Joda, det snakkes fortsatt varmt om Lillehammer 1994 rundt i verden, ifølge OL-forsker Svein Erik Nordhagen.
– Både innen forskning og i den internasjonale idrettsverdenen trekkes dette fram som et meget vellykket arrangement, spesielt med tanke på etterbruken av anleggene og annen infrastruktur. Lillehammer er helt klart sett på som et viktig arrangement i OL-historien.
Nordhagen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer og er tilknyttet Lillehammer olympiske og paralympiske studiesenter (LOSC), et nettverk av 20 forskere fra blant annet Høgskolen i Innlandet, Norges Olympiske Museum, Norges Idrettshøgskole, Nord universitet og flere utenlandske universiteter.
Arv, eller «legacy», har blitt en stadig viktigere del av å arrangere et OL eller andre større arrangementer, forteller Nordhagen. Hvilken arv arrangementet etterlater for vertsbyene er blitt viktigere også for Den internasjonale olympiske komiteen (IOC) når de utpeker arrangører. Alle søkere må legge fram et skreddersydd konsept for hvordan lekene kan bli en katalysator for bærekraftig utvikling.
Har blitt en idrettsmetropol
Så, hva er det Lillehammer-regionen har fått til bedre enn mange andre OL-arrangører?
– En viktig konsekvens av Lillehammer-OL er at byen og regionen er vertskap for et stort antall større og mindre idrettsarrangementer hvert år, som innebærer en høy arrangementskompetanse. Regionen har også blitt et senter for eliteidrett. Mange utøvere kommer hit på treningssamlinger eller flytter hit for å satse på idrett. Det finnes gode muligheter til å kombinere idrett med utdanning, enten ved NTG eller Høgskolen i Innlandet.
Nordhagen skrev selv sin doktorgrad om Ungdoms-OL 2016, som i all hovedsak ble holdt i de gamle anleggene fra 1994.
Frykten for at de dyre, nye anleggene skulle stå tomme og ubrukte etter lekene, er gjort til skamme. Det er høy aktivitet med trening og konkurranser i alle anleggene som ble bygget. Slik er det ikke alle steder det har vært olympiske leker.
Turister og hytter
Det har også vært konsekvenser for reiselivet, men kanskje ikke slik som forventet.
– Forventningene om at det skulle komme mange hotellturister til Lillehammer-regionen etter OL, slo ikke helt til. Men det ble isteden stor hytteutbygging og et stort antall deltidsinnbyggere. OL fikk altså en annen effekt på reiselivet enn ventet.
Nordhagen sier forskerne fra LOSC inviteres til konferanser og deltar i internasjonale forskernettverk hvor de bidrar med forskning og erfaringer fra Norge og Lillehammer.
- Se videoen "Arven etter OL på Lillehammer 1994":
Hva hadde byen vært uten?
Lillehammer ble valgt som norsk søkerby blant annet for å få økonomisk utvikling i en del av landet som levde i skyggen av oljeutbyggingen. Hvordan ville utviklingen i Lillehammer og Innlandet ha vært uten arrangementet?
– Det er et interessant spørsmål som det er vanskelig å gi noe godt svar på. Man kunne i så fall sammenlignet utviklingen i Lillehammer-regionen med andre norske regioner med lignende utgangspunkt. Uten et OL ville Lillehammer-regionen likevel vært et attraktivt sted for idrett, kultur og reiseliv, men ikke i samme skala som i dag.
Så, mener OL-forskeren det er verdt å markere 30-årsjubileet, bare fem år etter en ganske storstilt markering av 25-årsjubileet?
– OL er en viktig del av Lillehammers og Norges historie, og kommer ikke til å bli glemt. Slik sett er det kanskje ikke så viktig, men det er interessant inn i en diskusjon om en eventuell ny norsk OL-søknad. IOC har forandret søknadskriteriene og vi må lage et konsept som inkluderer flere regioner. I et slikt konsept kommer Lillehammer garantert til å være en av arrangørbyene, kanskje den viktigste, sier Svein Erik Nordhagen.
Kontakt:
- E-post
- svein.erik.nordhagen@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 84 72
- E-post
- jon.helge.lesjo@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 83 30