Avhandlingen til Rykkja har fått tittelen "Ta'kke sjansen du: Kulturell folkefinansiering som en nødvendig, komplementær, eller substituerende forretningsmodell i de nordiske land og i Spania".
La oss begynne med å forklare noen uttrykk her. Folkefinansiering for eksempel.
– Folkefinansering er en plattformbasert digital finansieringsmetode som har som formål å legge til rette for pengeinnsamling til prosjekter eller oppstart av næringsvirksomhet, skriver stipendiaten til inn.no.
Og da er det kanskje logisk at kulturell folkefinansiering defineres som kunstnere og andre kulturelle jobbskaperes bruk av folkefinansiering som forretningsmodell.
Det er med andre ord de kulturelle og kreative næringene som sektor som har utgjort rammen for avhandlingen.
Basert på en analyse av 7.653 kulturelle folkefinansieringskampanjer forklarer og beskriver Rykkja hvorfor kulturell folkefinansiering velges som forretningsmodell, og hvordan den brukes.
Det gjør han gjennom tre motiver.
– Disse er nødvendighet, det vil si på grunn av mangel på andre alternativer, eller som tillegg til, eller erstatning for andre finansieringskilder, forklarer han.
I tillegg utpekes drivere og barrierer som forklarer variasjon i bruk på geografisk så vel som bransjenivå. Disse knyttes til bakgrunnsfaktorer og kontekstuelle variabler. Eksempler på dette er kjennskap og holdninger til folkefinansiering blant offentlige institusjoner, bruk av insentiver for å oppmuntre til bruk, kurs og utdanningstilbud i tillegg til prosjekters finansieringsbehov og bransjetilhørighet.
Tidligere forskning om folkefinansiering har i hovedsak vært opptatt av kampanjesuksess. Rykkja mener en svakhet ved disse studiene er at de i liten grad er opptatt av forhold som geografi, finansieringsmål eller produksjonspraksis.
Avhandlingen er derfor et betydelig bidrag til litteraturen.
– Det er den fordi den er blant få bidrag som argumenterer for bruk av kampanjedata i tidsrekkeformat og at det tas hensyn til kontekstuelle problemstillinger for å kunne forstå folkefinansiering sitt potensial som tjenesteinnovasjon innen de kulturelle og kreative næringer, forklarer Anders Rykkja.
Anders Rykkja har gjort doktorgradsarbeidet sitt på ph.d.-programmet programmet Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor (INTOP)
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Kulturell folkefinansiering fungerer hovedsakelig som en alternativ finansieringsmekanisme for kulturprosjekter som ikke har tilgang til andre former for finansiering.
- Nøkkeltemaene i forskningen på kulturell folkefinansiering er knyttet til verdiskaping, tilhengermiljøer, kampanjesuksessdrivere, samt positive eller negative erfaringer med bruk av kulturell folkefinansiering.
- I forhold til plattformbruk vil valget av plattformtype (lokal eller internasjonal) variere ut fra hver kampanjes klassifisering i kategorier ut fra omfang (lokal geografisk forankring vs. internasjonal tilpasningsevne) og skala (økonomiske hensyn - produksjon vs. reproduksjon).
- Forskjeller i det institusjonelle rammevilkår forklarer avvik i støtte for virkningen av omfang eller skala i ulike land.
- Effektiv verdiskaping mellom promotører og forbrukere som kampanjestøttespillere avhenger av hvordan deltakelse i verdsettelsesprosesser og merkevareutviklingsstrategier styres.
- Matchfinansiering, dvs. offentlig finansierte forsterkningsordninger, er vellykkede som insentiver for å understøtte bruk av folkefinansiering. Imidlertid er offentlige myndigheter i mange land motvillige til å fullt ut omfavne en rolle som tilretteleggere. Dette kan være en "tapt»-mulighet for offentlig sektor, ettersom analyser av tilskuddsordninger for å fremme bruk av folkefinansiering viser at tilrettelegging og støtte har en positiv effekt.
Her finner du mer informasjon om disputasen til Anders Rykkja 27. november 2023.
Kontaktinformasjon:
Anders Rykkja
Stipendiat
Mobil: +47 480 25 759