Forsker: – Vi må ta grep

Ikke før har pandemien sluppet det verste taket før verden står midt i en blodig krig på det europeiske kontinent med verdens største atommakt i førersetet. 

Pandemien avslørte store mangler i beredskapen. Noen som husker munnbind-mangelen våren 2020? 

– Til tross for at en verdensomspennende pandemi var innenfor det vi kaller et sannsynlig scenario, var vi dårlig forberedt, sier førsteamanuensis Bjørn Tallak Bakken ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring på Rena. 

Bakken er ekspert på beredskap og samfunnssikkerhet og har doktorgrad om beslutningstaking i kriser, noe som også har vært en fellesnevner for forskningen hans.

I en rapport fra 2019 der Direktoratet for samfunnsberedskap (DSB) vurderte ulike scenarioer, alt fra naturkatastrofer til atomulykker, skriver de at det er størst risiko for nettopp en pandemi – en hendelse med høy sannsynlighet og store konsekvenser. 

Fjerne – og ikke så fjerne – scenarioer

De politiske ekspertene kaller det som nå skjer i Ukraina et veiskille i internasjonal politikk. Vladimir Putins Russland har invadert et annet land på brutalt vis. Hans retorikk og hans avgjørelse om å sette atomvåpen-styrkene i «kampberedskap» har gjort den internasjonale spenningen enda høyere. 

Hvor står vi nå, i et kriseberedskapsperspektiv? 

– Det som for kort tid siden var fjerne scenarioer, er ikke det lenger. Sannsynligheten for atomnedfall, for digitale og til og med militære angrep på Norge har økt, sier Bakken.

Han mener nordmenn i altfor liten grad er forberedt på kriser. 

– Jeg vil stille spørsmål ved om nordmenn er forberedt på for eksempel at vi får radioaktivt nedfall fra et kjernekraftverk eller kjernefysiske våpen. Folk ser på det som så fjernt, hvorfor skal vi bry oss? Nå kan det faktisk skje, og da må vi agere deretter. 

Ola og Kari må preppe 

Forskeren mener myndighetene må komme på banen og minne sivilbefolkningen på hvordan hver enkelt av oss kan forberede oss. Han nevner kjente «preppe-tiltak» som å tappe vann på kanner, bygge opp et lager av hermetikkmat, brensel og nødvendige medisiner. 

Han sier vi må tenke gjennom og lage en plan for hva vi gjør hvis strøm og vann blir borte, og hvor vi kan dra om vi må forlate hjemmene våre. Hvem vet i dag hvor man finner nærmeste tilfluktsrom – som gir en god nok beskyttelse?

– Vi må ta nytt grep nå. Beredskap handler om å være forberedt på de verst tenkelige scenarioer som er innenfor en rimelig sannsynlighet. 

Han viser også til medieoppslag om at apotekene allerede er utsolgt for jod etter at krigen i Ukraina startet. Jodtabletter kan være viktig for å gi beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker. 

– Vi, og mange med oss, ble tatt litt på senga med pandemien. Nå står vi igjen i en situasjon der det er behov for å mobilisere beredskapen i sivilbefolkningen, sier Bjørn Tallak Bakken, forsker på samfunnssikkerhet og beredskap ved Høgskolen i Innlandet. 

Kontaktinfo: 

-> Se flere artikler om Ukraina-konflikten