.png)
Behovet for å forklare hva som skjer rundt oss har ikke blitt mindre i 2023. Snarere tvert imot.
For andre året på rad har vi fått en krig å forholde oss til.
– Jeg kjenner på en … jeg blir veldig beveget av det. Jeg synes det er veldig skummelt. Jeg synes det er en veldig ubehagelig tid. Jeg har et ønske om å spille inn pod om situasjonen vi står i, men kanskje jeg ikke tør? spurte professor Nina F. Grünfeld seg i oktober.
Dokumentarfilmskaperen, samfunnsdebattanten og skaperen av «Akk oy Vey – Jødepodden» hadde lyst til å dele tankene sine om det som skjedde i Midtøsten med andre. Men det satt langt inne. Hun var blitt engstelig for konsekvensene av å si noe.
Det er ikke så ofte det skjer med forskere på Høgskolen i Innlandet. Det skjedde altså i år.
Skaper følelser
Og Grünfeld var heller ikke den eneste. En annen som ble personlig berørt av det som skjedde var Nadim Khoury på institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier.
Statsviteren og filosofen på HINN er palestiner og oppvokst i Betlehem. Han var i Jerusalem da de første meldingene om Hamas sitt angrep på Israel kom.
Hans første reaksjon denne lørdagsmorgenen var frykt. Frykt for akkurat det som nå skjer i Gaza.
– Noen ganger utfolder historien seg så raskt at du ikke har mulighet til å forstå. Jeg var, og er, i en slags tilstand av sjokk. Dette er sammensatt og komplisert og reiser store moralske problemstillinger, fortalte Nadim i en sak på forskning.no i starten av november.
Mye av forskningen på høgskolen i 2023 har vekket sterke følelser og stort engasjement.
Et av de temaene handlet om norsk skole.
Norsk skole skal gi alle like muligheter, men nå viste forskning fra professor Thomas Nordahl og pedagogikkmiljøet på Hamar at forskjellene i skoleprestasjoner mellom elever med ulik sosial bakgrunn økte gjennom hele grunnskolen.
Dette var det mange rundt om i landet som hadde sterke meninger om.
- Les hele saken her: Skulen skaper større forskjellar mellom elevar
Ei annen som har jobbet med temaer som vekker sterke følelser er Emily Bergersen.
I doktorgraden sin så hun nærmere på hvordan det er å bo sammen med en forelder med livstruende kreft.
En av konklusjonene var at dette ikke er noe vi skal ta lett på, og at unge pårørende ønsker seg mer oppfølging fra helsepersonell.
.png)
Dokumentarer om forskning
Kommunikasjonsavdelingen på Høgskolen i Innlandet har halvannet årsverk satt av til å drive med forskningsformidling. Det gjør vi på mange måter, men i år prøvde vi noe nytt.
Vi er heldige som har noen fotografer på høgskolen med masse erfaring med lange videoformater – fra både NRK og film – nemlig Ole-André Lagmandokk og Lars Bjarne Mythen.
Sammen med disse to koblet vi oss på to forskningsprosjekter mens de pågikk, og fikk dokumentert dem ordentlig.
Det ene handlet om bjørn. Vi ble med ei gruppe med forskere ut i de svenske skoger. Gruppa har i mange år forsket på bjørnens dvale. Her fikk vi være tett på øyeblikket da bjørnene ble dratt ut av hiet og tatt prøver av.
Et av de store spørsmålene forskerne vil ha svar på er: Hvordan kan bjørnen legge seg i vinterdvale i inntil sju måneder og komme ut like frisk?
Se hele dokumentaren her:
Det andre prosjektet var et samarbeid Høgskolen i Innlandet inngikk med eliteserieklubben i fotball, HamKam.
Målet var å finne ut hva slags styrketrening fotballspillere bør drive med for å bli raskere til beins.
Vi fulgte 40 fotballspillere gjennom testing og trening, og vi fulgte forskerne i arbeidet med å analysere dataene de fikk inn.
Vi fikk også være flue på veggen da de presenterte resultatene for HamKam-ledelsen.
Se hele dokumentaren her:
OG – vi må jo også nevne at vi fikk en litt artig og uventa bonus etter at bjørnefilmen ble kjent.
Det ble nemlig også en barneforestilling av dette her!
Energisenteret i Hunderfossen eventyrpark inviterte oss til samarbeid og vi gjorde ting vi ikke har gjort før - vi skrev en tekst for barn fra 5 til 12 år om jakten på bjørnens hemmeligheter – med bearbeida videoklipp fra dokumentaren.
50 forestillinger ble framført av senterets formidlere i sommer – der kulissene var et romskip hvor vi spilte på parallellen mellom å ligge i hi og ligge i et romskip, og at bjørneforskningen kanskje kan bidra til å få mennesket til Mars.
(Foto: Ole Martin Ringlund/HINN)
- Les også: Dette er forskning.no
Tilfredse lærere og verdens beste
Mye av forskningen som har blitt formidlet ut til det brede lag av befolkningen i år, er av slaget positive nyheter som gir gode grunner til mange tomler opp.
Vi kan nevne raskt noen av dem:
I mars publiserte vi en sak om at, hold deg fast (!), lærere er tilfredse med jobben sin! Vi møtte lærer Halvor som satte ord på hvorfor han trivdes med å være lærer på skolen han jobbet på i Ringsaker.
I strømmen av negativ omtale av lærertilværelsen var det mange som syntes denne forskningen var et lysglimt når det gjelder et svært viktig yrke.
(Foto: Sverre Galgum/HINN)
I oktober ble vi hvisket i øret at professor Bent Rønnestad hadde nådd toppen av pallen innen sykkelforskning i verden.
I konkurranse med 19.000 andre som forsker på dette temaet hadde det amerikanske rangeringsnettstedet Expertscape rett og slett kåret Bent til nummer en blant de skarpe hodene som driver med sykkelforskning på denne planeten.
Bare å gratulere!
.png)
Ellers så fikk en professor emeritus på Høgskolen i Innlandet oss til å trekke på smilebåndene i år.
Reidulf G. Watten hadde nemlig funnet ut at 47 av kommunene i Norge har kommunevåpen som kan se ut som noe annet enn det de skulle fremstille. Som nakne damer eller hoder med hjelm på.
Reidulf sa det vel egentlig godt selv da han ble spurt om han hadde kost seg med å forske på dette:
– Jeg har humret og ledd mye, og jeg har tenkt – jøss – så mye fantasi det er ute og går her. Det er mange gode våpen, og mye god visuell kunst jeg har sett igjennom!
.png)
Vi kunne fortsatt lenge med å fortelle om gode forskningsnyheter fra Høgskolen i Innlandet i 2023, men nevner til slutt:
Filmskolen hadde sine to første disputaser på flunkende nytt ph.d.-program i år. Hurra!
Førsteamanuensis i sosialpsykologi, Maria Olsson, ble som en av to unge forskere i Norge valgt ut som prosjektleder i programmet "Young CAS" ved Det Norske Vitenskapsakademi. Hurra!
Hun laget en tegneserie! Hurra!
Trosset redsel og delte kunnskap
Dette var altså noe av det vi har formidlet ut i år. Noen nevnt, mange glemt.
Men vi skal avslutte der vi startet – nemlig med Nina F. Grünfeld.
Nina var redd. Det hun ville snakke om er et tema med svært skarpe fronter, og med enormt sterke følelser involvert. Hun visste ikke om hun turte å lage pod. Eller stille opp i en sak til inn.no og forskning.no.
Til slutt bestemte hun seg for å gjøre det. OG – da det første skrittet var tatt, har hun fortsatt å dele sitt kunnskapsrike syn og perspektiver på det som skjer i Israel og på Gaza.
Hun har spilt inn tre episoder om Gaza-krigen i sin egen podkast «Jødepodden» og har stilt opp flere steder i etterkant av saken på inn.no:
Her i denne lenken kan du lese alle sakene vi hadde på forskning.no i 2023.