I de siste tiårene har barns rett til deltakelse og innflytelse stadig mer kommet på dagsordenen, men altså ikke i samme grad for barn med funksjonshemming.
– Barn med funksjonshemming opplever generelt eksklusjon fra fellesskap, overbeskyttelse fra nære voksne og en mangel på tro på seg selv, noe som kan føre til passivitet og tillært hjelpeløshet gjennom livet, forteller Christina Strandholt Andersen.
Christina har gjennomført doktorgradsarbeidet sitt ved ph.d.-programmet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK).
Avhandlingen hennes undersøker hvordan FNs barnekonvensjon artikkel 12, om barns rett til å uttrykke sin mening og bli hørt, kommer til uttrykk i hverdagen til barn med funksjonshemming.
På bakgrunn av en prosess med en gruppe barn konkluderes det med at barna ønsker å delta og ha innflytelse, forutsatt at de opplever anerkjennelse fra andre og seg selv.
– Barn med funksjonshemming er først og fremst barn på lik linje med andre. Det er opp til voksne rundt dem å legge til rette for at barna har muligheten til å danne og uttrykke sine egne meninger. For det enkelte barn kan dette bety økt deltakelse i fellesskap og økt tro på seg selv, sier Strandholt Andersen, og fortsetter:
– Samtidig kan det skape en mer nyansert forståelse og kunnskap for initiativer og tiltak både i hverdagsbeslutninger og i større politiske og samfunnsmessige sammenhenger.
- Les hele avhandlingen her: Empowerment i børnehøjde?
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Barn med funksjonshemning opplever begrenset deltakelse i beslutningsprosesser i behandlingsforløpet sitt. Likevel uttrykker barna enten tilfredshet med, eller aksept for, kun å delta i mindre beslutninger. Mulige faktorer som kan påvirke barnas opplevelser kan være manglende erfaring med å bli spurt om deres mening eller ønsket om å være normal, der terapeuten betraktes som eksperten for å oppnå dette.
- Barn med funksjonshemning mener at det er viktig å delta og ha innflytelse i hverdagen, gitt at følgende forutsetninger er til stede: opplevelse av trygghet, støtte fra omgivelsene og tro på seg selv. Barna opplever at begrensende faktorer for deltakelse og innflytelse kan være til stede både i deres egen funksjonsnedsettelse og i møte med omgivelsene. Deltakende barn opplever grunnleggende anerkjennelse i familien, mens de utenfor hjemmet opplever å bli behandlet annerledes på grunn av funksjonsnedsettelsen.
- Avhandlingen foreslår en ny teoretisk dynamisk modell for empowerment. Modellen kan brukes som et rammeverk for empowerment-prosesser med barn med funksjonshemning med sikte på å fremme ønsket deltakelse og innflytelse i hverdagen.
- Innenfor barnforskning kan nøye bruk av deltakende metoder over tid bidra til empowerment-prosesser for barn med funksjonshemning. Gjennom gradvis overføring av initiativ og ansvar kan barnets indre styrke og handlekraft bygges opp for å oppnå deltakelse og innflytelse i forskningsprosessene.
Her finner du mer informasjon om disputasen til Christina Strandholt Andersen 19. januar 2024.
Kontaktinformasjon:
Error: https://www.inn.no/finn-en-ansatt/christina-andersen.html?vrtx=vcf does not exist