GRENSEVILT har over fire år arbeidet med å få fram ny kunnskap for en forbedret, grenseoverskridende flerartsforvaltning av elg, ulv og jerv i Indre Skandinavia.
Prosjektet er et samarbeid mellom Norge og Sverige og har vært ledet av forskere fra Høgskolen i Innlandet og fra Sveriges lantbruksuniversitet.
– I GRENSEVILT har vi bygget opp et nettverk av aktører fra Norge og Sverige som kan jobbe videre ut ifra den nye kunnskapen som har kommet fram i prosjektet, sier professor Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet.
Hun har ledet prosjektet sammen med Camilla Wikenros ved Sveriges lantbruksuniversitet SLU.
- Alle fagrapportene kan du laste ned eller lese her!
Elgens påvirkning på skogen: to ulike bilder av virkeligheten
Norge og Sverige deler en felles grense på over 1600 km. Den er ikke noe hinder for viltet. Likevel preges viltets forvaltning av administrative barrierer.
Slik er det også for elgbestanden i nordre Finnskogen – mens man på svensk side reduserer elgbestanden for å få bukt med beiteskadene, ser man på elgens beitepress på norsk side som liten nok til å kunne øke bestanden.
Om vinteren samler elgen seg i snøfattige områder, noe som fører til økt beitetrykk på furu i ungskog.
En beitetakst gjennomført med norsk og svensk metodikk ga veldig motstridende resultat: Den norske metoden konkluderte med at beitetrykket var lite. Den svenske metoden tegnet et bilde av et skogbruk i alvorlig krise.
– Det gjør at den felles elgbestanden i grenseregionen forvaltes ulikt mellom de to landene, sier Barbara Zimmermann.
Og hun fortsetter.
– I Norge ønsker man å spare på dyrene, og i Sverige legger man opp til en sterk reduksjon av elgbestanden. Fordi elgen trekker mellom Norge og Sverige, påvirker nabolandets forvaltning elgbestanden i uønsket retning, både for Norge og Sverige.
Grensekryssende elgtrekk
GRENSEVILT har utstyrt elg med GPS-halsbånd for å kartlegge deres vandringer.
Merkingen foregikk i nordre Finnskog på begge sider av grensen.
– Mer enn halvparten av GPS-elgene brukte atskilte vinter- og sommerområder, og bare en tredjedel brukte det samme området vinter og sommer. Først når snøen hopet seg opp i de nordlige delene av studieområdet, forlot trekkelgen sommerområdet, forteller forskerne.
Så snart det ble bart, var elgen igjen på trekk fra de mer snøfattige områdene lenger sør til høyereliggende områder lenger nord.
Avstanden i luftlinje mellom sommer- og vinterområder var i snitt 52 km for okser og 19 km for kyr.
På vandringen krysset de fleste elgene riksgrensen, og de var innom flere elgjaktområder i løpet av året.
Norsk og svensk viltforvaltning før og nå
En viktig forutsetning for grenseoverskridende forvaltning er å kjenne hverandres måte å forvalte viltet på.
GRENSEVILT har utarbeidet en tidslinje som viser viktige begivenheter og lover for norsk og svensk forvaltning tilbake i tid. Tidslinjen er interaktiv og byr på mye historisk interessant informasjon.
– Den historiske utviklingen hjelper å forstå likheter og ulikheter i dagens forvaltning, sier Ane Eriksen ved Høgskolen i Innlandet.
– Vi har også sammenstilt en brosjyre som gjør det mulig å sammenligne norsk og svensk forvaltning på ett blikk. Den viser hvilke myndigheter som er ansvarlige for ulike forvaltningsoppgaver, og hvordan elgforvaltningen er delt inn i regioner og elgjaktområder, fortsetter hun.
Ulvens påvirkning på elg og elgjakt
GRENSEVILT studerte også ulvens uttak av elg og fant at de enkelte ulveflokkene tok mindre elg enn det som ble funnet i tidligere studier.
– Fordi ulverevirene er blitt mindre og ligger tettere sammen enn før, er likevel ulvens totale uttak sammenlignbart med de tidligere studiene, sier Håkan Sand ved Sveriges lantbruksuniversitet.
– Men vi ser også at ulvene tok en større andel voksne dyr og litt mindre kalver enn i våre tidligere studier. Det kan påvirke elgens bestandsvekst i større grad.
– I svenske og norske elgforvaltningsområder reguleres elgjakten etter forekomst av ulv, sier Camilla Wikenros ved Sveriges lantbruksuniversitet.
– Likevel er det ikke bare ulv alene som forklarer hvorfor noen områder har høyt eller lavt jaktuttak. For eksempel påvirker også tettheten av bjørn og andelen ungskog i jaktområdet den årlige fellingen av elg.
Jerven i barskogen
Jerven har kommet tilbake til barskogen.
– Vi har studert jervens økologi ved å GPS-merke individer og overvåke reproduksjonen, sier Malin Aronsson ved Sveriges lantbruksuniversitet.
Jervens leveområder var omtrent like store her som beskrevet for jerv i fjellet. Derimot var maten annerledes.
– Jerven livnærte seg i all hovedsak av slakteavfall etter jakt. Vi fant også mindre byttedyr som jerven trolig hadde drept selv, mest av alt storfugl og andre fuglearter, sier Aronsson.
Nyfødte elgkalver inngikk også i dietten på forsommeren, men bare noen få ble muligens tatt av jerv. De fleste tispene fikk valper i de årene de var merket, og valpene hadde god overlevelse.
Det tyder på at jerven finner nok mat og kommer til å fortsette rekoloniseringen av barskogområdene.
Jerv i samspill med andre arter
For å studere samspillet mellom jerv, ulv og andre mindre rovdyr har GRENSEVILT overvåket slakterester fra elgjakt og ulvedrept elg med viltkamera.
Reven var hyppigst å se på bildene, men var også den av artene som brukte mest tid til årvåkenhet.
Ulven var hyppigere å se på ulvedrept elg enn jerven, men på slakteavfall var det ingen forskjell i besøksfrekvens mellom jerv og ulv.
Ingenting i denne studien peker mot at jerven som åtseleter kommer til å påvirke ulvens uttak av elg, sier Camilla Wikenros ved Sveriges lantbruksuniversitet.
– GRENSEVILT har vært en lærerik og nyttig reise for forvaltning og forskning, og ikke minst for studenter fra hele verden som har tatt del i prosjektet. Vi er derfor ekstra glade for at vi har fortsatt støtte fra Interreg Sverige-Norge og Innlandet Fylkeskommunen for oppfølgingsprosjektet GRENSEVILT 2, sier prosjektlederne Barbara Zimmermann (HINN) og Camilla Wikenros (SLU).
Kontaktpersoner:
- Barbara Zimmermann: barbara.zimmermann@inn.no. Mobil: +47 473 15 130
- Ane Eriksen: ane.eriksen@inn.no. Mobil: +47 970 24 779
Fakta: Finansiering, kommunikasjon og nettverk
- GRENSEVILT var finansiert av Interreg Sverige-Norge, Innlandet Fylkeskommunen, FORMAS og Naturvårdsverket.
- I løpet av de fire år holdt forskerne blant annet 198 foredrag til allmennheten, forvaltningen, interesseorganisasjoner, studenter og forskere nasjonalt og internasjonalt.
- Prosjektet har en hjemmeside, Youtube-kanal og en Facebook side der man finner filmer, animeringer og innslag fra media.
- Prosjektet har også opprettet et grenseoverskridende nettverk av norske og svenske representanter fra forvaltningen, grunneiere, skogbruk, landbruk, jakt og vern.
- Fra svensk side deltok länsstyrelsene i Värmland og Dalarna, Finnskogens älgförvaltningsområde, Jägareförbundet Värmland, Lantbrukarnas Riksförbund LRF, Stora Enso, Svenska Jägareförbundet, Svenska Rovdjursföreningen, og WWF Sverige.
- Fra norsk side deltok Statsforvalteren i Innlandet, Nordre Finnskog Elgregion, Glommen Mjøsen Skog, NORSKOG, Statskog, Landbrukskontoret for Våler og Åsnes kommuner, Norges og Hedmark Jeger- og Fiskerforbundet og WWF Norge.
Alle fagrapportene kan du laste ned eller lese her!