Disputerer på lærerpraksis og elevers psykiske helse

Høgskolelektor Ellen Nesset Mælan disputerer for sin doktorgrad innen profesjonsrettede lærerutdanningsfag på HINN Hamar 29. mars 2019. Tittel på avhandlingen er "Læreres praksis og elevers psykiske helse. En eksplorerende studie i ungdomsskolen".

Portrettbilde Ellen Nesset MælandEllen Nesset Mælan disputerer for graden ph.d. 29. mars 2019 kl. 1215 i auditorium 2 på Høgskolen i Innlandet, Hamar innenfor doktorgradsprogrammet Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF)

Prøveforelesning holdes samme sted kl. 1015 over oppgitt tema "Hvordan kan man best mulig sikre at den informasjonen man får fra barn og unge gjennom intervju, er i tråd med studiens forskningsspørsmål og intensjoner? Hvilke metodiske og etiske vurderinger må ligge til grunn?"

Opponenter:

  • Første opponent,  professor Unni Vere Midthassel, Universitetet i Stavanger
  • Andre opponent, professor Ingrid Helleve, Universitetet i Bergen
  • Tredje opponent og administrator, professor Thor André Skrefsrud, Høgskolen i Innlandet 
  • Disputasen ledes av dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Morten Ørbeck

Økende fokus på skolen som arena for psykiske helse

I avhandlingen undersøker Mælan hvordan lærere kan støtte elevers psykiske helse gjennom sin daglige praksis med undervisning og med tilrettelegging for læring.

Både norsk og internasjonal forskning påpeker økende grad av psykiske helseutfordringer blant ungdom. I lys av denne utviklingen, sammen med større åpenhet om psykisk helse i samfunnet generelt, er det et økende fokus på skolen som arena for barn og unges psykiske helse.

Kvalitativ studie med elever ved 9. trinn

I avhandlingen er det gjennomført en kvalitativ studie som omfatter fokusgrupper med elever ved 9. trinn, individuelle intervju med skoleledere, og fokusgrupper med lærere som underviser i ulike fag på forskjellige trinn i ungdomsskolen.

Studien utforsker lærerstøtte med utgangspunkt i elevers erfaringer. Ved å benytte en kvalitativ forskningstilnærming, var det mulig å få frem rike beskrivelser av ungdomsskoleelevers individuelle erfaringer og delte refleksjoner knyttet til egen skolehverdag.

Videre utforsker studien lærerstøtte med utgangspunkt i læreres begrunnelse for praksis og erfaring med tverrfaglig samarbeid.

Lærere og skolelederes refleksjoner rundt utfordringer knyttet til lærerrollen og erfaring med tverrfaglig samarbeid for å støtte elevers psykiske helse åpner for rike beskrivelser og eksempler fra praksisfeltet. 

Elevene erfarte lærerstøtte

De viktigste funnene i Mælans forskning var at elever erfarte lærerstøtte i form av:

  • å være oppmerksomme overfor enkeltelever
  • legge til rette for positive relasjoner mellom elever i klasserommet
  • være lydhøre overfor elevenes faglige behov
  • redusere skolerelatert stress

Det var særlig ulike former for støtte rettet mot enkeltelever kombinert med tiltak på klassenivå elevene opplevde som viktig for den psykiske helsen.

Skoleledere og lærere anså støtte av elevers psykiske helse som en integrert del av læreres arbeid, noe som medførte behov for tverrfaglig samarbeid med en tydeligere ansvarsfordeling mellom lærere og deres samarbeidspartnere.

Lærerne erfarte at tverrfaglig samarbeid først og fremst handlet om hvordan samarbeidspartnerne kan bistå elever. Studiens funn viste at for å sikre konsistente og helhetlige tiltak for ungdom, er det behov for tverrfaglig samarbeid om støtte lærere kan gi gjennom sin daglige praksis.

Kunnskap kan bidra til praksisutvikling i skolen

Hensikten med avhandlingen er å tilføre kunnskap som kan bidra til praksisutvikling i skolen og fremme ungdommers psykiske helse.

Selv om det er et økende tilfang av forskning om psykiske helseintervensjoner i skolen, har få studier fokusert på hvordan læreres daglige praksis virker inn på ungdommers psykiske helse. Samtidig viser forskning at lærere erfarer å være marginalisert i tverrfaglig samarbeid.

Denne studien bidrar til å tette gapet mellom kunnskap om skole og utdanning på den ene siden og psykisk helse på den andre siden ved å omfatte forståelse for skolekontekstens betydning for ungdommers psykiske helse.

Studien er del av forskningsprosjektet «Schools, Learning and Mental Health», som er støttet av Norsk forskningsråd

Veiledere:

Hovedveileder har vært førsteamanuenis Hege Eikeland Tjomsland fra HINN/Høgskulen på Vestlandet, mens medveileder har vært professor Miranda Thurston fra HINN, professor Oddrun Samdal fra Universitetet i Bergen og førsteamanuensis Børge Baklien fra HINN.

Av Sigrun Dancke Skaare
Publisert 20. mars 2023 14:45 - Sist endret 21. mars 2023 10:49