Kåre Letrud er høgskolelektor ved Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Fredag 5.juni disputerer han for dr.philos.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Acquiesced and unrefuted".
Innen forskning er langvarig og omfattende spredning av ubegrunnede og halvsanne påstander like problematisk som spredningen av usannheter: Ideelt sett skal ingen av dem forekomme. Når ubegrunnede påstander, halvsannheter eller direkte usannheter distribueres gjentatte ganger i formelle akademiske publikasjoner over flere tiår bør de omtales og studeres som vitenskapelige myter.
Avhandlingen løfter fram slike vitenskapelige myter som et teoretisk og praktisk problemområde.
Disputasen kan følges digitalt via Teams 05.juni kl. 15.00–20.30.
Mer informasjon på UIBs sider
Vitenskapelige myter kan minne om pseudovitenskapelige påstander, og de er ikke nødvendigvis veldig forskjellige fra hverandre. Det som først og fremst skiller dem er hvor sentrale de er for sine respektive fagdisipliner: Fagdisipliner som bruker myter som sine grunnleggende premisser, som at vann har hukommelse, er som følge av dette pseudovitenskapelige.
Dårlig siteringspraksiser sprer myter. Men også uheldige praksiser i selve forskningsprosessen kan bidra, som at man ikke leser, ikke forstår, eller ikke evaluerer kildene. Eller man lar være å justere styrken på sine påstander etter styrken på argumentene man støtter seg til.
Forskning er en kritisk aktivitet. Men hvordan er dette forenelig med å publisere slike myter over flere tiår, eller i over hundre år, som tilfellet er med Læringspyramiden? Det kan skyldes en skjevhet i mottakelsen av kritikken: kritikken kan enten ignoreres, eller den kan druknes i siteringer som bekrefter modellens gyldighet.
Avhandlingen søker med bidragene ovenfor å legge til rette for at slike myter kan håndteres på best mulig måte.