskning om studentenes og undervisernes erfaringer?

• Svendby, Rannveig (2022). Inkluderende undervisning i høyere utdanning: Hvorfor og hvordan? Vis sammendrag

  Svendby presenterer i januar 2023 boka Inkluderende undervisning i høyere utdanning – oppstartsguide med inkluderende strategier for undervisere. Hva sier forskningen om studenters og underviseres opplevelser av inkluderende undervisning? Hvilke konkrete grep kan vi ta? Hva forteller hennes egen forskning om studentenes og undervisernes erfaringer?

• Svendby, Rannveig (2022). Tips for å bli en inkluderende underviser. Forskerforum. ISSN 0800-1715. 1(54), s. 36–37.
• Svendby, Rannveig (2021). Fagansattes kunnskap om universell utforming i undervisning: En samtale mellom programkoordinator for bachelor i vernepleie ved USN, Sabine Gehring, og postdoktor Rannveig Svendby ved OsloMet.
• Svendby, Rannveig (2021). Inkluderende undervisning i høyere utdanning fra et underviserperspektiv.
• Svendby, Rannveig (2021). Inkluderende undervisning i UH-sektoren.
• Svendby, Rannveig (2021). Dear lecturer in higher education. Teaching in Higher Education - The blog of the journal. Vis sammendrag

  Disability scholars working in the art of inclusion encourage you to regularly ask yourself: When you stand in front of your students, who do you see? Who don’t you see? When you start talking, who are you talking to? Who do you ignore? Have you ever reflected on these questions before?

• Svendby, Rannveig (2020). Inkluderende undervisning i høyere utdanning. Vis sammendrag

  Studentmangfoldet øker stadig ved norske universiteter og høyskoler. Hvordan kan undervisere gå frem for at så mange studenter som mulig får deltatt i undervisningen? Rannveig Svendby har intervjuet undervisere på godt og vondt om deres erfaringer med å undervise studenter med funksjonsnedsettelser. Basert på studien og foreliggende forskning presenteres forskningsfunn sammen med konkrete tips og triks til hvordan undervisere kan gå frem for å inkludere flere studenter.

• Svendby, Rannveig (2020). Undervisere må trenes i inkludering. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2019). Tilrettelegging: En praktisk guide til undervisere i høyere utdanning.
• Svendby, Rannveig (2019). Understanding masculinity and the corporeal through feminist theories of embodiment and materiality. Vis sammendrag

  In sum, masculinity may be understood as a biological fact in the corporeal bodies of men, as an inner essence that men have in common and which leaps out of their bodies, as historically and geographically constructed and something men “do” and inscribe in their bodies through gendered practices, as a destructive force maintained by the patriarchy, inscribed in the bodies of men by violent acts and lack of capacity to access love and vulnerability, as an embodied situation experienced by men through their lived realities, as a human-made fabrication that appear as real – it is associated with specific corporeal styles (known as males) and that which is socially associated with these, as specific context-bound traits and abilities that may be performed regardless of the corporeal base of the performer, as an identity which is deeply connected to men’s individual corporeal situation.

• Svendby, Rannveig (2019). Unge sjåfører med en ekstrem kjørestil kan motiveres til å kjøre tryggere. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2019). Det hjelper ikke å sykeliggjøre unge sjåfører med en ekstrem kjørestil. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983.
• Svendby, Rannveig (2019). Slik kan undervisere tilrettelegge for funksjonshemmede med enkle grep. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
• Svendby, Rannveig (2017). Kommentar til forskningsrapporten "kjønn i forskning om funksjonshemming".
• Svendby, Rannveig (2016). Forskerkommentar til Arbeiderpartiets innspillmøte om menn og likestilling.
• Svendby, Rannveig (2016). Seksuell vold i et kjønnsperspektiv: Stereotypier som blender og erfaringer som opplyser.
• Svendby, Rannveig (2016). Book review: Jens Lindberg, Orsak: Våldtäkt. Om våldtagna män i medicinsk praktik. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698. 46, s. 183–185.
• Svendby, Rannveig (2015). Seksuell vold i et kjønnsperspektiv: Stereotypier som blender og erfaringer som opplyser.
• Svendby, Rannveig (2014). Unge sjåfører etter trafikkulykker.
• Svendby, Rannveig (2014). Seksuelle overgrep i et kulturelt perspektiv.
• Svendby, Rannveig (2014). Født til sølvplass. VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203. Vis sammendrag

  Jenters roller i filmer og litteratur er fortsatt å være søsteren venninnen og kjæresten til fyren det hele handler om. Hvor lenge må jenter ta til takke med å være passasjerer?

• Svendby, Rannveig (2014). Jentefritt i Flåklypa. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Norske barn vokser opp i et samfunn som favoriserer gutter. Derfor er det langt mellom jentene i nye produksjoner som Flåklypa, Smurfene, Ole Brumm og Thomas Toget.

• Svendby, Rannveig (2013). Seksuelle overgrep i et kulturelt perspektiv.
• Svendby, Rannveig (2013). Færre menn blir fedre. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Hvordan kan man være både en tilstedeværende forelder og en suksessfull arbeidstager? Dette spørsmålet har norske kvinner stilt siden 1970-tallet. Nå er det mennenes tur.

• Svendby, Rannveig (2013). Menn og motstand. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Det å bli paralysert under en voldtekt er ikke en reaksjon forbeholdt kvinner.

• Svendby, Rannveig (2013). Bifile blir oversett. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2013). Historiefortelleren. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Kjersti Ericsson er en disiplinert fagperson og hyperaktiv raddis som aldri går tom for historier å dele. Hun nøyer seg ikke med å skrive sitt liv, som en god bohem. Hun skriver gjerne andres også.

• Svendby, Rannveig (2013). Bokanmeldelse: Den usynliggjorte volden. Om menn som utsettes for partnervold fra kvinner. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 12(3-4).
• Svendby, Rannveig (2012). Care or abuse? Negotiating ownership of bodies, bodily boundaries and integrity.
• Svendby, Rannveig (2012). Menns beretninger om seksuelle overgrep.
• Svendby, Rannveig (2012). The hidden abuse.
• Svendby, Rannveig (2012). Tallenes tale. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2012). Seksuelt misbrukt - og mann. Masterbloggen. Vis sammendrag

  Voldtekt og seksuelle overgrep begås av menn mot kvinner, lyder den herskende forestillingen i vårt samfunn. Hvilken betydning har dette for menn som er utsatt for seksuelle overgrep?

• Svendby, Rannveig (2012). Seksuelt misbrukte gutter og menn. Vis sammendrag

  Hvordan kan seksuelle overgrep mot gutter og menn foregå? Hvordan går overgripere frem når de planlegger og utfører slike overgrep, og ikke minst: Hva slags konsekvenser kan et overgrep få for den som blir utsatt ? Sosialantropolog Rannveig Svendby intervjuet i sin masteroppgave 13 menn som har opplevd seksuelt misbruk. Intervjuobjektene var enten smågutter, i ungdommen eller voksne da overgrepene ble utført. Overgriperne var vidt forskjellige, fra fedre til mødre, eldre til yngre, venninner til ukjente. Svendby problematiserer hvordan språket, gjennom ord som «voldtektsmann», er med på å usynliggjøre at også jenter og kvinner kan voldta. Hun foretar også en gjennomgang av hvordan det norske samfunnet har forholdt seg til seksuelle overgrep over tid. Noen overgrepsutsatte menn kommer til å bidra med sine historier under foredraget.

• Svendby, Rannveig (2012). Hårete kvinner. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2012). Mulighetenes marked. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Hvorfor drar forskere på internasjonale konferanser? Og hva får de ut av det? KILDEN har spurt fem konferansedeltakere.

• Svendby, Rannveig (2012). Den usynlige legningen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2012). Er det bare menn som slår barna sine her til lands? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har hatt en ambisjon om å lage et kjønnsnøytralt informasjonshefte, men ender opp med å presentere kjønnede stereotypier.

• Svendby, Rannveig (2012). Doble signaler fra Halvorsen. kifinfo.no. Vis sammendrag

  Mandatet til Komité for kjønnsbalanse i forskning utgår ved årsslutt 2013. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen gir klarsignal for ny periode for komiteen, men kutter samtidig budsjettet med 300 000 kroner.

• Svendby, Rannveig (2012). Fremmedhetens merke. Bulletine. ISSN 1891-1420. 2(12), s. 8–9. Vis sammendrag

  “Ved å koble forskning på kjønn og forskning på funksjonshemming vil vi få frem ny og viktig kunnskap”, sa forsker Ingrid Guldvik på et seminar STK arrangerte i juni.

• Svendby, Rannveig (2012). Volden mot "det fremmede". KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Både funksjonshemmede og personer som bryter kjønnsnormene «straffes» av omverdenen. Eksempelvis er ungdom fra begge grupper langt mer utsatt for vold enn andre unge.

• Svendby, Rannveig (2012). Falitterklæringen. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  – Norsk likestillingspolitikk har spilt fallitt, oppsummerer Hege Skjeie, leder for den bredeste gjennomgangen av vår likestillingspolitikk noensinne.

• Svendby, Rannveig (2012). Trodde homofili var psykose. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Hvordan er det å være funksjonshemmet og samtidig ha en seksuell orientering som ikke er heterofil? En ny studie viser at gruppen blir møtt med fordommer og kunnskapsløshet i helsevesenet.

• Svendby, Rannveig (2012). Helgemamma. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  De blir møtt med både pinlig taushet, «dårlig-mor-blikk» og åpne konfrontasjoner – kvinnene som ikke bor sammen med barna sine.

• Svendby, Rannveig (2012). Hverdagsvoldtektene. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Hvert år blir mange sovende, fulle og utslåtte kvinner voldtatt av venner og bekjente. Men de færreste som hverdagsvoldtar noen i Norge straffes for det.

• Svendby, Rannveig (2012). Motgift mot feministhatet. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Ifølge Anders Behring Breiviks manifest har feminismen fra og med den andre bølgen på 1970-tallet vært et «opprør mot ingenting», fordi det ikke lenger fantes noen reell kvinneundertrykking. Seniorforsker Cathrine Holst tar til motmæle.

• Svendby, Rannveig (2012). Dialog som endrer liv. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Et dialogmøte mellom en ungdom og familien kan hindre kontroll og giftepress. Men det er viktig at den som tilrettelegger møtet har god kulturforståelse.

• Svendby, Rannveig (2012). Gravid, ikke syk. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Sykemeldinger blant gravide arbeidstagere kan ofte unngås med bedre tilrettelegging fra arbeidsgiveren, mener forsker Marit Alstveit.

• Svendby, Rannveig (2012). Kvinnene inntar næringslivet. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Den norske kvoteringsloven som påla en kvinneandel på minst 40 prosent i ASA-selskapenes styrer vekket både begeistring og harme. Nå kopieres den i en rekke europeiske land.

• Svendby, Rannveig (2012). Hvordan stoppe volden? KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Hvordan opplever voldsutsatte kvinner å gå gjennom strafferettsprosessen? Og hva skjer når de vinner en sak? Det har Yngvil Grøvdal undersøkt i sin doktoravhandling om mishandlede kvinners møte med rettsapparatet.

• Svendby, Rannveig (2012). Mellom to filer. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Forskning på bifili kan belyse andre sider av seksualitet og kjønnsidentitet enn hetero- og homoforskning. Etter flere tiår med kjønnsforskning finnes det likevel knapt studier om bi’er i Norden.

• Svendby, Rannveig (2012). De usynlige barnesoldatene. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  I Kongo er 30-40 prosent av barnesoldatene jenter. De opplever mer sexmisbruk, større stigma og får sjeldnere hjelp enn guttesoldater. Til tross for dette får jentene langt mindre oppmerksomhet fra verdenssamfunnet.

• Svendby, Rannveig (2012). Kvinnelige overgripere. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983.
• Svendby, Rannveig (2012). Jenter uten fremtid? Maddam.no.
• Svendby, Rannveig (2011). The Dream Team. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2011). Eventyret om den perfekte kroppen.
• Svendby, Rannveig (2011). Kan menn valdtas?
• Svendby, Rannveig (2011). Homeopati = humbug. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2011). Sunn skepsis. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2011). Ikke omskjær gutter. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Å fremme en diskusjon om omskjæring av gutter i Norge under fanen «medisinske» behov, er uærlig. Som regel omskjæres ikke gutter av helsemessige årsaker, men på grunn av foreldrenes religiøse overbevisning eller kulturelle tradisjon. Dette gjelder også i Norge. Hverken voksnes tro eller tradisjon gir dem klarsignal til å ta seg til rette på barns bekostning.

• Svendby, Rannveig (2011). Norge trenger et dyrepoliti. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2011). Fortellinger om kjønn og sex. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2011). Døden på veien. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2011). Norske juleskikker. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Lattermilde skjeggmenn, nek og grantrær i stua; hvorfor oppfører nordmenn seg spinnvilt i desember?

• Svendby, Rannveig (2011). Misbrukt - og mann. NIKK magasin. ISSN 1502-1521.
• Svendby, Rannveig (2011). Gir trange rammer for menn. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Gutter kan gå med smykker som ikke er feminine. Og de kan stimulere jenter analt, men å ta imot analsex blir helt feil. Eivind Myhre har analysert synet på menn, seksualitet og kjærlighet i jente- og gutteblader.

• Svendby, Rannveig (2011). Slått av kona. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Vold er verken et kvinneproblem eller et mannsproblem. Det er et menneskeproblem, ifølge professor Tove Ingebjørg Fjell. Hun forsker på menn som blir slått av partneren sin.

• Svendby, Rannveig (2011). Vakker og ventende. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983. Vis sammendrag

  Jenter læres fortsatt opp til at et perfekt utseende er det viktigste de kan og bør prestere i løpet av livet.

• Svendby, Rannveig (2011). Kvinners overgrep mot gutter og menn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Kjønn, ikke handling, er utslagsgivende for hvorvidt det sees som seksuelt misbruk å ta seg til rette på en annens kropp i Norge.

• Svendby, Rannveig (2011). Menns seksuelle overgrep. VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203.
• Svendby, Rannveig (2010). Retusjerte kvinner ONLY. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Abid Q. Raja slår et slag for vakre, fargede kvinner under tittelen “Ukebladenes mørke sider” i Aftenposten 12. januar 2010. En undersøkelse av Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad viser et fravær av fargede kvinner som Raja reagerer på, for “Norge er da stappfull av svært utseendebevisste og vakre kvinner med gul, brun og svart hud”. Er Raja like bekymret for mangelen på vakre, fargede forsidemenn? Og hvorfor trekkes egenskaper som “utseendebevisst” og “vakker” frem - når Norge er stappfullt av kvinner, i alle fargenyanser, som først og fremst er intelligente, ambisiøse og tiltaksfulle? Kvinner som har prestert noe annet og mer i livet enn å være gode utgangspunkt for retusjering.

• Svendby, Rannveig (2010). Fæle kvinner, traumatiserte menn? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  I anledning kvinnedagen 8. mars arrangerte Studentersamfundet i Trondheim feminismedebatten “Fæle kvinner, traumatiserte menn?” i helgen. Bakteppet var høstens kronikkveksling mellom Hanne Nabintu Herland (”Gjenreis mannsidealet!” samt “Nei til sinte feminister!“) og Rannveig Svendby (”Den tapte manndommen“). Vi møtte hverandre til åpen konfrontasjon i Storsalen, og ble dagen etter beskrevet som olje og vann i “Under Dusken”, studentavisen i Trondheim.

• Svendby, Rannveig (2010). Politiets feilprioriteringer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Politiet har ikke ressurser til å hente ut tyvegods - men bruker tid på å dytte vekk frivillige som driver hjelpearbeid på Plata.

• Svendby, Rannveig (2010). Nettsted om seksuelle overgrep. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  21. mai 2010 klokken 10 lanseres for første gang et norsk nettsted om menn som har opplevd seksuelle overgrep fra kvinner og/eller menn.

• Svendby, Rannveig (2010). Frøken nordmanns maskerade. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Maskelegging, stolpesko og stekerom - bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv.

• Svendby, Rannveig (2010). Kunnskap inn – svada ut. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2010). Mannssak. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Er du en av mange gutter eller menn som aldri har voldtatt noen? Som aldri har slått en venninne, antastet kvinner på byen eller angrepet andre menn fysisk? Da bør du lese videre.

• Svendby, Rannveig (2010). Voldtatte menn viser ansikt. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2010). Plata og Nåleputa. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2010). Monstre truer Hardanger. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2010). Hausmanias hjerte. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2010). Snehvits opprør. Minerva (nettutgaven).
• Svendby, Rannveig (2010). Når kvinner voldtar. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2010). Uniform av kjøtt og blod. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Svendby, Rannveig (2010). Idealgaver. VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203.
• Svendby, Rannveig (2009). Overgriperne er enkeltmennesker. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983.
• Svendby, Rannveig (2009). De uhørte fortellingene om sex. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983. Vis sammendrag

  Kvinnelige overgripere er et tema så tabubelagt at det ikke finnes språk for det. Hvem ser vel en kvinnelig misbruker for sitt indre blikk når ord som pedofili eller voldtekt kommer opp?

• Svendby, Rannveig (2009). Fordi det er verdt det. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  I oppslaget «Små damesko gir store problemer» forteller ortopediingeniør Rolf Christensen ved Drevelin Ortopedi i Bergen at han nesten hver dag møter kvinner som må behandles for fotskader etter lang tids bruk av for smale sko. For fotskader er nærmest en ren kvinnelidelse, men jentene vil ikke høre på råd – de velger design over komfort til det er for sent. Christensen har inntrykk av at jenter bryr seg mer om hvordan det ser ut enn hvordan det føles (Aftenposten 1. august). Man kan spørre seg hva det kommer av. Er kvinnene uvitende om følgene når de velger sko som vil skade dem i lengden? Eller er de rett og slett dumme?

• Svendby, Rannveig (2009). Den tapte manndommen. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983. Vis sammendrag

  Religionsforsker og debattant Hanne Nabintu Herland er en av dem som sørger over den tapte manndommen. «Gjenreis det klassiske mannsidealet» skriver hun i et oppslag i Aftenposten 13. august 2009. Hun tar seg ikke bryet med å redegjøre for innholdet i det mannsidealet hun er tilhenger av, men refererer likevel til det i entall, og er bekymret for at «maskuline verdier» skal forsvinne på grunn av «aggressive feminister med knallharde krav til mannen».

• Svendby, Rannveig (2009). Mediene skaper myter. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Overfallsvoldtekter et populært tema i mediene og dekkes i et omfang som ikke står i forhold til antallet det er snakk om.

• Svendby, Rannveig (2009). Komplekser i gavepapir. Dagbladet. ISSN 0805-3766.
• Svendby, Rannveig (2019). Becoming the 'Other': A qualitative study of power, masculinities and disabilities in the lives of young drivers after road traffic accidents. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-8377-378-1. Vis sammendrag

  This study is qualitative, positioned in the interdisciplinary research field of disability studies, and draws on the theoretical insights of critical feminist studies. The fieldwork consisted of qualitative interviews with and participant observation of 14 young adults who had sustained injuries in road traffic accidents in which they had been drivers. The thesis investigates three hegemonic discourses that this group encountered after their accidents. The first article identifies and investigates a discourse that we have termed ‘the language of percentages’. This term refers to the use of numbers and percentages in measurements and tests that are part of standard rehabilitation procedures. We find that this discourse might be understood to construct disability as a percentage of a ‘complete’ normative ideal, or one hundred per cent. The reality of this construct leaked into the social lives of the study participants who felt that they ‘became’ incomplete. The second article examines one hegemonic cultural repertoire that non-disabled people draw on in encounters with unusual bodies. We find that when a biomedical framing is the main or only reference for non-disabled people in encounters with disabled people, ‘ableism’ is produced and maintained by ignorance. In this thesis, the discourse that constitutes that which is culturally known and not known about disability is termed ‘non-disabled ignorance’. The third article describes and analyses young men’s driving practices, views on safety and construction of their identities as (disabled) men in relation to masculinity ideals. We find that, overall, the male participants rely heavily on hegemonic masculinity ideals. While they tend to continue their deviant driving practices, the accident represents a turning point in which they tend to reformulate their ideals towards an increased care for others and an incorporation of safety assessments that we term their ‘traffic safety agency’. We suggest that recognising and stimulating young men’s caring capacity holds the potential for change towards safe(er) driving. We argue that there might be a platform for dialogue and a potential for successful integration of traffic injury prevention practices if young men’s internal logic is recognised and their caring capacity is taken into account as resources and understood on emic terms by traffic injury prevention experts. I argue that the discourses explored in the articles (i.e. ‘the language of percentages’, ‘non-disabled ignorance’ and the tendency of traffic injury prevention experts to conceptualise young, male drivers as problems) may all be recognised as processes in which the study participants are constructed, and sometimes construct themselves, as ‘Other’ in relation to the ‘Self’. As a consequence of this discursive ‘Othering’, ‘ableistic’ notions about unusual bodies are reproduced culturally, and the safety agency of young, male drivers remains (relatively) unrecognised by traffic injury prevention experts. In conclusion, I argue that strategies of resistance, interpreting the world view of the ‘Other’ on their own terms and introducing alternative conceptual frameworks might work to destabilise the ‘Othering’ that occurs in these hegemonic discourses. Thus, such measures might influence our social realities in terms of challenging ‘ableism’, acknowledging young men’s ongoing negotiations of safety in their driving practices, and potentially joining them in this transformative work.

• Svendby, Rannveig (2013). Hvordan utdanne, rekruttere og beholde menn i omsorgsyrker? Rapport fra Nordisk ministerråds seminar Menn i omsorgsyrker, Voksenåsen, 27.-28. nov. 2012. KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning. Vis sammendrag

  Under det danske formannskapet i Nordisk ministerråd ble det initiert et arbeid om menn og rekruttering til omsorgsyrker som resulterte i den forskningsbaserte erfaringsoppsamlingen Nordiske mænd til omsorgsarbejde (2011) med tilhørende web‐portal ”Skift job–ikke køn” (se http://www.skiftjob.dk). Det norske formannskapet fulgte opp dette arbeidet med det nordiske seminaret Menn i omsorgsyrker. Seminaret ble avholdt på Voksenåsen kultur- og konferansehotell 27.‐28. november 2012. Der deltok nordiske forskere på feltet og representanter fra nordiske arbeidslivsorganisasjoner. De delte erfaringer og diskuterte initiativer og strategier for å rekruttere og beholde menn i omsorgsyrker og omsorgsfag. Seminaret hadde som overordnet mål å diskutere hvordan man i dag tilrettelegger – og hvordan man i fremtiden kan tilrettelegge enda bedre – for menn i omsorgsyrker, og dermed for et mer likestilt arbeidsmarked i Norden. På oppdrag fra Barne‐, likestillings- og inkluderingsdepartementet i Norge dokumenterer KILDEN informasjonssenter for kjønnsforskning faglige innspill fra seminaret i denne rapporten. I enkelte tilfeller blir innspillene supplert med informasjon fra Nordiske mænd til omsorgsarbejde. Dette markeres med referanser. Ut over disse er materialet som fremkommer i denne rapporten fra diskusjoner, erfaringsutvekslinger og gruppearbeid blant deltagerne på seminaret.

• Svendby, Rannveig (2011). Fra de stummes leir: Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  I Norge forbindes seksuelle overgrep ofte automatisk med mannlige overgripere og kvinnelige overgrepsutsatte. I denne masteroppgaven er temaet overgrepsutsatte menn, og søkelyset rettes mot overgripere av begge kjønn. Feltsted i prosjektet er Senter for seksuelt misbrukte menn i Oslo. Studien tar utgangspunkt i narrative intervjuer med 13 overgrepsutsatte menn. Mennenes beretninger utgjør grunnlaget for en større diskusjon av deres opplevelser av overgrepene – og av å leve med erfaringer som bryter grunnleggende med kulturelle forestillinger om kjønn, sex og overgrep i Norge. Det er et sentralt utgangspunkt i oppgaven at seksuelle overgrep er en sosial konstruksjon. Det eksisterer mange parallelle forståelser av fenomenet; de er under kontinuerlig forhandling og endrer meningsinnhold i tid og rom. Studien belyser dette poenget ved at forståelser av seksuelle overgrep blir drøftet på tre kontekstuelle nivå: verden, Norge og Senter for seksuelt misbrukte menn. I analysen av informantenes beretninger blir det brukt en fenomenologisk tilnærming, som ivaretar mennenes forståelser av å være utsatt for seksuelle overgrep. Samtidig underbygger beretningene at seksuelle overgrep er en sosial konstruksjon, fordi de utgjør et konkret eksempel på kulturell og historisk endring av fenomenets meningsinnhold i Norge.

Se alle arbeider i Cristin