Du er sikkert luta lei av å bli tuta øra full av tips til hvordan du ikke skal legge på deg. Eller hva du ikke bør spise. Eller hvordan du bør trene for å holde vekta.
Rundt jul kan det virke som om tipsene kommer tett som hagl.
Men det er ikke til å stikke under en stol at vi står foran en høytid med noen matretter som inneholder LITT mer av ting vi ikke bør få i oss FOR mye av. Noen av de vanligste julemiddagene våre gir deg flere kalorier enn du trenger i løpet av et helt døgn.
Vi utfordret noen forskere til å være løsningsorienterte rundt dette temaet. Vi fikk til og med en svært lettende og positiv oppfordring fra dem på slutten!
Fett nok
Men før vi kommer dit – la oss begynne med litt grunnleggende kunnskap.
For å gi oss enkle forklaringer på nokså avanserte ting om kroppen tar vi kontakt med Ole Petter Hjelle. Han er lege, hjerneforsker og førsteamanuensis på Høgskolen i Innlandet – kjent for mange som «Treningslegen».
– Hva er en kalori, egentlig?
– Kalorier er energi som er lagret i mat, og som blir tilgjengelig for kroppen når vi spiser maten, forklarer Hjelle.
Fett er det næringsstoffet som inneholder mest kalorier. Har man et fett kosthold øker sannsynligheten for at man får i seg mer kalorier enn det kroppen har bruk for.
– En utfordring er at julematen, generelt sett, er relativt fettrik og derfor inneholder mye kalorier. I den grad det er et problem, så tilfører vi kroppen i overkant mye energi i jula. Når vi får i oss flere kalorier enn vi forbrenner, så øker vekten, sier Hjelle.
Det har vi vel alle kjent på etter jula i større eller mindre grad. Kanskje mest i større grad.
I tillegg til at vi ikke klarer å forbrenne nok av det vi tar inn, kan den fettrike jula ha en enda mer alvorlig side.
– Mye av fettet vi får i oss er også av den mettede eller usunne typen, som blant annet øker risikoen for hjerte-karsykdom ved at kolesterolet vårt økes, forteller Hjelle.
- Les også: Trener seg i form ved hjelp av HINN
For en fet meny!
Ikke la oss gå rundt julegrøten – de to mest populære og vanlige julemiddagene i de norske hjem er ribbe og pinnekjøtt.
Med alt tilbehør får du i deg opp mot 1700 kalorier hvis du har en av disse rettene på juletallerkenen.
Legger du til juleøl, akevitt og dessert så begynner det å svinge.
En drøy porsjon multekrem gir 412 kalorier, mens en god porsjon riskrem gir 564 kalorier. Bare å regne ut totalen.
Hjelle nevnte forbrenning litt oppe i her – altså det at kroppen din bruker det du spiser og drikker til å produsere energi.
I tillegg til å ha Hjelle i sine rekker, har Høgskolen i Innlandet også et av landets fremste fagmiljøer når det gjelder trening. Trening som er effektiv for å komme i form, trening som funker når du er gammel, har kols, akkurat har operert, om du er utrent eller blodtrent. Eller hvis du vil forbrenne ting.
Førsteamanuensis Håvard Hamarsland leder forskergruppen TrainOme som rett og slett jobber med å se på helseeffekter av trening.
Han samlet sine beste menn rundt seg. Forskerne fikk nemlig et vanskelig oppdrag som skulle løses litt sånn løs-i-snippen-aktig.
Det er ikke idrettsforskere, eller andre forskere for den sakens skyld, vant med. De er vant med det motsatte. Nøyaktighet, etterprøvbarhet og resultater som kan gås etter i sømmene.
Men de stilte sporty opp, tok oppfordringen om å være i det kreative hjørnet og gjøre så godt de kunne.
Beskjeden var: Bruk deres solide faglige kunnskap og kom opp med noen forslag til aktiviteter som kan hjelpe oss over julekneika.
- Les også: Verdens beste sykkelforsker
Fem timer rundt juletreet eller sex…
Dette er hva de kom opp med – delt forsker-forbilledlig inn i en førfase og en etterfase.
Forebygging før julemiddagen:
- Vaske golv, bære ved, pynte tre, osv. Helst lenge, med høy intensitet, ofte.
- Senke temperaturen i huset. Her holder det ikke å hutre litt, vi må ned til skjelve/hakke tenner-nivå for å øke energiforbruket nevneverdig.
- Trene styrketrening regelmessig i lang periode i forkant av julaften. Økt muskelmasse vil øke kroppens hvileenergiomsetning (og du kan ta deg en medisterkake ekstra sammenlignet med fjorårets julefeiring).
- Fem timer rask gange rundt juletreet kan være nok til å forbrenne de mest energirike julemiddagene. Helst i ytre ring (dersom dere er mange), for der er tempoet størst.
- Dytt elbilen i to kilometer så er energien fra middagen svidd vekk (forutsatt at du har elbil på størrelse med eGolf).
- Hvis du klarer å koble deg til juletreet på en eller annen måte, så inneholder ribbemiddagen nok energi til å lyse opp treet i rundt 200 timer, forutsatt at du har en litt beskjeden LED-belysning med god energieffektivitet.
- Eventuelt kan du trene deg opp til å bli i topp form (burde antagelig begynne litt tidligere enn på selve julekvelden i så tilfelle), for da øker potensialet for rask energiforbrenning drastisk. Filippo Ganna, en av verdens beste syklister, kan sette seg på ergometersykkelen i stua og sykle med en belastning på sykkelen på 500W nokså lenge. Da vil han komme i energibalanse igjen etter en heftig julemiddag på under 40 minutter.
- Hvis alt annet mislykkes, kan kveldens siste utvei være sex. Men dette kan også være svært krevende, da aktivitetsformen gir overraskende lite uttelling. Etter ribbe- eller pinnekjøttmiddagen tar det for en mann mer enn 6,5 timer med kontinuerlig sex, og for en kvinne over 9 timer før man er «i balanse» igjen.
Viktig å kose seg!
Ble du litt sliten av disse rådene – at du må drive på i timevis med ting du ikke har lyst til? Det kommer en trøst om et par setninger.
Vi skal bare først si at mange jo spiser for eksempel kalkun eller torsk som julemiddag.
Kalkun med mandelpoteter, waldorfsalat, ovnsbakte grønnsaker, stuffing og fløtesaus gir deg påfyll av 775 kalorier. Torsk med mandelpoteter, gulrøtter og eggesmør enda mindre – nemlig 615 kalorier. Halvparten hvis du dropper smøret.
Og for syns skyld – siden noen hevdet for mange år siden at 200.000 nordmenn spiste Grandis en eller annen gang på julaften, kan vi nevne at den inneholder 1250 kalorier. En del mindre enn både ribbe og pinnekjøtt.
Men det er jo tross alt jul – kan vi få noen støttende ord fra forskerne våre?
– I et folkehelseperspektiv – hva er din juleoppfordring til oss, Ole Petter Hjelle?
– Kos deg! Matglede er viktig for helsa og selv i et sunt kosthold er det rom for utskeielser.
– Hva med dere idrettsforskere?
– Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår, men det du spiser mellom nyttår og jul som har betydning for om du går opp i vekt eller ikke!
Kontaktinformasjon
- E-post
- ole.hjelle@inn.no
- Telefon
- +47 62 51 76 45
- E-post
- havard.hamarsland@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 82 57