En gruppe niendeklassinger og deres lærer står i sentrum for denne avhandlingen. Sommervold har sett nærmere på hvordan lærer og elever nærmer seg bildebøker i ulike litteraturdidaktiske samtalesituasjoner i norskfaget.
Arbeidet omfatter nærstudier av lærerledede klassesamtaler og av gruppesamtaler mellom elevene der læreren ikke deltok.
I avhandlingen argumenterer Sommervold for at innsikt i lesemåter som er i bruk i litteraturlesingsaktivitetene kan gjøre det lettere å få øye på ulike former for litterær kompetanse hos elevene.
Ulike lesemåter dominerer i ulike didaktiske situasjoner
Et av studiens funn er at lesemåtene i de elevstyrte gruppesamtalene på flere måter skiller seg fra lesemåtene i de lærerledede klassesamtalene. Forskjellene skyldes blant annet at ulike litteraturdidaktiske situasjoner åpner for ulike tilnærmingsmåter til bildebøkene, forteller Sommervold.
Samlet viser materialet at et bredt spekter av lesemåter kan bli aktivert i norskfagets litteraturlesingspraksiser.
- Elevgruppenes bildeboklesing handlet først og fremst om å finne sammenheng og mening i fortellingen, det vil si at handlingsorienterte og fortolkende lesemåter dominerte, sier Sommervold.
I de lærerledede samtalene lå vekten i større grad på innlæring av nye fagbegreper og nærstudium av verbale og visuelle virkemidler. Underveis ledet også læreren elevene inn i en mer innholdsorientert utforsking av enkeltoppslag i bildeboka.
I klassesamtalene snakket lærer og elever om bildeboka Skylappjenta av Iram Haq og Endre Skandfer, og i elevstyrte gruppesamtaler leste og diskutere elevene bildeboka Akvarium av Gro Dahle og Svein Nyhus.
Elevene tok selvstendig ansvar i gruppesamtalene
Studien indikerer at det kan ligge et stort potensial i å la ungdomsskoleelever lese og diskutere litterære tekster på egen hånd, etter at de først har fått trent på denne typen lesing og diskusjon under kyndig veiledning av læreren.
- Elevene i studien viste selvstendighet og engasjement i de selvstyrte gruppene, trolig fordi de måtte påta seg et større ansvar for meningsskapingen når læreren ikke deltok i samtalen, forteller Sommervold.
I elevintervjuene som ble gjennomført kom det fram at mange av elevene oppfattet litteraturarbeid som langt mer krevende på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. I ungdomsskolens norskfag opplevde de større forventninger til at de skulle tolke og uttrykke egne meninger om tekstene de leste.
- Et sentralt mål i det nye norskfaget som nå skal settes ut i livet, er at elevene skal utvikle evnen til selvstendig tenkning rundt et bredt utvalg av tekster og sjangre, deriblant de skjønnlitterære tekstene, sier Sommervold.
Hun håper og tror at funnene i forskningsarbeidet vil komme både lærere og elever til gode, og også bidra til videreutvikling av norskfagets litteraturundervisning.
- Forhåpentligvis kan funnene være en støtte for lærere og lærerstudenter som underviser i litteratur. Ved at arbeidet setter søkelyset på lesemåter i litteratursamtaler, konkretiserer det samtidig trekk ved den litterære kompetansen som trenes i norskfaget, sier Sommervold.
Disputasen:
Tove Sommervold forsvarer sitt doktorgradsarbeid ved programmet Profesjonsrettede læringsutdanningsfag ved Høgskolen i Innlandet 26. august 2020. Grunnet smittevernhensyn vil disputasen gjennomføres fysisk med begrenset antall plasser. Du kan også følge disputasen digitalt via Zoom.
Avhandlingens tittel er «Litterære lesemåter i ungdomsskolens litteraturundervisning. En studie av møter mellom ungdomslesere og bildebøker.»
Sted: Auditorium 3, studiested Hamar (fysisk deltakelse krever påmelding)
Prøveforelesning klokken 10.15. Emne er "bildebokens plass i ungdomsskolen- estetiske og litteraturdidaktiske perspektiver.
Disputas fra kl. 12.15.
Disputasleder: Professor Susan Lee Nacey.
Bedømmelseskomiteen består av:
Docent Olle Widhe, Göteborgs universitet (førsteopponent)
Professor emeritus Jon Kristian Smidt, NTNU (andreopponent)
Førsteamanuensis emerita Eva-Marie Syversen HINN (komiteens administrator)
Sommervolds veiledere har vært professor Lise Iversen Kulbrandstad (hovedveileder) og professor Christina Olin-Scheller, Karlstads universitet (medveileder).