.jpg)
Noen elever i Norge lærer om den samme hellige teksten i skolen som i trosopplæringen.
– Denne avhandlingen har undersøkt hva lærere i de to arenaene oppfatter som viktig, samt hvordan lærerutdanningsbøker om religionsdidaktikk beskriver det didaktiske arbeidet med religiøse skrifter, skriver Synnøve til inn.no.
Tittelen på avhandlingen til Markeng er "Koranen «her inne» og «der ute»: En kvalitativ undersøkelse av tilnærminger til religiøse skrifter i formell og ikke-formell opplæring".
Hun har gjennomført arbeidet med doktorgraden sin på ph.d.-programmet Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF).
Et hovedfunn er at de intervjuede KRLE- og koranlærerne vektlegger ulike dimensjoner ved Koranen.
– Mens KRLE-lærerne er mest opptatt av hvilket innhold Koranen formidler, er koranlærerne opptatt av å gi elevene ferdigheter og kunnskap til å gjøre nytte av koranresitasjon (opplesning/deklamasjon) når det er relevant, forteller Synnøve Markeng.
KRLE er en forkortelse for faget "Kristendom, religion, livssyn og etikk".
Vektleggingen av religiøse skrifters meningsinnhold finner Markeng også i religionsdidaktiske innføringsbøker. Dette er bøker som formidler det som anses som det viktigste på feltet, og som KRLE-lærere møter i sin lærerutdanning.
Studien viser hvordan kunnskap som formidles i skolefaget er formet av fagtradisjoner og konteksten hvor faget befinner seg.
– Dersom lærerutdanning og KRLE-lærere tar for gitt at tekstens innhold er viktigst, risikerer vi å overse andre praksiser knyttet til religiøse skrifter som også er betydningsfulle i hverdagen til religiøse mennesker, inkludert elevene våre, sier Synnøve Markeng.
Her finner du mer informasjon om disputasen til Synnøve Markeng 31. mai 2024.
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Religiøse skrifter kan brukes på mange måter, men studien finner at både KRLE-lærere og lærerutdanningens innføringsbøker i religionsdidaktikk legger vekt på religiøse skrifters meningsinnhold i det didaktiske arbeidet.
- Disse KRLE-lærerne har ikke tidligere inkludert koranresitasjon i sine timer om Koranen, selv om de vet at det er betydningsfullt for mange muslimer.
- Blant annet inngår koranresitasjon i koranopplæring som noen elever deltar i på sin fritid, men koranlærerne som er intervjuet har ulike måter å tilnærme seg undervisningen på.
- I KRLE ses arbeidet med religiøse skrifter i lys av et «likebehandlingsprinsipp». Det vil si skriftene skal tilnærmes likt, og at samme metoder benyttes uavhengig av hvilket skrift det er snakk om. Det skaper utfordringer i møte med koranresitasjon fordi lærerne er usikre på hvilke uttrykk som er sammenliknbare og hvilke arbeidsmetoder som er relevante.
- Spenningene mellom tilnærmingene lærere kjenner til, og hva de anser som relevant i møte med koranresitasjon, belyser hvordan skolefagets utvikling mot en mer religionsvitenskapelig tilnærming til skrifter stadig formes av den konkrete norske konteksten.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- synnove.markeng@inn.no