Barskogen og dyrene som lever der er under press. Et press som vil øke i takt med klimaendringene i årene som kommer.
1.oktober startet et fireårig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. I spissen for det hele står professor Barbara Zimmermann på Evenstad.
– Endringene i barskogen har aldri skjedd raskere, og forholdene er nye og ukjente fra tidligere. Prosjektet skal se på hvordan barskogen kan forvaltes på en bærekraftig måte på lang sikt. Det gjelder å finne løsninger for hele systemet, fra artsmangfoldet til utnyttelse av skogens ressurser, forteller Zimmermann.
Samarbeid på tvers
Interessene er mange i barskogen - skogeiere, jegere, vindkraftutbyggere, bær- og sopplukkere, beitebrukere, naturvernere og friluftslivsinteresser - alle har de noe de skulle ha sagt når det gjelder barskogens fremtid.
Dette vil stå sentralt i forskningsprosjektet.
– Først skal vi kartlegge de forskjellige aktørenes ønsker og interesser. Vi skal også kartlegge hvordan ståa er i dag, sier Barbara Zimmermann.
Og når professoren på Evenstad sier vi, så er det mange hun sikter til.
Prosjektet er nemlig et tverrfaglig samarbeid mellom både viltforskere, samfunnsforskere, skogforskere og andre fagfolk. I tillegg til forskere fra Evenstad er både Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og det anerkjente østerrikske analyseinstituttet International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) med.
Og ikke minst - interessegrupper som blant annet Norskog, Glommen Mjøsen Skog, Naturvernforbundet, Norges sopp- og nyttevekstforening og DNT er knyttet til prosjektet.
Skogbrukets kursinstitutt (SKOGKURS) inntar en viktig rolle i prosjektets formidling av resultater.
Globale problemstillinger
Prosjektet skal altså se på hvordan klimaendringer kommer til å påvirke denne type skog i Skandinavia. Og det vi gjør med barskogen vår er sterkt avhengig av hva som skjer globalt. Alt henger i hop.
– Hva som gjøres et sted langt utenfor Norge, har faktisk en påvirkning på barskogen hos oss, forteller Zimmermann.
– Hvorfor er det viktig å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt?
– Det er kjempeviktig! Klimaet endrer seg så raskt at det er på høy tid å se fremover, se på hva som skjer og se på hvordan vi kan ivareta de ulike interessene og mangfoldet som er i barskogen med alle de endringene som kommer.
Sammen med tropisk regnskog er barskogen veldig viktig når det gjelder CO2-lagring.
Vil være nyttig for mange
Det er ikke bare en kartlegging som er målet for forskerne. Her skal det også komme forslag til løsninger på utfordringene man står overfor.
Det er her IIASA kommer inn i bildet – de er nemlig ledende på store systemanalyser.
– IIASA klarer å lage svære, komplekse modeller der man tar inn masse forskjellige faktorer. Ut i andre enden kommer forskjellige løsningsforslag på hvordan man kan forvalte skogressursene fremover i lys av de forskjellige klimascenariene man ser nå, forteller Barbara Zimmermann.
Målgruppa for forskningsprosjektet er forvaltningen og politikere, men også grunneierforeninger og andre interesseorganisasjoner.
– Hva kan det dere kommer fram til brukes til?
– Vi kommer til å lage et brukervennlig verktøy der man kan legge inn ulike forutsetninger og mål. Der kan du for eksempel legge inn en eiendom eller et større område og se hva som vil skje under forskjellige klimascenarier, sier prosjektlederen for det hele, professor Barbara Zimmermann.
