Prosjektet til Anne Cathrine Holth handler om samordning i offentlig sektor, og spesielt statsforvalterens samordningsrolle. Politiske vedtak og tiltak utformes gjennom nettverk av offentlige institusjoner, og målet er likeverdig og god tjenesteproduksjon.
– I dette systemet er statsforvalteren i det enkelte fylke gitt en samordningsrolle. I dette forskningsprosjektet er det sett på hvordan statsforvalteren kan forstå og gripe denne rollen, skriver stipendiaten til inn.no.
Holth har gjennomført doktorgradsarbeidet sitt på ph.d.-programmet Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF). Tittelen på avhandlingen hennes er «Samordning for læring»? En studie av Fylkesmannens samordningsrolle.
En rekke nasjonale styringsdokumenter utformet til statsforvalteren inneholder målsettinger og beskrivelser knyttet til samordning. Gjennom dokumentanalyse har Holth sett på hvordan temaet samordning presenteres og hvilke mål, føringer og forventninger som gis fra nasjonalt nivå og til det regionale nivået.
– Gjennom et casestudie har jeg sett på hvordan det kan arbeides med å samordne offentlig sektor på fylkesnivået for å nå de nasjonale målsettingene, forteller hun.
Holth har også sett nærmere på kommunenivået og hvordan Statsforvalterens samordningsrolle gir seg utslag i tjenesteproduksjonen der. Det er med dette trukket linjer fra statlig nasjonal styring og ut til innbyggerne i kommunene.
– Jeg har funnet at statsforvalterens handlingsrom i samordningsrollen ikke har de beste vilkårene for oppnåelse av målsettingen om helhet og sammenheng i politikken. Et annet funn er at institusjonell endring skjedde i ulik grad i forskjellige organisasjoner i offentlig sektor som følge av arbeidet som ligger til grunn for casestudien, skriver Holth.
Holth mener forskningen hennes bør være av interesse for alle deler av offentlig sektor.
– Statsforvalterembetene bør ha nytte av innholdet og resultatene av denne forskningen. Det samme gjelder for departementer og direktorater, sier Anne Cathrine Holth.
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Statsforvalteren styres gjennom ulike styringslogikker og klassisk offentlig styring er den mest fremtredende logikken. Logikken fra New public managemnet er også fremtredende. Logikken bak New public governance gir gode vilkår for samordning, men denne logikken er mindre fremme i styringen av statsforvalteren.
- Statsforvalteren gis lite rom for å bruke kjennskapen til kommunene i sitt arbeid, som følge av styringen ut ifra de nevnte styringslogikkene.
- Sektorisert stat og styringen fra nasjonalt nivå og av statsforvalteren gir lite rom for å håndtere kompleksiteten i utfordringer.
- Institusjonell endring skjedde i fylket (Hedmark) og i en utvalgt kommune i Hedmark. Det skjedde imidlertid ikke institusjonell endring hos Fylkesmannen i Hedmark.
Her finner du mer informasjon om disputasen til Anne Cathrine Holth 12. desember 2023.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- anne.holth@inn.no