Disputerer på frihet og avhengighet i moderniteten

Høgskolelektor Harald N. Løken disputerte for sin doktorgrad innen pedagogikk på NTNU 26. april 2019. Tittel på avhandlingen er «Mellom autonomi og metafysikk: Om frihet og avhengighet i moderniteten, med særlig vekt på etikkens forankring».


Harald N. Løken disputerte for graden ph.d. 26. april 2019 ved NTNU i Trondheim.

Prøveforelesninger ble holdt samme sted over oppgitt tema: «Autonomi, metafysikk og profesjonsetikk: En analyse av den norske «Lærerprofesjonens etiske plattform» og de svenske «Lärares yrkesetiska principer» og over selvvalgt tema «Det pedagogiske paradoks. Dannelse mellom påvirkning og selvbestemmelse».

Bedømmelseskomiteen:

  • Professor Geir Afdal, MF Vitenskapelig høyskole
  • Professor Karin Sporre, Umeå Universitet
  • Professor Emerita Anna-Lena Østern, NTNU
  • Professor Emerita Anna-Lena Østern ved NTNU har administrert komiteens arbeid.

Om avhandlingenPortrettbilde av Harald N. Løken

Mange lærere har erfart at den moralske samtalen i klasserommet lett kan rammes av lammende relativisme når normer og verdier stilles på lik linje.

Problemet ved å argumentere for at noe er bedre enn noe annet var en viktig grunn for at prosjektet ble påbegynt etter innføringen av ny formålsparagraf for grunnskolen. Formålsparagrafen kan leses som et uttrykk for at norske skolemyndigheter ønsker å gi føringer for hvilke verdier som skal prege skolens virksomhet.

Formålsparagrafens normative karakter reflekterer skolens rolle som ‘motkulturell’ institusjon. I lærerutdanningen er det etter min vurdering særlig viktig å bidra til å hegne om denne rollen. Studentene skal både oppfordres og stimuleres til kritisk refleksjon over egen kultur, over ‘det selvfølgelige’, det vi vanligvis ikke stiller spørsmåltegn ved. Avhandlingen ønsker å bidra til en slik refleksjon.

Modernitetens dominerende tradisjoner har hatt en tendens til å oppstille en motsetning mellom autonomi og metafysikk, mellom frihet og selvbestemmelse på den ene siden og avhengighet og underkastelse på den andre.

For autonomitanken stiller seg kritisk til alt som gjør krav på mennesket, enten det har sin basis i spekulativ tenkning, overleverte autoriteter eller religiøs tro. Slik kan de moderne autonomiambisjonene forstås som motsetning til selve grunntanken i den metafysiske tradisjonen: subjektets avhengighet av noe utenfor seg selv, noe det ikke er opphav til.

Tesen i prosjektet er at autonomi og metafysikk ikke utelukker hverandre, selv om forholdet gjennom det meste av moderniteten har vært preget av konflikt, spenning og gjensidig avvisning. En nærmere undersøkelse kan åpne for andre oppfatninger av autonomi og metafysikk, og av forholdet mellom dem. Forholdet kan like gjerne uttrykke en samtidighet mellom to ulike beskrivelser av den menneskelige tilværelsen, en tilværelse for kompleks til at den kan reduseres til ett prinsipp alene.

Med utgangspunkt i avhandlingens tre hovedfiguranter, K. E. Løgstrup, Charles Taylor og Alasdair MacIntyre, er formålet med prosjektet å skrive fram en annen og bedre forståelse av forholdet mellom autonomi og metafysikk enn den dominerende tradisjoner i moderniteten har artikulert.

 

Av Sigrun Dancke Skaare
Publisert 20. mars 2023 14:52 - Sist endret 21. mars 2023 10:49