Til tross for generell økt kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk i samfunnet, frykter eldre skeive negative konsekvenser i møte med helse- og omsorgstjenester. Dermed tør de ikke åpne seg. Helse- og omsorgspersonell frykter på sin side å trå feil – og tør ikke ta initiativ til eller følge opp denne samtalen.
– Dermed blir det en vond spiral. Det er gjerne i de mest sårbare periodene av livet at vi møter helse- og omsorgspersonell, enten som pasient eller pårørende. Da er det ekstra viktig å bli sett og anerkjent for den man er, sier Janne Christine Haugnes Bromseth.
Ikke på pensum
Hun er forsker ved Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet, og har i mange år vært opptatt av og studert eldre skeives livsløpserfaringer. Nå har hun nylig avsluttet et Nordisk råd-finansiert prosjekt som kartlegger eldre LGBTI (lesbian, gay, bisexual, trans og intersex)- personers erfaring med helse- og omsorgstjenester i Norden, og kunnskap om kjønn og seksualitet i helse- og sosialfaglig utdanning og profesjonsutøving i Norden.
– Livsløpsperspektivet til skeive eldre er nesten ikke å finne i kursplaner eller pensum, slår Bromseth fast.
Mer kunnskap nå enn for 10 år siden
Tilbake i 2013 oppsummerte hun og en svensk samarbeidspartner den nordiske forskningen på feltet for første gang.
– Da var det veldig lite å finne, sier Bromseth.
Den nye kartleggingen viser at mye har skjedd siden sist – både på politisk nivå og i forskningen.
– Internasjonalt er det mye forskning på dette, og det er mer satsning på forskning på skeives levekår i de andre nordiske landene enn i Norge, forteller Bromseth.
I dette prosjektet, som er gjennomført i samarbeid med NIKK, har Bromseth sett på hvilket kunnskapsperspektiv som finnes i helsefagutdanningene.
– Det gis ikke tilstrekkelig kunnskap om minoriteter sine livsløpserfaringer i for eksempel sykepleie-, vernepleie- og ergoterapiutdanninger, forteller Bromseth.
I tillegg til litteratursøk, har de gjennomført intervjuer med fagansvarlige og folk som jobber med etterutdanninger og kompetanseheving.
Les mer om forskningen her ”Han gick in i garderoben igen”
Lovfestet kunnskap
Forskeren understreker at nye retningslinjer for alle helse- og sosialfaglige utdanninger (RETHOS), har tredd i kraft.
– Her er det nedfelt et læringsmål som handler om å gi helsepersonell kunnskap, slik at de kan jobbe for å fremme likeverdige helsetjenester i tråd med Likestillings- og diskrimineringsloven, som jo også omfatter kjønnsuttrykk og seksuell orientering, sier Bromseth.
Det er altså lovfestet at dette er nødvendig kunnskap. Og det gjelder ikke mindre eldre voksne.
– Først og fremst håper jeg prosjektet er med på å løfte fram dette, sier Bromseth som tidligere i juni fikk presentere rapporten både for Bufdir og Helsedirektoratet.
For våre livsløpserfaringer påvirker aldringsvilkårene.
– Mange eldre skeive har i stor grad levd et liv uten å få verken rettigheter eller anerkjennelse for den man er på en positiv måte over lang tid, forteller forskeren som gjennom tidligere prosjekter har hørt en lang rekke historier om dette.
– Mange har vært redde for å miste jobben, miste omsorgen for barna eller bli fratatt kontakten med barnebarna dersom man kommer ut. De har hele livet levd for å beskytte seg mot fare og negative konsekvenser, sier hun og understreker at det i dette tydelige mønsteret også er et stort mangfold. Mange har i løpet av livet også hatt relasjoner og arenaer der de har vært trygge – særlig skeive miljø har vært viktige.
Stress som setter spor
– Men dette minoritetsstresset setter spor. Det er en langt større andel i denne gruppen som sliter med psykisks helseplager, og det er flere suicidale. Og når man velger å ikke være åpen for å beskytte seg mot negative konsekvenser, mister man også mulighet til å få positiv bekreftelse på den man er fra omgivelsene. Det er ekstra viktig i sårbare situasjoner, som når en selv eller partneren får behov for langsiktig og nær kontakt med institusjoner og behandlingstilbud, sier hun.
Bromseth har i løpet av sine mange samtaler med eldre skeive også hørt historier om at partnere av samme kjønn ikke blir behandlet som nærmeste pårørende, men som luft.
– Å få en bekreftelse som par, kan også være veldig viktig i slike situasjoner. Og de fleste ønsker å åpne seg, men det krever trygge rammer. I stedet havner man i en vond spiral, der den ene parten ikke tør åpne seg, og den andre ikke tør spørre.
Frykten for å trå feil
Et av formålene i Nordisk råd-prosjektet, var å undersøke de kravene som finnes i rammeplanen for helsefagutdanningene. Men det nytter ikke bare å si at «alle har krav til likeverdig helsehjelp», hvis det ikke skjer praksis.
For retningslinjer er én ting. Mennesker er noe annet. Det ikke er vond vilje hos helse- og omsorgspersonell som hindrer dem i å legge til rette for en trygg og imøtekommende dialog.
Det som hindrer dem, er frykten for å trå feil.
– Forskningen viser at helsepersonell ikke tør å tematisere det som har med seksualitet å gjøre, de er redde for å trå feil, og å støte noen. Det de er aller mest redd for, er å anta at en heterofil person er skeiv, sier Bromseth.
Skal undersøke undervisningen
Det neste spørsmålet forskeren nå ønsker å bidra til å få svar på, er naturligvis: Hva kan vi gjøre med det? Hva skal til for at også eldre skeive får likeverdig helsehjelp?
– Det krever kunnskap om et mangfold av ulike livsløpserfaringer og forutsetninger, mener forskeren.
Nå er hun snart i gang med et nytt prosjekt ledet av Universitetet i Tromsø, hvor hun skal undersøke nærmere hva det faktisk blir undervist i, og ikke.
– Det er en tett kamp om hva som skal inn på pensum og hva som får plass i undervisningen. Det er mange grunner til at ting blir valgt bort, eller ikke tatt inn. Nå skal jeg grave litt dypere i det, sier Bromseth.
Planen er at dette prosjektet skal munne ut i en ressursside som kan bidra til at helsepersonell gjennom opplæringen blir bedre rustet til å møte eldre skeive på en trygg måte.
Janne Christine Bromseth mener det egentlig ikke bør være vanskelig i det hele tatt når man først har fått kunnskap.
– Det handler om å være litt modig og fremoverlent, tørre å ta initiativ og stille åpne spørsmål. Det er alltid den profesjonelle partens ansvar å ta det første steget. Og om man trår litt feil, er det ikke så farlig.
Les mer
Kontakt
- E-post
- janne.bromseth@inn.no