Disputerte på musikk som et interkulturelt verktøy

Tittelen på avhandlingen er «Kryssende musikkopplevelser: En undersøkelse av samspill i en interkulturell musikkpraksis».

Prøveforelesningble holdt over oppgitt tema "Interkulturell musikkpedagogikk: Hva er det, og hva innebærer det for musikkfaget i grunnskolen?"

Feltarbeid hos aktøren Fargespill

Det er en utbredt oppfatning at musikk har kraft til å bygge bro mellom kulturer og at fremmedfrykt og rasisme kan møtes med kunstprosjekter som framhever de kulturelle ressursene i innvandrermiljøer.

Fargespill er en aktør som har markert seg med en slik filosofi i norsk offentlighet de siste årene. De ønsker å bidra til gjensidig berikende interkulturelle møter ved å gi barn og unge fra hele verden profesjonell hjelp til å lage spektakulære forestillinger basert på sang og dans som de unge foreslår.

Forestillingene har begeistret publikum, presse og politikere, og begeistringen presenteres ofte som et bevis på musikkens kraft til å skape fellesskap og forståelse på tvers av kulturer.

Avhandlingen bygger på et feltarbeid hos Fargespill i 2014-2015. Den observerer og analyserer «musikkens krefter» slik de oppleves og utspiller seg i samspill og forhandlinger mellom Fargespills aktører, ledere og musikere, fra musikalske utvekslinger på øvingsrommet til premiereklart produkt.

Ulike «spilleregler» og forventninger til musikken

Studien viser at de medvirkende ofte har ulike «spilleregler» og forventninger til musikken de jobber fram, som ikke nødvendigvis er lett å innfri i samme musikk.

Avhandlingen undersøker hvordan antatte forventninger fra publikum og kulturpolitiske premisser spiller inn når musikken og dansen tar form.

Med utgangspunkt i feltarbeidet og Gilbert Simondons teoretiske perspektiver leverer avhandlingen et kritisk bidrag til utviklingen av arbeidet med musikk som et interkulturelt verktøy.

Musikk kan både inkludere og ekskludere

Studien presenterer en måte å analysere musikk på som tar høyde for at musikk er et åsted for forhandlinger drevet av ulike forventninger til musikkens funksjonelle og emosjonelle virkninger.

Et slikt perspektiv kan bidra til å oppdage hvordan musikk i ulike situasjoner både kan inkludere og ekskludere, gjerne på samme tid.

Avhandlingen er både optimistisk og pessimistisk på vegne av tiltroen til musikkens kraft i interkulturelle sammenhenger, og kan bidra til å bevisstgjøre forskere, lærere, aktører i kunst- og kulturfeltet og politikere om de mange omstendighetene som spiller inn når mennesker blir beveget av musikk.

Fargespills arbeid blir i mange sammenhenger betraktet som forbilledlig integrering, og denne forskningen peker på trekk ved slikt arbeid som kan skape gode muligheter og trekk som kan virke mot sin hensikt.

Studien kan gi kunnskap til et kunst- og kulturpolitisk felt som ofte har spesifikke forventninger til inkluderings- og mangfoldsarbeidets form og innhold, og som derfor står i fare for å ofre et reelt mangfold for et symbolsk mangfold, slik det oppleves av et visst lag av befolkningen.

Utvikler et norsk begrepsapparat for fagfeltet

De teoretiske perspektivene som skrives fram i avhandlingen peker på et alternativ til det allestedsnærværende fokuset på identitet og identitetsrepresentasjon forbundet med musikk og interkulturelt arbeid, et perspektiv som i henhold til denne forskningen kan virke begrensende for interkulturell samhandling.

Studien iverksetter begreper fra filosofen Gilbert Simondon, hvis perspektiver er indirekte kjent gjennom arbeidene til tenkere som Deleuze, Latour og Stengers, men som inntil nylig har vært lite sitert og oversatt.

Denne avhandlingen er en av de første til å bringe Simondons perspektiver inn i musikkvitenskapelig forskning.

Den er også et nybrottsarbeid i at den er skrevet på norsk med forslag til norske oversettelser av dette begrepsuniverset. 

Veiledere

Hovedveileder har vært professor Odd Skårberg, mens medveileder har vært professor Petter Dyndahl.

Opponenter

• Første opponent, professor Eva Sæther, Konstnärliga fakulteten ved Lunds universitet
• Andre opponent, professor Hans Weisethaunet, Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo
• Tredje opponent og administrator, professor Sidsel Karlsen, Norges Musikkhøgskole (tidligere Høgskolen i Innlandet, Institutt for kunstfag og informasjonsvitenskap)

Kontaktinformasjon