English version of this page

Ser på estetikken i VR-historiefortelling

For Nadja Lipsyc har et fysisk rollespill stått sentralt når hun har utforsket muligheten for å kombinere VR med verktøy og teknikker fra slike rollespill. 31. mai forsvarer hun sitt kunstneriske utviklingsarbeid.

Portrettbilde av Nadja med hvit t-skjorte med svart skrift mot en hvit vegg med ornamenter

Nadja Lipsyc disputerer 31.05.2024.

Foto: Privat

Nadja Lipsyc har vært tilknyttet ph.d.-programmet FILMART ved Høgskolen i Innlandet. 

I sitt kunstneriske utviklingsprosjekt har hun jobbet med et rollespill kalt "Lone Wolves Stick Together"

Lone Wolves Stick Together er et resultat av samarbeid mellom Lipsyc og studentene fra Filmskolens bachelorstudenter (kull 11) i produksjonsdesign og lyddesign, høstsemesteret 2018. Samarbeidet gikk ut på å bygge seks fysiske miljøer i skolens studio som kunne huse et levende rollespill (LAIV).

– Ved å bruke fysiske opplevelser som et middel til å skape og spillteste virtuelle førstepersonsfortellinger og flerspiller-spill, utforsker «Lone Wolves Stick Together» muligheten for å kombinere VR med verktøy og teknikker fra levende rollespill (LAIV), videospill, film og deltakende fiksjon, skriver hun til inn.no. 

«Lone Wolves Stick Together» er en fortelling som både eksisterer som en fysisk innstallasjon og et VR-prosjekt.

– Jeg har sett på hvordan man kan utnytte hele det kreative potensialet som ligger i digital immersjon, fortsetter hun.

Digital immersjon er når en illusjon eller digital opplevelse, som å bruke VR, omslutter deg og plasserer deg inne i fortellingens verden, og du på en måte glemmer den virkelige verden rundt deg. 

Hennes kunstneriske utviklingsarbeid utforsker interaktiv i historiefortelling i VR (virtuell eller kunstig virkelighet), og er knyttet til utviklingen av dette rollespillet som igjen er inspirert av filmen Stalker (1979) av Andrei Tarkovsky.

– Lone Wolves Stick Together er den første LAIVEN som er fullt utviklet som en frittstående VR-opplevelse, og er et konseptbevis på levedyktigheten og det intuitive ved spillformen, samtidig som den åpner opp for refleksjoner rundt teknologietikk og samskaping, skriver stipendiaten til inn.no.

Her finner du mer informasjon om disputasen til Nadja Lipsyc 31. mai 2024.

Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:

  • Laiv-teknikker (levende rollespill) forvandles flytende og intuitivt til immersive VR-opplevelser.
  • VR-spesifikke workshops og klassiske laiv- og teater-workshops er både tilstrekkelige og nødvendige for å gjøre spillerne i stand til å skape meningsfulle og engasjerende VR-narrativer for flere spillere.
  • Lyden kan legges lagvis for å spille på de mulighetene som VR gir: romlig og miljømessig, lokalt og interaktivt, ambisonisk og karakterspesifikt.
  • En «ritournelle»-struktur der scener i rollespillet veksler med introspektive scener, gjør det mulig å balansere kreativ innsats og kreative innspill. 
  • Enkle og stiliserte digitale verdener og avatarer er tilstrekkelig for å skape en estetisk og immersiv identitet. Mangelen på full kroppssporing kan kompenseres ved hjelp av workshops i forkant av spillingen. Minimalisme kan også være en fordel når det skal skapes inkluderende representasjoner.
  • Verdensbygging, eller «storyworld»-skapelse, gjør det mulig å skape en rekke opplevelser som beriker hverandre samtidig som de tilfredsstiller ulike publikumstyper. Dette er både en kreativ metode og en bærekraftig praksis, når storyworld og hjelpemidlene her blir resirkulert mellom opplevelser og sjangere. I denne forskningen kalles de ulike opplevelsesnivåene swim (narrativ interaktiv fremstilling), float (immersivt interaktivt teater) og dive (fullt levende rollespill).
  • Eksisterende sosiale VR-plattformer som VR Chat kan fungere som settinger uten krav om koding/utvikling for deltakende opplevelser i VR eller som hurtige prototyping-plattformer.
  • Deltakende historiefortelling og kreativ medvirkning presser frem spillerens engasjement i VR. Det er denne følelsen av medvirkning som gjør at deltakerne opplever meningsfulle interaksjoner og valg.
  • Fysisk lek/laiv og VR kan brukes som modell for hverandre, da de er avhengige av lignende muligheter og prinsipper (design for tilstedeværelse, for fullkropps-engasjement, for rom osv.)
  • Horisontal samskaping mellom produksjonsdesign, lyddesign og narrativ design gir en rikere immersiv opplevelse med flere lag enn tradisjonell hierarkisk styring.
  • Digitalisering/tilpasning av design av den fysiske opplevelsen kan også inspirere til det motsatte: av-digitalisering/tilpasning av design av den virtuelle opplevelsen og utforsking av fysisk lek. 

Lenke til det kunstneriske doktorgradsresultatet: "Research as a Journey to an Aesthetic Understanding of Immersion and Participation through VR and roleplaying (LARP)"

Kontaktinformasjon:

Bilde av Nadja Lipsyc
Stipendiat
E-post
nadja.lipsyc@inn.no
Telefon
+47 61 28 80 77

 

Av Ole Martin Ringlund
Publisert 16. mai 2024 13:13 - Sist endret 28. mai 2024 13:52