English version of this page

Svineembryo og bærekraftig kjøttproduksjon

Hvordan skal man lagre kunstig befruktede egg fra svin best mulig? Dette er et av spørsmålene Linda Marijke Dekker Haug har jobbet med å finne svaret på i doktorgradsarbeidet sitt som hun forsvarer 18. mars.

Selfiebilde av LInda Marijke foran et stort vindu og en stor plante

Linda Marijke Haug disputerer 18.03.2024.

Foto: Privat

I svineavlsindustrien kan overføring av befruktede egg, såkalt embryo-overføring, bidra til mer bærekraftig kjøttproduksjon gjennom raskere framgang i avlsprogrammene, i tillegg til økt biosikkerhet og dyrevelferd.

Men det er en stor utfordring med å få til dette.

Embryo-overføring hos svin er nemlig begrenset av produksjonen og lagringen av disse eggene. Grunnen er at de beste forholdene slike befruktede egg kan vokse utenfor mors liv under, ikke er helt bra for eggene. Svineembryo er nemlig, i motsetning til embryoer fra noen andre dyr, svært sensitive for frysing på grunn av høyt fettinnhold.

– De suboptimale in vitro vekstforholdene påvirker embryoutvikling og kvalitet, skriver Linda Marijke til inn.no, som har utført doktorgradsarbeidet sitt på ph.d.-programmet Anvendt økologi og bioteknologi.

Et mål for denne avhandlingen, som har blitt til i et samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og Norsvin, var å studere lagring av in vitro produserte svineembryo for å oppnå god overlevelse etter transport til besetningen der overføring til hunndyret skal skje.

– Herunder var det et mål å identifisere nye markører som sier noe om kvaliteten på eggceller fra gris, da det er viktig kunnskap for å kunne optimalisere modning av eggcellene og dermed in vitro embryo-produksjonen, forteller Haug. 

Eggceller er i naturlig tilstand omgitt av såkalte kumulus-celler som er essensielle for utvikling og modning av eggcellene.

– Dette studiet undersøkte om aktiviteten til gener i kumulus-celler kan markere kvaliteten til selve eggcellene, og fant fire gener tilknyttet cellers stoffomsetning som potensielle kvalitetsmarkører. Genuttrykk i kumulus-cellene kan samtidig være mer anvendbare markører enn genuttrykk i eggcellene, ifølge forskeren. 

Her finner du mer informasjon om disputasen til Linda Marijke Dekker Haug 18. mars 2024.

Here you'll find more information about Linda Marijke Dekker Haug's public defence on 18 March 2024.

Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:

  • Embryo fra gris kunne lagres tre timer i CO2-fritt medium ved 37 °C uten at kvaliteten ble påvirket.
  • Embryoer som utviklet seg raskere, var mer egnet for lagring enn de som utviklet seg saktere. 
  • Uttrykk av fire gener tilknyttet cellers stoffomsetning (CPT2, BBOX1, G6PD og ALDOA) i kumulus-celler ble identifisert som nye potensielle markører for eggcelle-kvalitet hos svin.
  • Genuttrykk i kumulus-cellene syntes å være mer egnet som markører for eggcelle-kvalitet enn genuttrykk i eggcellene.
  • Kumulus- og eggceller fra svin ser ut til å kunne regulere uttrykk av gener involvert i syntese av L-carnitine, som er viktig for fettmetabolisme. 
  • Kombinert bruk av de to genene ACTB og PFKP ble identifisert som optimal normalisering av genuttrykksdata fra eggceller til svin.
  • Uttrykk av gener i eggcellene tilknyttet epigenetikk, med viktige funksjoner for embryoutvikling, viste potensiale som markører for eggcellekvalitet. 

Read the english version of this article here.

Kontaktinformasjon:

Bilde av Linda Marijke Dekker Haug
ph.d.-stipendiat
E-post
linda.haug@inn.no
Telefon
+47 62 43 07 77


 

Av Ole Martin Ringlund, forskningsformidler
Publisert 4. mars 2024 09:27 - Sist endret 10. apr. 2024 13:31