Breisjøberget har i sitt doktorgradsarbeid interessert seg for bærekraftig høsting av lirype, en art som havnet på den såkalte rødlista over truede arter i 2015, men som også er yndet mål for mange jegere.
Sikre bærekraft
Å sikre en bærekraftig høsting av liryper er krevende. Rypebestanden kan vokse raskt, og bestandsdataene er ofte usikre. Det er vanskelig å evaluere jaktas rolle og om innførte forvaltningstiltak har noen effekt da kunnskapen om sammenhengen mellom jegerinnsats, jaktuttak og tetthet av ryper er mangelfull.
Statskog forvalter rypejakta på statens grunn utenom statsallmenningene, og Statskogs mål er at flest mulig skal få tilgang til en attraktiv rypejakt. Etter at lirypa kom på rødlista (2015) har mange stilt spørsmål om jakta tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav om bærekraftig høsting. Hovedmålet for avhandlingen har vært å evaluere ulike faktorer som påvirker uttaket av rype, samt undersøke jegeres holdninger til reguleringer og jaktrestriksjoner i Nordland og Troms.
Forståelse for restriksjoner
I gjennomsnitt høstet jegerne 10 prosent av lirypebestanden, noe som betyr at lirypejakt har en beskjeden effekt på lirypebestanden. Derimot viste det seg at det ble tatt ut mer lirype i områder hvor lirypetettheten var minst, og det kan derfor anbefales å innføre jaktrestriksjoner når lirypebestandene er små.
Storparten av jegerne (66 prosent) støttet jaktrestriksjoner og de fleste (89 prosent) var villig til å felle færre liryper for å potensielt øke neste års bestand. Avhandlingen understreker viktigheten av å taksere rypebestanden, samt registrere jegernes innsats og uttak, og at jaktkvoter bør vurderes når bestandene er små og når det er lite smågnagere.
Disputasen
Disputasen den 23. februar er åpen for alle interesserte og foregår i storsalen i nybygget Annes hus på Evenstad. Seremonien starter kl. 1115 med en prøveforelesning over det oppgitte emnet «Trophic interactions in population cycles of wildlife species: the role of plant-herbivore and predator-prey interactions» og fortsetter etter lunsj med forsvar av selve avhandlingen kl. 1315.
Prorektor for forsking ved Høgskolen i Innlandet Tomas Willebrand leder seremonien.
Den sakkyndige komiteen ledes av førsteamanuensis Olivier Devineau (Høgskolen i Innlandet) og består av opponentene Dr. Jack Connelly (USA) og seniorforsker Brett Sandercock (Norsk institutt for naturforskning).
Professor Torstein Storaas (Høgskolen i Innlandet) er Jo Inge sin hovedveileder.
Om Jo Inge Breisjøberget
Jo Inge Breisjøberget vokste opp på Bjerkesmoen, like sør for Flisa i Hedmark. Han har røtter på Finnskogen og ble tidlig innlemmet i en jakt- og fangstkultur. Denne interessen har fulgt ham i hele hans utdanningsløp og yrkesaktive liv.
Han fullførte en master i skogbruk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Feltarbeidet ble utført på Varaldskogen og oppgaven omhandlet storfugl og dens bruk av kulturskog. Utdanningen førte ham inn i Statskog med ansvar for blant annet småviltforvaltning. Statskog var en av eierne av «Rypeforvaltningsprosjektet», og Jo Inge fikk derfor mulighet til å starte en nærings-ph.d. i anvendt økologi ved Høgskolen i Innlandet. Der har han nå fullført en doktorgrad om forvaltning av jegere og ryper på statsgrunn.
Jo Inge var den første stipendiaten som ble tatt opp i ph.d.- programmet Anvendt økologi på Evenstad.