Supplerende retningslinjer for ph.d.-programmet Helse og velferd

Retningslinjene baserer seg på og utfyller felles forskrift og retningslinjer ved Høgskolen i Innlandet

Supplernede retningslinjer utfyller:

Forskrift for graden philosopia doctor (ph.d) ved Høgskolen i Innlandet (heretter ph.d.- forskriften), fastsatt av Høgskolestyret 19. desember 2017 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 universiteter og høgskolen (universitets- og høgskoleloven) § 3-3.
Ph.d.-håndbok for vitenskapelige doktorgradsutdanninger ligger digitalt på høgskolens hjemmeside.

Supplerende retningslinjer for ph.d.-programmet Helse og velferd er vedtatt av dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap 22.10.20

Retningslinjene følger ph.d.-forskriftens disposisjon og nummerering, og kun de punktene i ph.d.-forskrift og ph.d.-håndbok hvor det er behov for supplement er inkludert.

Retningslinjene kan revideres med grunnlag i endringer i sentralt regelverk som vist til over, samt føringer fra overordnet myndighet. Endringer i retningslinjene skal behandles i ph.d.-utvalget og vedtas av dekan.

1. Virkeområde

1-1 Retningslinjene omfatter ph.d.-kandidater med opptak på ph.d.-programmet.

3. Ansvar for ph.d.-utdanningen

Retningslinjene utvikles og forvaltes av fakultetets ph.d.-utvalg. Ph.d.-leder har fullmakt fra dekan til å:

Oppnevne medveiledere
Godkjenne emner og kurs avlagt ved annen institusjon
Godkjenne opplæringsdel
Fatte vedtak i hht. forskriften ved enstemmig innstilling om at ph.d.-avhandling er verdig til å forsvares i disputas.
Godkjenne retting av formelle feil i avhandlingen (errataliste)
Behandle søknader om forlengelse av avtaleperioden på ph.d.-programmet.
Behandle ph.d.-kandidatens søknad om å få avhandlingen bedømt.
Fatte vedtak om disputas på bakgrunn av enstemmige komitéinnstillinger
Fatte vedtak om omarbeiding på bakgrunn av bedømmelseskomiteens anbefaling, når anbefalingen er enstemmig. I tilfelle der det anbefales mer enn tre måneder for omarbeiding diskuteres dette i ph.d.-utvalget før endelig vedtak fattes. Ved delt anbefaling, se ph.d.-forskriften §16.
Godkjenne innberetning av bedømmelseskomiteen og fatte vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven (prøveforelesning og disputas) på grunnlag av denne.
Vurdere søknad om forlengelse av ansettelsesperioden eller alternativt reduksjon i pliktarbeidsdelen på grunnlag av korte, gyldige dokumenterte fravær, i den grad det er nødvendig for å fullføre doktorgradsavhandlingen, og innstille for behandling i ansettelsesorgan

5. Opptak

5-1 Vilkår om opptak

5-1(1) Søkere med mastergrad på 90 studiepoengs omfang kan kvalifisere for opptak, dersom de har relevant tilleggsutdanning på ph.d.- eller masternivå på minimum 30 studiepoeng, eller vitenskapelige publikasjoner etter fullført mastergrad eller deltakelse i forskningsprosjekter.

I tillegg skal søker sende inn en anbefaling fra hovedveileder på masteroppgaven og/eller i ph.d.-prosjektet, eventuelt fra forskningsgruppe eller andre relevante fagpersoner som søkeren er tenkt tilknyttet. En slik anbefaling alene utgjør ikke et kriterium for opptak.

I tilfeller der søker ikke oppfyller kravet om vektet gjennomsnitt på karakter B eller bedre i beregningen av utdanning som inngår i mastergraden, kvalifiserer følgende kriterier for opptak.

Karakter B eller bedre på masteroppgaven.
Vitenskapelige publikasjoner etter fullført mastergrad.
Deltagelse i forskningsprosjekter

5-2 Søknad til ph.d.-program

5-2(1) Dersom antall kvalifiserte søkere med godkjent finansieringsplan overstiger antall tilgjengelige studieplasser ved ph.d.-programmet, vil søkerne rangeres etter følgende kriterier:

Ansettelse i stipendiatstilling ved HINN
Prosjektets kvalitet og relevans for ph.d.-programmet
HINNs mulighet for å kunne tilby veiledning

Bruk av medforsker:

Det stilles krav om at medforsker signerer på taushetserklæring. Medforsker må være beskrevet i søknad om opptak til programmet, og må også være beskrevet i ph.d.-kandidatens prosjektbeskrivelse. Her må tenkt oppgavefordeling og samarbeid være beskrevet. Finansiering av medforsker må avklares i hvert enkelt tilfelle.

5-3 Infrastruktur

5-3(1) Ph.d.-kandidater ansatt ved HINN/ på programmet disponerer inntil 120.000 kr i driftsmidler i ph.d.-perioden. For ph.d.-kandidater som ikke gjennomfører hele ph.d.-løpet ved HINN/ på programmet begrenses driftstilskuddet til den prosentvise andelen av utdanningen som tas ved institusjonen.

Ph.d.-kandidatene er selv ansvarlige for å holde oversikt over forbruket av driftsmidler. Driftsmidlene kan kun benyttes til utgifter knyttet til doktorgradsarbeidet, og alle kjøp av varer og tjenester skal gjennomføres i tråd med HINNs økonomireglement og Statens innkjøpsreglement.

5-3(2) Ph.d.-kandidater kan bruke driftsmidler til trykking av ph.d.-avhandlingen utover de eksemplarene fakultetet betaler for. Det er ikke anledning til å bruke driftsmidler til å dekke disputasmiddag.

5-3(4) Det forventes at ph.d.-kandidater på programmet deltar aktivt og regelmessig i forskningsmiljøet. Alle stipendiater skal være knyttet til en forskningsgruppe relevant for eget prosjekt.

5-5 Avtaleperioden

5-5(1) Foruten en sterk begrunnelse skal søknad om forlengelse av opptaksperioden inneholde anslag over antall arbeidstimer og antall veiledningstimer som kreves for å fullføre ph.d.-utdanningen. Vedlagt søknaden skal det også følge detaljert framdriftsplan for perioden det søkes forlengelse for.

5-5(2) Ph.d.-kandidater som får forlenget opptaksperiode skal rapportere om framdrift seks (6) måneder etter vedtak om forlengelse.

7. Veiledning

7-1(1) Hovedveileder bør ha tidligere erfaring som veileder av ph.d.-kandidater. Dersom dette ikke er tilfellet skal minst én av de oppnevnte veilederne ha tidligere erfaring som veileder av ph.d.-kandidater.

En stipendiat skal bare ha en hovedveileder, fortrinnsvis ansatt ved HINN, men timene kan fordeles slik veilederteamet finner mest hensiktsmessig.

Ph.d.-kandidater med ekstern finansiering kan ha ekstern hovedveileder når denne er tilknyttet institusjonen/bedriften som finansierer ph.d.-kandidatens forskerutdanning.

7-1(2) Når en ph.d.-kandidat har ekstern hovedveileder skal det oppnevnes en intern medveileder. Intern medveileder får i disse tilfellene rapporterings- og oppfølgingsansvaret som normal ligger til hovedveileder.

7-1(3) Ph.d.-leder har fullmakt til å oppnevne medveileder(e) (jfr punkt 3. Ansvar for ph.d.- utdanningen)

7-1(4) Når ph.d.-kandidater blir tatt opp på ph.d.-programmet skal de inngå avtale med veilederne om fordeling av veiledningstimer mellom hovedveileder og eventuelle medveiledere. Ved ph.d.-programmet helse og velferd er regelen 240 veiledningstimer til fordeling for hele doktorgradsløpet, inkludert etterarbeid. Veiledningstiden dekker samtaletid med kandidaten, lesing, administrasjon, møtevirksomhet mm. Normalt får medveileder(e) ca. 1/3 av tiden, hovedveileder 2/3. I samråd med hovedveileder og ph.d.-leder kan kandidatene avtale en annen fordeling av veiledningstiden.

7-1(6) Oppstartsmøte. Etter at kandidaten er tatt opp på programmet og har fått oppnevnt veiledere skal ph.d.leder innkalle til et oppstartsmøte. Følgende tema bør drøftes i møtet:

Bruken av veiledningstiden i ph.d.-perioden
Forventninger knyttet til veileder(e)s rolle og funksjon
Forventninger knyttet til kandidatens rolle
Forventninger om ph.d.-kandidatens bearbeiding av utkast
Forventninger knyttet til hvor mange ganger veileder skal lese igjennom teksten fra førsteutkast til ferdig tekst.
Tidspunkt for evaluering underveis av veiledningsforholdet
Tidspunkt for oppfølging og eventuell revisjon av utdannings- og framdriftsplan som ph.d. kandidaten leverte som del av opptakssøknaden til programmet.

7-3(1) Reise- og møtevirksomhet i forbindelse med veiledning bekostes av ph.d.kandidaten. Programmet dekker kun reiseutgifter for eksterne veiledere i forbindelse med midtveisevaluering og disputas.

7-3(2) Ph.d.-kandidater kan bruke egne driftsmidler til å dekke reise og opphold for ekstern(e) medveiledere i forbindelse med øvrige obligatoriske seminar: oppstartsseminar og/eller sluttseminar/sluttlesning.

8. Opplæringsdel

8-1 Formål, innhold og omfang

8-1(1) Den obligatoriske opplæringsdelen bør fullføres i løpet av første studieår.

Ph.d.-kandidaten skal gjennomføre tre obligatoriske milepæler fordelt gjennom studieløpet: i) Oppstartsseminar, ii) Midtveisseminar og iii) Sluttseminar. Seminarene skal gi trening i formidling, og alle inkluderer en evaluering av ph.d.-kandidatens progresjon og arbeidets kvalitet.

Formålet med seminarene er:

å stimulere kandidatene til god fremdrift i skrivingen gjennom å etablere milepæler og derved styrke gjennomføringsevnen.
å gi kandidatene tettere oppfølging underveis i studieløpet, gjennom omfattende og systematisk tilbakemelding på avhandlingsarbeidet på tidspunkt da viktige valg er tatt, men mens det fremdeles er tid til å innarbeide kommentarer og kritikk.
å bidra til at kandidatene får trening i å legge frem materialet for et bredere publikum.
å bidra til at spørsmål om kvalitet og fremdrift blir et kollektivt ansvar forankret i programmets forskningsmiljø.

Rangeringsregelverk for opptak til ph.d.-emner

Dersom antall kvalifiserte søkere til ph.d.-emner overstiger antall tilgjengelige studieplasser, rangeres søkerne etter følgende kriterier:

Ph.d.-kandidater i ph.d.-programmet Helse og velferd
Ph.d.-kandidater fra andre ph.d.-program ved HINN
Ph.d.-kandidater ved andre ph.d.-program, nasjonalt eller internasjonalt
HINN-ansatte som skal bli kvalifisert til førstestilling
Øvrige med relevant mastergrad

Retningslinjer for oppstartsseminar

Oppstartsseminaret arrangeres normalt innen 3 måneder etter opptak på programmet.
Ph.d.-leder foreslår tidspunkt for gjennomføring og opponent. Opponent på oppstartsseminaret er normalt en ph.d.-kandidat på samme program som har gjennomført midtveisevaluering.
Grunnlag for oppstartsseminaret er prosjektbeskrivelse og eventuelt annet presentasjonsmateriale. Tekstene skal oversendes opponent og ph.d.-leder senest en uke før seminaret.
Oppstartsseminaret har en ramme på 60 minutter. Ph.d.-kandidaten skal presentere i 20 minutter, og opponenten 15-20 minutter. Deretter skal det åpnes for spørsmål og debatt mellom ph.d.-kandidaten, opponenten og salen.

Retningslinjer for midtveisseminar og -evaluering (50%)

Midtveisseminaret holdes vanligvis i tredje eller fjerde semester ved treårig ph.d.periode, eller i fjerde eller femte semester i fireårig ph.d.-periode. Ph.d.-leder fastsetter tidspunkt for gjennomføring.
Midtveisseminaret har en ramme på 2 timer (120 minutter) Kandidatens presentasjon er på 45 minutter, 45 minutter settes av til opponentens kommentarer og de siste 30 til kommentarer og spørsmål fra salen.
Grunnlaget for midtveisseminaret er arbeidet ph.d.-kandidaten har utført så langt. Kandidaten skal presentere ph.d.-prosjektet i sin helhet og dets utvikling, men en oversikt over hva som er gjort samt en tidsplan for det resterende arbeidet. Kandidaten skal også redegjøre for hvilke kurs vedkommende har tatt og hva som eventuelt gjenstår av opplæringsdelen. Midtveis i løpet skal normalt 20 studiepoeng av opplæringsdelen være gjennomført, og datainnsamling sluttført. For kandidater som skriver artikkelbaserte avhandlinger forventes det at utkast til minst en artikkel er ferdig. For kandidater som skriver monografier forventes et utkast på minimum 50 sider. Teksten skal oversendes opponent og programmet ved ph.d.-leder og koordinator senest to uker før midtveisseminaret.
Opponenten på midtveisseminaret kan være en intern eller ekstern fagperson med doktorgrad. I tråd med ph.d.-forskriftens §9-2 er det ph.d.-utvalget som fastsetter opponent. Opponentens oppgave er å ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift.
Jfr. ph.d.-forskriftens §9-2 skal det gjennomføres en evaluering midtveis i ph.d.- perioden. Evalueringen gjennomføres i form av en samtale i etterkant av midtveisseminaret, der kandidaten, ph.d.-leder eller dennes stedfortreder, hovedveileder og eventuell medveiledere vurderer doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift basert på kandidatens oversendte materiale og midtveisseminar. Hensikten med samtale er å avdekke om det er noen utfordringer som kan være til hinder for at ph.d.-kandidaten fullfører prosjektet innen ph.d.-perioden. Samtalen skal også bidra til å identifisere tiltak som kan bidra til gjennomføring i henhold til plan. Dersom kandidaten har ekstern hovedveileder kan intern medveileder delta i samtalen istedenfor hovedveileder.
Dersom midtveisevalueringen gir en begrunnet tvil om ph.d.-kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innen ph.d.-kandidatperiodens utløp kan dette danne grunnlag for tvungen avslutning (jfr. ph.d.-forskriften §5-6). Dersom midtveisseminaret og evalueringen ikke gjennomføres innenfor tidsrammene beskrevet i a) kan dette også danne grunnlag for tvungen avslutning.

Retningslinjer for sluttseminar (80%)

Sluttseminar arrangeres når det gjenstår 3-5 måneder av ph.d.-perioden. Ph.d.-leder fastsetter tidspunkt i samråd med ph.d.-kandidat og hovedveileder.
Tilbakemelding til kandidaten skal ha form av et sluttseminar hvor kandidaten legger frem sitt arbeid
Opponent fastsettes av ph.d.-leder.
Sluttseminar har ramme på 150 min (2,5t). Kandidatens presentasjon skal være på 45 minutter og 60 minutter settes av til opponentens kommentarer og diskusjon med kandidaten. Den resterende tiden settes av til kommentarer og spørsmål fra salen.
Opponent kan være en intern eller ekstern fagperson med doktorgrad. Opponentens oppgave er å gi kandidaten en kritisk og konstruktiv vurdering av utkastet til avhandling, samt forslag til hva kandidaten bør gjøre før arbeidet kan leveres.
Grunnlaget for sluttseminaret bør være en oversikt over hele prosjektet samt ferdigstilte og uferdige kapitler/artikler. Totalt bør dette utgjøre minimum 80% av avhandlingens omfang. Alt materiale skal sendes til opponent og ph.d.-programmet ved leder og koordinator senest fire uker før avtalt tilbakemelding.

8-1(3) Presentasjon av paper eller poster

Det forventes at kandidaten har fremlegg/presentasjon på minst en internasjonal konferanse i løpet av ph.d.-perioden, og det kan gis inntil tre studiepoeng i opplæringsdelen for presentasjon av paper eller poster ved forskningskonferanser (Ett studiepoeng for presentasjon av paper ved nasjonale konferanser eller presentasjon av poster på internasjonale konferanser, og to studiepoeng for presentasjon av paper på internasjonale konferanser).

Godkjenning følger samme prosedyre som for eksterne kurs. (se pkt 3 og 8-1(4)). Valgfrie emner og kurs skal anbefales av veileder. Søknad vedlagt kursdokumentasjon sendes ph.d.-leder som i henhold til pkt 3 har fullmakt til å godkjenne innpass av eksterne emner og kurs, samt godkjenne opplæringsdelen.

Deltakelse på stipendiatforum

Det forventes at kandidaten deltar på stipendiatforum regelmessig. Det gis inntil to studiepoeng for deltakelse på 5 stipendiatforum i løpet av to etterfølgende semester. Som del av denne deltakelsen må kandidaten legge fram tekst og være opponent minimum en gang. Godkjenning følger samme prosedyre som for deltakelse av konferanse.

9. Evaluering og rapportering

9-1 Rapportering

9-1(1) Hovedveileder har ansvar for å fylle ut og levere veileders årlige framdriftsrapport til ph.d.-leder og koordinator. Har kandidaten ekstern hovedveiledere er det intern medveileder som har rapporterings- og oppfølgingsansvaret som normalt ligger til hovedveileder (jfr. 7-1(3)). I disse tilfellene har intern medveileder ansvar for å innhente nødvendige opplysninger fra ekstern(e) veileder(e) i forbindelse med oppfølging og rapportering. Dersom det er store avvik i forhold til framdrift diskuteres mulige tiltak i ph.d.- utvalget.

9-1(2) Framdriftsrapportene har til hensikt å avdekke forhold som kan være til hinder for at ph.d.-kandidaten kan fullføre sine prosjekter innen periodens utløp. Ph.d.-leder skal, sammen med ph.d.-kandidaten og hovedveileder forsøke å finne tiltak som kan bidra til gjennomføring i henhold til plan.

9-1(3) Ph.d.-kandidater skal normalt ha en årlig individuell samtale med ph.d.-leder. Tema: gjennomgang av resultater fra fremdriftsrapporteringen.

9-2 Midtveisevaluering

9-2(1) Ved ph.d.-programmet helse og velferd inngår midtveisevalueringen i ph.d.kandidatens obligatoriske midtveisseminar, jfr 8-1(1)

10. Ph.d.-avhandlingen

10-1(1) Krav til avhandling med mindre arbeider

Foruten bestemmelsene som fremgår av lovverk og nasjonale og lokale forskrifter gjelder følgende:

Hovedregel er at avhandlingen skal omfatte minst tre mindre arbeider
De mindre arbeidene skal ha det nivå som kreves for vitenskapelig publisering med fagfellevurdering. Minst en av de mindre arbeidene må være publisert eller antatt for publisering når avhandlingen leveres inn.
Dersom avhandlingen består av artikler, skal ph.d.-kandidaten være førsteforfatter på minimum to artikler.
I tillegg til de mindre arbeidene skal avhandlingen også inneholde en tilleggsdel/kappe der det redegjøres for sammenhengen mellom de mindre arbeidene.

Avvik fra disse retningslinjene skal være faglig begrunnet og godkjent av hovedveileder og ph.d.-leder.

Krav til tilleggsdel/kappe

Kandidaten må være eneforfatter på kappen.
Kappen skal tydeliggjøre sammenhengen i avhandlingen, og sikre at den fremstår som en helhetlig rapportering av utført prosjekt. De ulike problemstillingene og konklusjoner som legges frem i artiklene må derfor ikke bare sammenfattes, men også sammenstilles, slik at den indre sammenhengen mellom dem kommer frem og avhandlingens bidrag til forskningsfelt(et) blir tydelig.
Dersom avhandlingen inneholder publiserte artikler med behov for faglige ajourføringer, skal kappen også inneholde disse slik at avhandlingen som helhet fremstår faglig oppdatert.
Sentrale begreper skal presenteres i kappen mens utdypninger og diskusjoner kan finnes i artiklene.
Kappen bør inneholde nødvendige teoretiske og metodiske vurderinger i avhandlingsarbeidet siden det ofte ikke er plass til dette i artiklene.
Kompleksitet og nyanser i funn skal diskuteres i lys av metodiske, vitenskapsteoretiske og teoretiske problemstillinger.
Kappen bør løfte frem og diskutere etiske forhold ved forskningsarbeidet.
Kappens omfang bør normalt ikke overstige 100 sider. Referanser, tabeller og figurer kommer som et tillegg til dette. Kappen bør inneholde følgende komponenter:
- Innledning
- Tidligere forskning
- Teoretisk rammeverk
- Metodologi
- Korte sammendrag av hver artikkel
- Diskusjon vii. Konklusjon
- Referanseliste.
- Eventuelle vedlegg, så som intervjuguider og spørreskjemaer. Vedleggene settes inn bakerst i avhandlingen, etter artiklene i fulltekst.

10-1(2) Krav til monografi

En avhandling skrevet som monografi skal normalt ha et omfang på minimum 200 sider, referanselisten ikke inkludert.

13-1 Innlevering av avhandling

Ph.d.-avhandlinger skal normalt bli testet i HINNs plagiatkontrollprogram (Ephorus og/eller Urkund) før innlevering. Dette gjelder først og fremst monografier og de upubliserte delene av artikkelbasert avhandling.

15. Bedømmelseskomiteens arbeid

15-2(2) Omarbeiding av innlevert avhandling

Frist for mindre omarbeiding av avhandlingen skal normalt ikke være lengre enn 3 arbeidsmåneder. Det tillates ikke lengre frist enn maksimalt 5 arbeidsmåneder for omarbeiding av avhandlingen.

16. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Jfr. punkt 3 over: Ved enstemmig innstilling er ph.d.-leder delegert fullmakt til å fatte vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares i disputas.

20. Godkjenning av doktorgradsprøve

Jfr. punkt 3 over: Ved enstemmig innstilling er ph.d.-leder delegert fullmakt om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

Sist endret 6. juni 2024 15:24