Prøveforelesning holdes samme sted kl. 1015 over oppgitt tema "The significance of colonialism for language and schooling in Namibia".
Tittelen på avhandlingen er «Motivating and Engaging Readers: A study of pre-adolescent Namibian primary school readers».
Hovedformålet med ph.d.-avhandlingen er å bidra til kunnskapsutvikling om unge namibiske tenåringers lesepreferanser, -aktiviteter, -motivasjon og -engasjement.
I avhandlingen brukes et sammensatt forskningsdesign (mixed research design) for å utforske det overordnede forskningsspørsmålet: Hva kjennetegner lesepreferansene, lesemotivasjonen og leseengasjementet til unge tenåringer i namibisk grunnskole?
Studiens teoretiske rammeverk inkluderer en tilnærming til leseforståelse (utviklet av The RAND study group) som bygger på betydningen av samspillet mellom leser, tekst og en aktivitet, og på at samspillet finner sted innenfor en bestemt sosial og kulturell kontekst.
Studien av lesemotivasjon og –engasjement blir også belyst ved bruk av leseengasjementsmodellen utviklet av Guthrie, Wigfield, Klauda og You og ved bruk av teoriene om Self-Determination (Ryan og Deci) og Expectancy Value (Wigfield og Eccles).
Studiens funn er rapportert i tre artikler:
Få leser for egen fornøyelses skyld
I studiens første fase utforskes et bredt perspektiv på tekst og lesere i sju regioner som representerer både rurale og urbane strøk i Namibia.
Med bakgrunn i den sosioøkonomiske situasjonen og skolenes ressurssituasjon i regionene som ble undersøkt i den første fasen, tegner den første artikkelen et bilde av deprivasjon.
Resultatene indikerer at bare 22,4 prosent av respondentene kunne karakteriseres som lesere som leste for sin egen fornøyelses skyld. Denne lille gruppen elever hadde positiv oppfatning av lesing og begrunnet for det meste sin egen lesing utfra instrumentelle hensyn eller nyttehensyn.
Leser mer på papir enn digitalt
Fokus for fase to er leseaktiviteter, lesemotivasjon og leseferdigheter til unge, namibiske tenåringer i én urban region.
I artikkelen rapporterer Kirchner om moderat leseaktivitet og samtidig høy grad av motivasjon blant tenåringene som deltok.
Elevene rapporterte at de leste mer på papir enn digitalt og at de leste mer for sin egen interesses skyld enn for skolen skyld. Motivasjon ble funnet å være et mangefasettert begrep.
Studien viste positivt samsvar mellom motivasjon og leseaktivitet og mellom lesemotivajon og leseferdigheter.
Kan bygge lesekultur
I den tredje fasen avsluttes studien med et mindre innovasjonsprosjekt om det å lese for fornøyelsens skyld på én skole i den urbane regionen. I denne siste fasen er det elevenes synspunkter på utvalgte endringer i klasseromspraksisene og disse endringenes innvirkning på elevenes lesemotivasjon og leseengasjement som utforskes.
Resultatene her indikerer at implementering av et sett prinsipper, som valg og samhandling, som ble brukt for å legge til rette for lesing i et aksjonsforskningsinspirert prosjekt, styrket deltakerne i å gjenoppdage leseglede, og i å rette oppmerksomhet mot at det å lese for sin egen fornøyelses skyld er viktig for utvikling av lesemotivasjon.
Studiens bidrag ligger i fokuset på elevenes synspunkter på utvikling av denne typen program og i belysning av et sett strategier som kan bygge lesekultur i skoler.
Må sikre tilgang på bøker og annet lesestoff
På tvers av alle de tre fasene, viser studien at de unge tenåringene var bevisste på lesingens betydning.
Studien viser også at de var motiverte for lesing til tross for at omgivelsene ofte ikke gav mange lesemuligheter og til tross for den vanskelige ressurssituasjonen som møtte flest lesere, jf. beskrivelsene i den første fasen.
Kirchner konkluderer med at alternative måter å sikre tilgang på bøker og annet lesestoff til unge i Namibia trenger kontinuerlig oppmerksomhet.
Studiens bidrag ligger også i at den gav elevene muligheter til innflytelse på undervisning og læring, både gjennom å dokumentere egne synspunkter, og ved å ta hensyn til disse i implementeringen av leseprosjektet gjennom det aksjonsforskningsbaserte designet.
Veiledere
Hovedveileder har vært professor Lise Iversen Kulbrandstad, mens medveileder har vært associate professor Maria Louise Mostert og professor Jørgen Klein.
Opponenter
- Første opponent, professor Anne Holmen, Københavns Universitet i Danmark
- Andre opponent, doktor Berit Lundgren, Högskolan Dalarna i Sverige
- Tredje opponent og administrator, professor Thor-André Skrefsrud