Dette skrev vi om på forskning.no i 2022

Å drive med formidling av forskning er en kjerneaktivitet ved norske høgskoler og universiteter. 

Og HINN sine forskere har vist seg sitt samfunnsansvar bevisst også i 2022. Behovet for å forklare hva som skjer rundt oss og bidra med kunnskap har kanskje vært viktigere enn på lenge.

En av kanalene vi kan gjøre dette i er Norges største nettsted for forskningsnyheter, nemlig forskning.no. 

• Les mer: Dette er forskning.no

Krigen påvirker oss

Vi har lagt bak oss et spesielt år. Da Russland angrep Ukraina i februar, ble hverdagen vår snudd på hodet. 

Situasjonen i Europa og verden har også preget forskningsformidlingen fra HINN i 2022.

Krigen i Ukraina åpnet opp et behov for kunnskap. Hva skjer? Hvorfor skjedde dette? Hvorfor går strømprisene opp på grunn av krigen? Hvordan kan vi ta imot alle flyktningene fra det krigsherjede landet på best mulig måte?

Disse spørsmålene førte til at vi blant annet skrev saken «En god start betyr mye».  

Den saken var en såkalt visuell bildesak som vi publiserte på vår egen, nye nettside inn.no. Der har vi nemlig fått muligheten til å formidle forskning gjennom bilder og litt tekst. Forskning.no lagde sin egen versjon av den på sin forside.

Det er ikke så mange som driver med dette på andre høgskoler og universiteter, så denne saken vakte litt oppmerksomhet. Blant annet ble vi invitert til å fortelle om denne måte å formidle forskning på under årets Forskningskommunikasjonsdager i Oslo i november.

Situasjonen og konsekvensene av krigen i Ukraina har også ført til flere andre saker på forskning.no. 

Saker som «Internasjonal politikk: Kan det noen gang bli som før?», «Hvordan kan vi best mulig møte de ukrainske flyktningbarna i skolen?» og «En aktiv energipolitikk er nødvendig nå» er alle eksempler på dette.

I tillegg til sakene vi har fått publisert på forskning.no har flere av forskerne våre som Marianne Riddervold, Ole Gunnar Austvik, Mass Soldal Lund, Gjermund Forfang Rongved, Vebjørn Horsfjord og flere andre vært aktive, og bidratt i nasjonale medier for å forstå det som skjer.

Rasismeforskning ga formidlingspris

Den saken som vakte mest oppmerksomhet fra oss på forskning.no i 2022 var nok presentasjonen av Christopher Bratts forskning på rasisme i Europa. 

Bratt er førsteamanuensis i psykologi og har forsket på europeeres holdninger til, og fordommer mot, mennesker med annen hudfarge og kultur. 

• Les hele artikkelen på forskning.no om rasismeforskningen her

Saken forskningsformidler Erlend Moe skrev til forskning.no falt enkelte tungt for brystet. 

Are Søberg, kjent som «Sløseriombudsmannen», gikk hardt mot forskningen og artikkelen i et innlegg på Facebook. 

Men en som gikk enda lenger var stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Marius A. Nilsen. Han truet rett og slett høgskolen i kommentarfeltet til Sløseriombudsmannen:

«Høgskolen i Innlandet er også notert ned på listen over områder vi kan kutte vesentlig med midler til i budsjett når vi kommer i regjeringen. Deriblant stillingen som forskningsformidler kan tydeligvis kuttes tvert, da formidlingen ikke er presentasjon av forskerens resultater, men derimot egne aktivistiske tanker. Dette eller andre aktivistiske forsøk på å fremstille Norge som et rasistisk høl, når det beviselig er milevis fra sannheten, skal ikke staten finansiere!»

En som sto støtt midt oppe i denne stormen var forskeren selv. Christopher Bratt var til stede i alle kanaler/sosiale medier og diskuterte og forklarte. 

Og – høgskolen ved Erlend Moe fikk full støtte fra ansvarlig redaktør i forskning.no og pris for arbeidet under forskning.no sin jubileumsfest i høst.

Fikk forskersnøballen til å rulle 

At det kan lønne seg å formidle forskning til flere enn fagfeller og kollegaer i gangen, hadde vi mange eksempler på i fjor.

Et av de tydeligste var forskningen til Ragnhild Bjørnsen. Doktorgraden hennes om hvordan barndommen til diplomatbarn arter seg, fikk mye oppmerksomhet.

Vi skrev en sak til forskning.no, hun ble invitert til Utenriksdepartementet for å dele kunnskapen sin med de ansatte der før NRK brettet temaet ut i beste sendetid på Lørdagsrevyen. 

Og da ble det fart i snøballen. Mange tok kontakt med Ragnhild og det har blant annet resultert i et nytt forskningsprosjekt der hun skal studere barn og unge på Svalbard.

Et annet eksempel fra året som gikk var saken om at humor er viktigere enn man har trodd for å få til gode teamarbeid i bedrifter og organisasjoner. Dette har kommet frem i forskningen til Victoria Batt-Rawden.

Reportasjen på forskning.no ble raskt plukket opp av blant annet avisen GD, P4 og NRK. Det førte til spørsmål om deltakelse på konferanser og hun ble spurt av en organisasjon som jobber med ledelse og arbeidsliv om hun kunne lage et lederverktøy for humor.

Et siste eksempel er forskningen rundt norsk kvinnefotball som førsteamanuensis, og selv tidligere toppdommer i fotball, Bente Ovedie Skogvang, har gjort. Hun sitter i disse dager og skriver på det som skal bli en bok om kvinnefotballhistorien fra 1919 til i dag.

Det var interessant for NRK1 og de mange direktesendingene de hadde under fjorårets fotball-EM for kvinner i England. Bente sa ja til å stille i studio og dele av kunnskapen sin.

Hun har i ettertid blitt kontaktet av folk over hele landet med spørsmål om å dele mer om forskningsfeltet sitt.

Mye mus eller ikke?

Tilbake til spørsmålet helt i starten her. I en reportasje til forskning.no i starten av mai spurte vi nemlig den nyslåtte doktoren Magne Neby om det kom til å bli mye eller lite mus i 2022. 

Musesykluser har blitt forsket på i 100 år, og Magne Nebys doktorgradsarbeid var et av de siste i rekken som ga oss ny kunnskap om dette fenomenet. 

Etter et mildt press fra undertegnede fikk vi Magne til å tippe følgende: "Ut ifra høgskolen sine data kan det se ut som det kommer til å bli lite mus i våre områder i 2022."

– Så hva ble fasiten når vi kikker tilbake på fjoråret, Magne?

– Jeg tok noen forbehold i den forrige saken, det var kanskje kjedelig, men det var nok riktig når jeg ser hvordan året har gått. Det ble et år med store lokale variasjoner i smågnagerbestandene der visse områder hadde godt med mus hele sommeren, mens andre hadde lite, kan Neby fortelle til inn.no. 

Disse sakene nådde forskning.no i 2022:

• – Avisene er med på å øke rovdyrkonflikten
• Før Henrik Wergeland ble jødenes fremste talsmann, var han antisemitt
• Hudfargen som begrensing?
• Er du klar for insekt-taco?
• Humor kan gjøre det bedre å jobbe sammen
• – En aktiv energipolitikk er nødvendig nå
• Forskere oppfordrer reiselivet: – Ikke se på delingsøkonomi som en trussel
• Er nordmenn de mest rasistiske i Europa?
• Skriver historien om norsk kvinnefotball
• – Bør bli rutine for helsepersonell å spørre om seksuelle overgrep
• Blir det lite eller mye mus i år?
• Er hyttebygging redningen for distriktene?
• Internasjonal politikk: Kan det noen gang bli som før?
• Flukten fra Ukraina: En god start betyr mye
• Hvordan kan vi best møte de ukrainske flyktningbarna i skolen?
• Hvorfor er vi så opptatt av barnestjerner?
• Dette skjer med idrettsutøvere i høyden
• Hvem gjorde mest hjemme under pandemien?
• Fylkene bør bli større – ikke mindre
• Har du blitt lurt av falske nyheter?
• Trøbbel for velferdsteknologi i eldreomsorgen
• Barn av diplomater har mange utfordringer

I tillegg til rene nyhetssaker på hovedsiden til forskning.no, har flere miljøer og enkeltforskere hos oss vært representert på nettstedet i løpet av året. Det har de vært i form av kronikker "på trykk" på Forskersonen eller blogginnlegg.