Prøveforelesning holdes samme sted kl. 1115 over oppgitt tema "Challenges and solutions to monitoring the status of rare and threatened carnivores in remote landscapes".
Tittel på avhandlingen er «Snøleopardens økologi i Sentral-Himalaya, Nepal»
Vil kunne sikre kunnskapsbasert vern og forvaltning
Snøleoparden er en gåtefull art som er tilpasset et liv i høyereliggende fjellområder med hardt klima. Forskning på snøleopard er derfor svært utfordrende, og mindre enn 2 prosent av det globale utbredelsesområdet har blitt systematisk undersøkt.
Hovedmålet med denne avhandlingen var å skaffe grunnleggende økologisk informasjon fra Sentral-Himalaya i Nepal for å sikre at framtidig vern og forvaltning blir kunnskapsbasert.
Innhenting av DNA-materiale fra ekskrementer og analyser av dette, viste et antall på 48 individer innenfor studieområdet på ca 4000 km2. Det gir et et anslag på 140 dyr i hele Nepal. Dette er et langt lavere tall enn det offisielle antallet for hele landet.
Snøleoparden foretrekker å spise ville kløvdyr
Snøleopardene fortrekker å spise ville kløvdyr i bratt terreng, men husdyr, spesielt geiter og hester, utgjør alikevel 27 prosent av dietten. Studien viser dessuten at hanner dreper flere husdyr enn hunner
Til tross for dette viste intervjuer med lokalbefolkningen et årlig tap av husdyr på kun 1 prosent. Tapene varierte imidlertid betydelig mellom ulike områder og noen uheldige husdyreiere mistet store deler av besetningen på kort tid.
Risikoen for husdyrtap var avhengig av flere faktorer, blant annet snøleopardens tilgang til ville byttedyr innenfor beiteområdene.
En sjelden art med stort arealkrav
Tidligere forskning på snøleopard har i hovedsak fokusert på små kjerneområder, og resultatene varierer mye grunnet ulike økologiske betingelser. Madhu Chetris arbeid ble utført på en stor romlig skala, og han har med dette vært i stand til å belyse noen av årsakene til disse variasjonene.
Dette gir en bedre forståelse for hvilke faktorer som påvirker snøleopardenes bestandtetthet, matsøk og konflikter med mennesker.
Videre har Chetri demonstrert at moderne forskningsmetodikk gir langt bedre muligheter for å innhente informasjon om sjeldne arter med store arealkrav.
Veiledere
Hovedveiledere har vært førsteamanuensis Morten Odden fra HINN, mens medveiledere har vært prodekan Harry Andreassen fra HINN og professor emeritus Per Wegge fra NMBU.
Doktorgradsarbeidet til Chetri er finansiert av Lånekassen, Panthera (Kaplan Graduate Award), National Trust for Nature Conservation (Nepal), The Zoological Society of London (Nepal Office). WWF (USAID Hariyo Ban Program) og Høgskolen i Innlandet.