– FACT-modellen en svært stor satsing i Norge – både for unge og voksne, skriver Kristin Trane til inn.no.
Det hele klingende navnet på modellen er Flexible Assertive Community Treatment (FACT). Det kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling.
Den kan fungere både i urbane og rurale regioner i Norge, og bidra til positive endringer i tjenestesystemet, ifølge Trane.
– Den ofte brukte betegnelsen samhandlingsmodell synes å passe godt med måten mange av de norske FACT-teamene fungerer på, sier hun.
- Les hele avhandlingen her: FACT-modellen som del av komplekse og fragmenterte tjenestesystem og rurale regioner. En kvalitativ studie
Trengte tilpasset behandling
Helsemyndighetene satser altså på at mer av hjelpen som tilbys til mennesker med psykoselidelser og andre alvorlige psykiske lidelser skal gis nært der folk bor og oppholder seg.
Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) ble FACT-modellen, som en av flere, utviklet for å løse situasjonen som oppsto da de store psykiatriske sykehusene begynte å skrive ut pasienter med alvorlige psykiske lidelser til behandling og oppfølging i kommunene og DPS-ene, og reduserte sine sengetall betydelig.
Tjenestetilbudene ser ulike ut, og er ulikt organisert i forskjellige kommuner og DPS-er. Behovet for å ha et tilpasset behandlingsopplegg var til stede.
FACT-modellen var et svar på utfordringene man står overfor når det skal gis tjenester til alle innbyggerne i et område med alvorlige psykiske lidelser over lang tid.
FACT-teamene jobber aktivt oppsøkende, og behandling og oppfølging foregår der personen bor og har sitt nettverk.
Gjør tilpasninger
Ifølge Trane bidrar teamene, som en forpliktende samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, til at de i større grad kan jobbe i tråd med modellen og målet om en integrert behandling.
Samtidig gir komplekse og fragmenterte tjenestesystem og rurale kontekster utfordringer for teamene, men i doktorgradsarbeidet sitt har Trane sett en viktig ting.
– De ansatte gjør tilpasninger som øker modellens potensial i denne typen kontekster, skriver hun.
Hvis FACT-team har særlig fokus på rollen som ansvarlig koordinator, samarbeidsaktør og på å være én dør inn til tjenestesystemet, ser det ut til at muligheten for å jobbe i tråd med modellen, og målet om integrert behandling, bedres.
Det samme synes å være tilfelle i rurale regioner hvis teamene for eksempel etableres som interkommunale samarbeid, har færre brukere per ansatt og bruker digitale verktøy er en av konklusjonene i Kristin Tranes avhandling.
Trane er ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, men som stipendiat var hun ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser (NKROP).
Trane har gjennomført doktorgradsarbeidet sitt på ph.d.-programmet Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor (INTOP) ved Høgskolen i Innlandet
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- FACT- team kan bidra til positive endringer i komplekse og fragmenterte tjenestesystem
- Komplekse og fragmenterte tjenestesystem hemmer FACT- modellens fungering
- Rurale kontekster utfordrer FACT- modellens potensial
- FACT modellens potensial kan økes gjennom innovative tilpasninger
- Tilpasninger til komplekse og fragmenterte tjenestesystem kan øke FACT- teams muligheter til å gi integrert behandling.
Kontaktinformasjon:
- Kristin Trane
- Mobil: 91318011
- E-post: kristin.trane@samforsk.no
Her finner du mer informasjon om disputasen til Kristin Trane 24. mai 2023.