Store utbygginger og tap av beiteland gir ei tradisjonsrik næring store utfordringer med å ha nok mat til dyra sine.
Samtidig er vintrene mer ustabile. Mildvær og regn etterfulgt av frost skaper flere lag med is i snølaget som hindrer reinen i å grave seg ned til maten de trenger.
– Dette er forhold som synes å forekomme i økende grad og som reindriftsutøvere må finne praktiske løsninger på, som å starte med fôring. HINN vil være med på å skape en kunnskapsbase som følger utviklingen i næringa, forteller professor, Morten Tryland.
I 2021 fikk forskningsprosjektet han leder 12 millioner kroner for å gjøre nettopp dette i årene frem til 2025.
– Det er viktig at konsekvenser av fôring undersøkes og dokumenteres, sier Tryland.
Samisk reindrift berøres
Når det blir vanskelig å finne mat for reinen, tyr mange reineiere til fôring av dyrene sine. Fôring er i utgangspunktet bra for dyra hvis de mangler tilgang på nok og egnet mat, og fôring har berget mange reinsdyr.
Men fôring har også en del mulige negative effekter.
– Det gjør reineieren mer avhengig inntjening for å kjøpe inn det som trengs til fôringen. Det driver reindrifta vekk fra den tradisjonelle måten å holde rein på, basert på naturressurser og beiter, til oppdrett og husdyrhold, sier Morten Tryland.
– Dette vil påvirke tradisjoner og kulturelle sider av den samiske reindrifta, fortsetter han.
Noe annet som kan skje ved fôring er utvikling av sjukdommer.
– Ved fôring samles dyra gjerne på faste plasser, noe som både fører til tettere kontakt mellom dyr og oppkonsentrering av avføring og slikt som kan føre til økt smittepress for parasitter, bakterier og virus, forteller Tryland.
En av de som bidrar til forskningen er Frode Utsi i Tana. Han har stilt seg selv og reinflokken sin til disposisjon til prosjektet.
– Dette er veldig spennende forskning. Her kan vi få svar på ting vi har lurt på, og få innspill til om vi gjør ting riktig, forteller Utsi.
- Les mer om prosjektet: Dyrevelferd, atferd, helse og bærekraft – effekten av fôring på reinsdyr og reindrift
Blir tatt godt imot
Halvveis inn i forskningsprosjektet er Tryland og gjengen godt i gang med arbeidet sitt.
To ph.d.-studenter og en postdoktor er ansatt. Tre reineiere/reinflokker er hanket inn til prosjektet som holder til i Tana, Mo i Rana og på Røros.
I disse flokkene skal det etter planen tas prøver fra dyra for å undersøke for ulike parasitter og infeksjoner i form av bakterier og virus.
Til sammen skal 30 simlekalver i hver flokk bli utstyrt med GPS-halsbånd, og disse skal følges tett i tida fremover.
– Vi har samarbeidet med disse reindriftsutøverne over mange år. De er genuint opptatt av ny kunnskap og samarbeid med forskere, og er veldig imøtekommende for de problemstillingene vi har etablert, i samarbeid med næringa.
Og det får vi bekrefter når vi ringer til en av de som altså stiller seg selv, sin reindrift og sine reinsdyr til disposisjon for forskerne, nemlig Frode Utsi.
60-åringen har drevet med reindrift hele sitt liv og tilbringer 365 dager i året sammen med flokken sin. Han har merket godt at utbyggingen i området hans har endret tilværelsen.
– Selvfølgelig! Det er en stor trussel med all utbyggingen av beiteområdene våre. Det går utover reinen vår, sier Utsi.
Blant annet har det kommet en vindpark i området hans, og Utsi er veldig interessert i hva målingene med GPS vil vise etter hvert om hvor dyrene beveger seg i forhold til disse installasjonene.
Reineieren har tro på at forskningen til Morten Tryland kan komme til nytte.
– Spesielt når det gjelder sykdommer vil vi få en større forståelse for hvordan reinen påvirkes og hva vi kan gjøre med det, avslutter Utsi.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- morten.tryland@inn.no