Sitatet over oppsummerer ifølge Aglen avhandlingens viktigste funn.
– For å kunne bli en «sinnsykt god» lærer, behøves det lærerutdanninger som bidrar til det. Resultatene viser at det er behov for ulike musikklærerutdanninger som til sammen utfyller de mangfoldige kravene til kunnskaper og ferdigheter som en kulturskolelærer bør ha, skriver stipendiaten til inn.no.
Kulturskolene i Norge er svært forskjellige, og spesielt i «distriktet er man en potet, så man må finne ut av ganske mange ting man egentlig ikke er utdannet til å gjøre», skriver hun videre.
– Altså må en nyutdannet kulturskolelærer være endringsorientert, slik at hun kan videreutvikle sine kompetanser også etter at hun har startet i jobben som kulturskolelærer.
Avhandlingen viser at kulturskolelærere trenger både spisskompetanse og breddekompetanse.
Samtidig er det en tydelig forståelse av at spisskompetanse er svært viktig for å gjøre et godt arbeid, og at dette ikke må gå på bekostning av krav til en breddekompetanse som kan føre til at kulturskolelæreren blir redusert til «en sånn slags potet, som ikke smaker verken fugl eller fisk» slik en av intervjudeltakerne uttrykte det.
Eller som en praksisveileder sa så tydelig: «En kulturskolelærer må kunne litt om alt – til slutt.»
Hovedfunn i doktorgraden:
- Kulturskolens samfunnsmandat består ikke bare i å undervise elever i kunstfag, men skoleslaget skal også være et lokalt kunstpedagogisk ressurssenter, eller et «kulturelt nav» i kommunen.
- Kulturskolen har vært gjennom en større profesjonaliseringsprosess, noe som har ført til at kulturskolelæreryrket har endret seg både når det gjelder innhold og arbeidsoppgaver, og i henhold til krav om faglig kunnskap, ferdigheter og endringskompetanse.
- Kulturskolelærerprofesjonen er et komplekst yrke som krever svært forskjellige kompetanser og en «nærmest uendelig evne til fleksibilitet».
- For å kunne utøve kulturskolelærerprofesjonen på en god måte kreves både bredde- og spesialistkompetanser.
- Det kreves ulike kompetanser for å undervise på de ulike undervisningsprogrammene i kulturskolen, og utfordringene ligger i å kunne ansette kulturskolelærere med varierende kompetanser som utfyller hverandre.
- Det er en utfordring å skulle innlemme alle kompetanseområdene som kreves for å kunne utøve kulturskolelærerprofesjonen på en god måte i én musikklærerutdanning. Derfor er en av implikasjonene for utdanningsfeltet at det bør utvikles flere ulike lærerutdanninger som på forskjellig vis kvalifiserer til kulturskoleundervisning.
- Kulturskolens forventninger om breddekompetanse og velutviklet pedagogisk kompetanse, i tillegg til høy kunstnerisk kompetanse står i kontrast til utdanningenes profiler som gjerne er mer spesialistrettede og utøverorienterte.
- Praksisopplæringen er en sentral arena for utvikling av studenters profesjonsforståelse.
- Nybegynneropplæring er et tema som nesten ikke blir berørt i praksisopplæringen – selv om resultatene fra intervjustudien viser at nybegynneropplæring krever en særegen form for spisskompetanse.
Om disputasen:
Tittelen på avhandlingen er: «Kulturskolelæreryrket I bevegelse – en framvekst av nye profesjoner? En kvalitativ undersøkelse av utdanningsfeltets forståelser av kulturskolen og kulturskolelærerprofesjon».
- Sted: Auditorium 3 på studiested Hamar og digitalt via Zoom - her er lenke: https://inn.zoom.us/j/62333595873?pwd=aUFqL3A0VUtvT0hjQmx0WSt5V2lGQT09
Webinar ID: 62333595873. Passord: 155460
- Prøveforelesningen starter kl. 10.15. Tema er: "Hvordan kan det norske kulturskolefeltets kunnskapskultur forstås fra et internasjonalt perspektiv?"
- Disputas starter kl. 12:15.
Bedømmelseskomiteen består av:
- Førsteopponent: Professor Tiri Beate Bergesen Schei (Høgskulen på Vestlandet)
- Andreopponent: Professor Monica Lindgren (University of Gothenburg, Sweden)
- Administrator: Associate Professor Eirik Askerøi (HINN)
Disputasleder er dekan for LUP, Morten Ørbeck.
Kandidatens hovedveileder har vært professor Sidsel Karlsen (NMH), medveileder førsteamanuensis Live Weider Ellefsen (HiNN)
Evnt. opponenter ex auditorio må melde seg i pausen mellom første og andre opponents innlegg. Dette gjøres ved å melde fra via sms til disputasleder (telefonnummer legges ut i chatten under disputasen). De som er fysisk til stede, kan ta direkte kontakt med disputasleder i pausen. Slike bidrag skal være godt forberedt og presist formulert. De skal ikke overstige 800 ord/10 minutters taletid.