Melnikova har studert det som skjer i møte mellom migrantfamilier og tre videregående skoler.
På bakgrunn av intervju med lærere, elever og foreldre, samt observasjoner og dokumentanalyse, har hun publisert tre artikler.
– Den første handler om mulighetene som oppstår gjennom skole-hjem-samarbeid for migrantforeldre. Den andre utforsker foreldreroller som anses relevante på videregående. Den tredje tar for seg migrantfamiliers bidrag til elevenes utdanningsvalg, skriver Julia til inn.no.
Studiens deltakere kom til Norge som arbeidsinnvandrere, flyktninger eller asylsøkere.
– Alle elever forteller at familien er involvert i utdanningen som i livet deres ellers. Men ikke alle har opplevd samarbeid eller i det hele tatt foreldrekontakt med den videregående skolen, forteller Melnikova.
Noen skoler inviterer foreldre til medvirkning og etablerer dialog over tid. Likevel viser studien, i likhet med annen forskning, at videregående skoler sjeldent gir rom for alle foreldrenes deltagelse, eller viser interesse for migrantfamilienes erfaringer og kunnskap.
– Skolene anerkjenner helst indirekte og forsiktig foreldreinvolvering som skjer i hjemmet, og funnene fortjener videre faglig diskusjon, mener Julia Melnikova.
Og hun fortsetter:
– Skolenes verdsetting eller mangel på verdsetting av familiers bidrag har betydning for mulighetene til å dra nytte av kulturelt mangfold i elevgruppen. Forelderens involvering har også stor verdi for elevenes prestasjoner, trivsel, tilhørighet og livsvalg, avslutter hun.
Melnikova jobber til daglig på Høgskulen i Volda, men har gjennomført doktorgradsarbeidet sitt på Høgskolen i Innlandet, på ph.d.-programmet Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF).
- Lenke til avhandlingen finner du her: «Norwegian high school encounters migrant families: A case study of parental involvement in three schools.».
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Lærerne i studien foretrekker foreldreinvolvering som skjer hjemme fremfor direkte innblanding i deres akademiske arbeid, noe som gjenspeiles i formene for kontakt og temaene som diskuteres i møter med foreldre.
- Lærerne verdsetter elevers synspunkter og erfaringer, men de er ofte lite kjent med elevenes hjemmesituasjon og familienes kunnskap.
- Migrantforeldre tildeles mer passive roller sammenlignet med ikke-migrant middelklasseforeldre, som framstår som mer aktive i deres møte med skolen.
- Skolene tillegger stor verdi på elevautonomi og avviser foreldrenes direkte innblanding i elevenes valg av videre utdanning eller fag.
- Studien indikerer at migrantforeldre har mindre muligheter for å fremme barnas interesser ved å påvirke skolen, og deres kunnskap og erfaringer undervurderes.
- Funnene inviterer til diskusjon om hvordan skolene kan dra nytte av kulturelt mangfold ved å få tilgang til familienes kunnskap.
Her finner du mer informasjon om disputasen til Julia Melnikova 19. januar 2024.
Kontaktinformasjon Julia Melnikova:
- E-post: julia.melnikova@hivolda.no
- Mobil: 70 07 54 86