Bruk av korpus i språkundervisning

Få engelsklærere bruker det, men de som bruker det synes det er nyttig. 4. desember forsvarer Barry Patrick Kavanagh doktorgradsarbeidet sitt om bruk av såkalt korpuslingvistikk.

Bilde av Barry foran en murvegg og med noen murblokker i bakgrunnen.

Barry Patrick Kavanagh disputerer 04.12.2023.

Korpuslingvistikk refererer til studien av språket basert på samlinger av autentiske skriftlige eller muntlige tekster, kjent som et "korpus".

Eller enda mer enkelt og folkelig: Tenk på det som å ta en haug med bøker, artikler eller samtaler, og bruke datamaskiner for å finne ut av hvordan folk faktisk bruker språket og hvordan det endrer seg over tid.

Det er nyttig for mange ting, som å lære språk bedre eller forstå hvordan vi kommuniserer i ulike situasjoner.

– Mange felt av lingvistikk er relevante for engelskundervisning i skolen, og denne forskningen fokuserer på hvordan korpuslingvistikk kan være nyttig der, skriver Kavanagh til inn.no.

Kavanagh har gjennomført doktorgradsarbeidet sitt på ph.d.-programmet Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF). Tittelen på avhandlingen hans er «How Corpora Can Be Useful in English Language Teaching in Norwegian Schools»

Fordelene med korpus i språklæring er: kunnskap om hvor ofte et ord eller en setning forekommer, informasjon om konvensjonell bruk, øvelse i kritisk tenkning, tilgang til autentiske språkdata og dybdelæring.

Doktorgradsprosjektet til Barry Patrick Kavanagh involverte en nasjonal undersøkelse av engelsklærere i grunnskole og videregående skole, der målet var å finne ut hvor utbredt bruken av korpus er. Han har også hatt oppfølgingsintervjuer med korpusbrukende lærere.

Andre lærere ble introdusert for korpus, og intervjuet for deres perspektiver. Til slutt ble pensumtilknyttede korpusøvelser designet av forfatteren for ungdomsskolen, påvirket av lærerperspektivene.

– Forskningen er både av betydning for lingvister som ønsker å bygge bro mellom korpuslingvistikk og undervisningspraksis, og for lærere som trenger løsninger for det læreplanen krever i engelskundervisningen: autentiske språkdata, eksplisitt språklæring, språkbevissthet, kritisk tenkning, dybdelæring og digitale ferdigheter, skriver Kavanagh.

Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:

  • I den nasjonale undersøkelsen blant engelsklærere svarte bare 34 av 193 lærere at de hadde jobbet litt med korpus.
  • Korpusbrukende lærere som ble intervjuet sa at de brukte korpusgrensesnitt på nett (ikke nedlastbar programvare), og aspektene ved språkundervisning og -læring de brukte korpus til var språklig variasjon og ordforråd.
  • Lærere som ble introdusert til korpus som ble intervjuet, fant korpus nyttige for undervisning og læring av ordforråd, og oppfattet utfordringene med å bruke korpus som: brukervennlighet ('brukervennlighet'), mangel på lærer-IT-ferdigheter, elev-korpus interaksjonsutfordringer (kompleksiteten av programvare etc.; mangel på elevinteresse for språk) og mangel på lærerbehov (språkfeil ‘åpenbare’ for lærere i de lavere utdanningsårene).
  • Avhandlingen anbefaler en samling skreddersydde korpusøvelser tilpasset pensum og spesifikke elevnivåer, som unngår utfordrende programvare eller grensesnitt, bruker gratis og tilgjengelige korpus, ikke gir inntrykk av at tilnærmingen kun er for lingvister, og ikke krever forutgående lærerutdanning for å bruke den.

Her finner du mer informasjon om disputasen til Barry Patrick Kavanagh 4. desember 2023.

Kontaktinformasjon:

Stillingskode udefinert
E-post
barry.kavanagh@inn.no
Telefon
+47 62 51 72 38

 

 

Emneord: disputas Av Ole Martin Ringlund
Publisert 20. nov. 2023 08:21 - Sist endret 21. nov. 2023 10:28