Hjem-skolesamarbeid foregår i stor grad gjennom digital kommunikasjon i Norge i dag og skolen har et overordnet ansvar for inkludering av flerspråklige foreldre.
Hvilken rolle spiller så språk og digital kommunikasjon for inkludering eller ekskludering i hjem-skolesamarbeidet mellom innvandrere som har norsk som andrespråk og lærere i norsk skole?
Dette er et av hovedspørsmålene HildeThyness har forsøkt å finne et svar på i arbeidet med doktorgraden sin på ph.d.-programmet Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF).
I den artikkelbaserte avhandlingen "Inkludering i foreldre-lærerrelasjoner. En sosiolingvistisk tilnærming til språklige og digitale praksiser i flerspråklige kontekster" har Hilde undersøkt hvordan flerspråklige foreldre og norske lærere kommuniserer digitalt, og hvordan de selv vurderer denne kommunikasjonen.
– Et hovedfunn er at digital kommunikasjon gir gode muligheter for inkludering gjennom måten foreldre og lærere framforhandler likeverdige relasjoner ved å bruke emojier, tegnsetting og strategiske valg av kommunikasjonskanal, skriver Thyness til inn.no.
I tillegg uttrykker lærerne at de er svært opptatt av å ta vare på alle foreldre og at de ser på flerspråklighet som en ressurs.
Men Thyness har også funnet flere utfordringer når det gjelder dette arbeidet.
– En av de mest sentrale utfordringene er at skolene i for liten grad tilpasser språkbruken til foreldrenes språkkompetanse, og at lærerne opplever lite støtte fra skoleledelse- og eier i sitt arbeid med hjemmene, forteller hun.
Studien viser at en visuell framstilling av foreldrenes språklige og digitale praksiser, et mediagram, kan brukes med foreldre og elever for å utfordre lærernes enspråklige ideologier og mangelsyn på flerspråklige foreldre.
Her finner du mer informasjon om disputasen til Hilde Thyness 24. mai 2024.
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Foreldre og lærere framforhandler likeverdige foreldre-lærerrelasjoner gjennom bruk av en rekke semiotiske ressurser ved siden av de språklige.
- På generelt grunnlag er lærerne seg sitt ansvar bevisst når det gjelder inkludering av foreldre og de uttrykker at de ser på flerspråklighet som en ressurs.
- Likevel: norsk er det fremste kommunikasjonsspråket og funnene peker mot at lærere og skoler har en enspråklig ideologi.
- Lærerne erfarer at det er lite oppmerksomhet rundt og støtte fra skoleledelse og skoleeier til sitt arbeid med flerspråklige foreldre.
- Bevisstgjøringstiltak, slik som bruken av visualiseringsverktøyet mediagram, kan være effektivt for å utfordre den enspråklige ideologien og mangelsynet på flerspråklige foreldre som ofte følger med denne ideologien.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- hilde.thyness@inn.no
- Telefon
- +47 62 59 79 37