29. mars: Stress etter seksuelle overgrep

Kvinner som blir utsatt for seksuelle overgrep sliter med stress som kan ses i sammenheng med det de har opplevd, viser doktorgradsarbeidet til Marianne Torp Stensvehagen. 29. mars 2022 disputerer hun.

Portrettbilde av Marianne Torp Stensvehagen

Marianne Torps Stensvehagen disputerer den 29. mars.

Foto: Privat

Marianne Torp Stensvehagen jobber til daglig på seksjon for avansert sykepleie i Elverum, men har vært tilknyttet et doktorgradsprogram på Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo.

I avhandlingen «Interrelationship of daily hassles, daily uplifts, coping strategies and stress-related symptoms, reported by female survivors of sexual abuse: An exploratory mixed-methods approach» har hun undersøkt hvordan hverdagsstress og håndtering av dette stresset kan påvirke helsen til kvinner som har opplevd seksuelle overgrep. 

Hverdagsstress handler om hendelser i hverdagen som oppleves som irriterende, frustrerende eller gjør at man blir bekymret. Hverdagsgleder er små gleder eller pusterom i hverdagen som gjør at de orker litt til.

– Gjennom å dele sine erfaringer med andre, kan overgrepsutsatte kvinner få hjelp til å håndtere stresset og forebygge påvirkningen dette stresset kan ha på egen helse, skriver stipendiaten til inn.no. 

Ifølge Stensvehagen beskrev kvinnene «et beskyttende skjold» som hjalp dem å stenge ute stressende tanker og stenge inne stressende minner og følelser.

Faser de gikk gjennom handlet om å unngå og flykte. Deretter finne en trygg person, å fortelle om sine opplevelser og få hjelp. Siste fase var å forsone seg med at noe var tapt, men også en mulighet til å ta noe tilbake. 

– Vi fant en sterk sammenheng mellom hverdagstress og stressrelaterte symptomer. Kvinner som hadde symptomer på post traumatisk stress, rapporterte mer hverdagsstress, færre gleder eller pusterom i sin hverdag og mer bruk av lite hensiktsmessige mestringsstrategier, forteller Marianne Torps Stensvehagen.

For å kunne avdekke overgrep og hjelpe overgrepsutsatte må helsepersonell tilegne seg kunnskap om hva dette hverdagsstresset er, sier hun videre.

– Ved å bli møtt med forståelse og gjennom det å tørre å fortelle, vil overgrepsutsatte kunne få hjelp tidligere, noe som kan bidra til å forebygge stressrelaterte plager og mulig sykdom.

Hovedfunn i doktorgraden

  • Kvinnene håndterte stress i hverdagen gjennom først å unngå og flykte, deretter akseptere behov for hjelp og å fortelle om sine opplevelser. Til slutt gjennom å forsone seg med og ta tilbake.
  • Fortelle og få sosial støtte bidro over tid til mindre hverdagsstress, flere hverdagsgleder og mer bruk av hensiktsmessige mestringsstrategier.
  • Det var en sammenheng mellom stressrelaterte symptomer, symptomer som indikerer PTSD og mye hverdagsstress, færre hverdagsgleder og lite hensiktsmessige mestringsstrategier.
  • Hverdagen for de fleste kvinnene blir over tid mindre preget av stress og de finner flere gleder. Noen opplever at stressrelaterte fysiske, følelsesmessige og/eller kognitive symptomer «setter seg i kroppen» og blir værende.
  • Resultatene fremhever viktigheten av at helsepersonell får kunnskap om hva hverdagsstress er, for å kunne avdekke hvordan den enkelte håndterer stress i sin hverdag.

Om disputasen:

Tittelen på avhandlingen er: «Interrelationship of daily hassles, daily uplifts, coping strategies and stress-related symptoms, reported by female survivors of sexual abuse: An exploratory mixed-methods approach». 

  • Sted: Digitalt i Auditorium 4 på studiested Elverum og digitalt via Zoom
  • Prøveforelesningen starter kl. 10.15.
  • Disputas starter kl. 12.15. 

Info fra UiO om disputasen

Bedømmelseskomiteen består av:

  • Førsteopponent: Dosent Filip Arnberg (Uppsala Universitetssykehus)
  • Andreopponent: Professor May Aasebø Hauken (Universitetet i Bergen)
  • Tredjeopponent/administrator: Førsteamanuensis Edel Jannecke Svendsen (Universitetet i Oslo)

Disputasleder er Edvard Hauff, Universitetet i Oslo.

Kandidatens hovedveileder har vært professor Gerry Larsson, medveileder(e) professor Lars Lien og førsteamanuensis Berit Arnesveen Bronken.

Veileder for bruk av Zoom

Disputasen strømmes via Zoom Webinar. Opponenter, disputasleder og stipendiat deltar via zoom. 

Veiledere og tilhørere kan overvære prøveforelesning og disputas i auditorium 4, Elverum.

Ev. opponenter ex auditorio må melde seg i pausen mellom første og andre opponents innlegg. Dette gjøres ved å melde fra via sms til disputasleder (telefonnummer legges ut i chatten under disputasen). For de som er fysisk til stede, kan de ta direkte kontakt med disputasleder i pausen. Slike bidrag skal være godt forberedt og presist formulert. De skal ikke overstige 800 ord/10 minutters taletid.

Delta i Zoomklienten. Alle deltakere må laste ned et program i forkant. Hvis dere ikke har det fra før, kan det hentes her (gratis). Velg den øverste, "Zoom Client for Meetings".

Logg inn 5 -10 minutter før sesjonene starter. De ansvarlige for sesjonene er på plass 10 minutter før sesjonene begynner

Sitt alene. Bruk din egen pc, og sitt ikke i samme rom som andre møtedeltakere.

Nettverkskabel istedenfor wifi. Det er mer pålitelig å bruke en fast nettverkskabel enn trådløst nett, da det minimerer risikoen for hakkende lyd og uskarp skjerm.

Ingen må benytte chattefunksjonen under prøveforelesning eller disputas. 

Forlat møte. Skal du forlate møtet underveis, trykk på «Leave Meeting» nederst på skjermen. Du vil kunne bli med igjen ved å bruke samme lenken over for å delta.

Av Ole Martin Ringlund
Publisert 15. mars 2022 10:14 - Sist endret 30. mars 2023 13:15