Anne Randi Fagerlid Festøy har i sitt doktorgradsarbeid ved ph.d.-programmet Profesjonsrettede lærerutdanningsfag forsket på spesialundervisning for elever med lærevansker på første- til fjerdetrinn i barneskolen.
Hun har observert undervisningen og intervjuet elever, foresatte, spesialpedagoger, assistenter, kontaktlærere og skoleledere.
Det som skal være tiltak for at alle elever skal ha et godt faglig og sosialt utbytte av skolegangen, kan bidra til mer utenforskap, mener hun.
– Det heter at alle skal inkluderes, men likevel er spesialundervisningen organisert slik at den skaper segregering, sier Festøy.
Ustabil hverdag
Barna forteller at de føler seg «dummest i klassen» når de er i klasserommet. Samtidig opplever de det de driver med i spesialundervisningen som lett – kanskje for lett.
– Disse barna trenger kontinuitet. Slik det er i dag, er skolehverdagen deres ustabil og fragmentert, oppdelt mellom timene med spesialundervisning og timene i klasserommet, sier Festøy.
Elever hentes ut av norsktimen for å ha spesialundervisning i matte eller et helt annet fag. Det gjør at de risikerer å henge etter i norsk også.
Det er stadig utskiftinger blant de som har undervisningen. Når det er sykdom, er det ofte de spesialpedagogiske ressursene som tas vekk.
Samtidig er det lite samarbeid mellom spesialpedagogene og lærerne for å lage tilrettelagte opplegg for enkeltelever. De deler ikke kunnskapen de har om eleven.
En av spesialpedagogene Festøy intervjuet opplevde det som hun drev på i en boble uten sammenheng med den øvrige undervisningen.
Tilpasninger og tilrettelegging
Festøy mener denne elevgruppen kunne fått en annen tilgang på læringen om de jobbet mer sammen i grupper. Det er i liten grad lagt vekt på sosiale læringsstrategier.
Selv når de er oppdelt i grupper følges det tradisjonelle mønsteret der læreren snakker, så en runde med spørsmål og svar, før elevene skal løse oppgaver individuelt.
Festøy er kritisk til hvordan spesialundervisningen i skolen er organisert. Løsningen er ikke nødvendigvis at alle elever til enhver tid skal være inne i klasserommet.
Noen elever har av ulike årsaker behov for å være ute av klassen innimellom, men langt fra så mange elever som nå blir tatt ut.
Hun mener skolene bør tenke nytt rundt undervisningen av elevene som har spesielle utfordringer, for å hindre at de blir ekskludert personlig, sosialt og faglig. Hvordan kan disse elevene få tilrettelagt undervisning i samme rom som de andre? Hvordan kan spesialundervisningen og den ordinære undervisningen henge bedre sammen?
– I dag er det ikke alltid elevens læring og behov det tas hensyn til. Det kan også være hensynet til avlastning av læreren og at klassen som skal få fred og ro, avslutter hun.
Anne Randi Fagerlid Festøy disputerte ved Høgskolen i Innlandet 21. februar. Festøy er ansatt ved Høgskulen i Volda og doktorgradsavhandlingen er del av Speed-prosjektet, et samarbeid mellom de to høgskolene der målet er å sikre kvalitet i spesialundervisningen.
Disputasen
Anne Randi Fagerlid Festøy forsvarer sitt doktorgradsarbeid 21.februar 2020 i auditorium 2, Campus Hamar.
Tittelen på avhandlingen er "Vilkår for læring for elevar på 1.- 4. steg med vedtak om spesialundervisning".
Prøveforelesningen starter klokka 10:15. Emnet er "Kvalitativ utdanningsforskning – Hva, hvordan og hvorfor? Fordeler, ulemper og fallgruver".
Disputas fra klokka 12:15.
Bedømmelseskomiteen består av førsteopponent Eirik Sørnes Jenssen (førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet), andreopponent Kerstin Göransson (professor, Karlstads Universitet) og Hege Merete Somby (førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet).
Disputasleder er professor Susan Lee Nacey, prodekan for forskning ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk.
Hovedveileder: Professor Peder Haug, Høgskulen i Volda. Medveileder: Førsteamanuensis Ann-Cathrin Faldet, HINN.